Med internasjonal erfaring skal Tora Margrethe Eide nå utvikle muligheter i vår region.

Tekst: Hilde Øygarden  foto: Grethe Nygaard/privat

Regionen ønsker at flere 27-åringer skal flytte hjem etter endte studier utenbys og utenlands. Tora, snart 27, gjør akkurat det. Hun er nyansatt som mulighetsutvikler i Haugaland Vekst og selv om hun begynte i jobben i slutten av mai, har hun allerede rukket å kjøpe seg leilighet og ordne med bil, og ser lyst på både jobben og fremtiden. 

Utadvendt, blid, trygg og driftig. Det er ord som beskriver Tora godt. Foreldrene, som begge er lærere, har alltid oppmuntret henne til å ta egne valg, og til å reise ut. 

– De oppfordret meg til å reise ut, oppleve andre steder, og det har jeg gjort, smiler hun. 

– Det er viktig å komme seg ut litt, og det er kjekt at de har hatt en så fin innstilling. 

Etter videregående fristet det med et friår. Derfor søkte Tora på stillingen som ‘ettåring’ på KFUK-hjemmet i London.

– Som ettåring er du med på å drive KFUK-hjemmet, samtidig som man deltar i ledertreningsprogrammet deres. Vi tok imot gjester – i hovedsak studenter og unge som arbeider i London, samt turister og grupper på tur til London. I tillegg lagde vi mat, gjorde rent og drev med miljøskapende arbeid, forteller hun. 

– Det var helt fantastisk! Tenk å være 18 år og bo og jobbe i London. Ikke trengte jeg å øve til eksamener, og det var ingen plikter utenom å jobbe i et helt år, helt herlig!, sier hun entusiastisk. 

Tora med foreldrene Gunnar og Margrethe. De har alltid oppmuntret Tora til å ta egne valg, og til å reise ut.

Fra London til Trondheim – og så til Stavanger

Tora lengtet til Norge etter London-året. Hun vurderte flere studier, men valget falt til slutt på Europa-studier i Trondheim.  

– Dette studiet ga mange muligheter i etterkant og åpnet mange dører, forklarer hun. 

Deretter vendte hun nesen mot 

Deretter vendte hun nesen mot Stavanger for å ta en internasjonal mastergrad i Energi, miljø og samfunn. I løpet av denne toårsperioden var hun også på utveksling i München i et halvt år. 

Tøft halvår med høye krav

– Undervisningen i München var på engelsk, heldigvis, for jeg snakker ikke tysk. Det var et kjekt og interessant, men akademisk krevende halvår. Det er en helt annen kultur på universitetet der. De hadde høye forventninger til deg i hver eneste forelesning. 

– Høye krav og tettpakket løp, og veldig lærerikt, men utdanningsinstitusjonene her hjemme er nok å foretrekke i forhold til at de har mer “rom” og forståelse for andre fag, innleveringer og fritid, sier Tora. 

Tora fant jobben i Brussel både spennende, lærerik og travel (foto: Grethe Nygaard).

Tre dager etter

Kun tre dager etter Tora hadde levert masteroppgaven om det grønne skiftet i maritim sektor satte hun kursen mot Brussel for å ta fatt på stillingen som trainee ved Stavangerregionens Europakontor, Rogaland sitt kontor i Brussel. Her jobbes det strategisk og på bestilling, både for og med medlemmene, som består av offentlig sektor, næringsliv og akademia. 

– Det er 25 medlemmer, 16 kommuner, Rogaland fylkeskommune, Haugaland Kraft, Lyse, Stavangerregionen Havn, Høgskulen på Vestlandet, Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger, Norce og Nordic Edge. Alle disse er representert i Brussel gjennom europakontoret, forklarer Tora.

Sammen med medlemmene er det definert 5 strategiske innsatsområder. Grønn omstilling og digitalisering har overordnet fokus. 

– Jobben i Brussel var både spennende, lærerik – og travel; Man måtte ha fokus på de europeiske institusjonene, samtidig som medlemskontakt var viktig. I Brussel handler mye om å bygge nettverk, og vi sier med litt ironisk undertone at «In Brussels we don’t work – we network». Klisjé, men til en viss grad er det sannhet i det. Det gjaldt å snakke med alle og holde seg oppdatert på lovforslag og initiativ fra Kommisjonen og Parlamentet. Det er mye å lese, og det er umulig å komme gjennom alt. Man lærer seg raskt å skumme og lese de store linjene. 

– Jeg er glad for erfaringen fra Brussel. Jeg har hatt på Rogalandsbriller og tilegnet meg god kunnskap om hva som skjer her hjemme. Dessuten har jeg fått mange gode kontakter, sier hun.

Tora med kollegaene ved Stavangerregionens Europakontor. Her avbildet i Stavanger.

Brussel og pandemi

For de som mener det var strengt under pandemien her hjemme, så er det ingenting sammenlignet med hvordan det var i Brussel.

– Vi hadde portforbud mellom kl. 22 og 06 i nesten 8 måneder i strekk. Alle butikker var stengt, utenom matbutikker, apoteker og sjokoladebutikker. Ja, sjokoladebutikker ble faktisk ansett som essensielle, det er litt spesielt, ler hun. Hun var veldig glad for å bo i kollektiv med 6 andre fra Norden i denne tiden. 

– Vi bodde i et forfallent hus midt i byen, og var innelåst sammen i ganske mange måneder. Men jeg hadde det helt fantastisk, gløder Tora. 

– Egentlig var jeg ferdig med å bo i kollektiv, men det var veldig kjekt å bo sammen med så mange under pandemien. Jeg er jo ganske sosial av meg, smiler hun. Den siste tiden bodde hun med en god kamerat. 

– Han var den første jeg møtte i Brussel, og den siste jeg så før jeg flyttet hjem. Vi bodde begge i kollektivet først, men flyttet så inn i en fin leilighet noen hundre meter unna. Han er dansk statsborger, men vokste opp i England, og jobber for Europakommisjonen. Jeg kommer til å savne ham.

Koordinerte ikke Europa

Det siste drøye året i Brussel var Tora ansatt som EU-koordinator. Dette var en midlertidig stilling som kontoret oppbemannet med. 

– Det har hendt at jeg har fått spørsmål om hva jobben gikk ut på, om jeg koordinerte Europa. Det har jeg ikke gjort, altså, ler hun godt. 

– Jeg har jobbet med energi og klima, og det er det EU har størst fokus på nå. Selv om det var en midlertidig stilling, så hadde jeg hatt mulighet til å få være der noen år fremover. Planen var jo ikke at jeg skulle hjem nå, men så dukket stillingsutlysningen hos Haugaland Vekst opp, og den var så fristende at jeg bare måtte søke! Jeg ble veldig glad da jeg fikk jobben, sier hun. Tora er bestemt på at når hun først skulle hjem, så skulle hun hjem til Haugesund. 

– Nei, jeg kunne ikke havnet andre steder enn Haugesund. Jeg har jobbet tett med mange i Stavanger, og kunne sikkert fått en kul jobb der, men det er ikke naturlig for meg å bo der når Haugesund er her.

Hjemmekjær, men reiseglad

Tora gleder seg over at alt er så nært i Haugesund. 

– En halvtime i bilen, så er du klar til å gå på fjelltur, og sjøen ligger jo like ved. Jeg gleder meg til å være mye på familiehytta, til å kjøre båt og bade. Og til vinteren skal jeg stå på slalåm og langrenn. Jeg har ikke stått på ski på flere år, så det skal bli kjekt!

Hun er også glad i å reise, og satser på at det blir mer av det fremover, nå som pandemien har roet seg. 

– Jeg gleder meg til å dra på noen lengre turer. Gjerne utenom Europa. Ellers har jeg lyst til å lære meg å seile og å dra på seiltur, og Istanbul står også på listen, sier hun, full av entusiasme og reiselyst.

Faren, Gunnar, jobber på Karmøy Folkehøyskole, og Tora var så heldig at hun ved noen anledninger fikk lov til å være med både til Kina og til Alpene da skolen dro på turer. 

– Det var stas å reise med 18-åringer når jeg selv var 14-15, forteller hun. 

Tora regner Nicholas som en ekstrabror, i tillegg til broren Håvard. Begge er viktige for henne.

Bror – og bror

Håvard er broren til Tora. Han er to og et halvt år yngre og bor i Oslo. 

– Akkurat nå er han hjemme på et sikkerhetskurs. Han ønsker å åpne for muligheten for å reise offshore, sier hun. De er både like og ulike, men veldig gode venner. De setter pris på hverandre og synes det er kjekt å være sammen. 

– Jeg har også en annen bror, på en måte; Nicholas. Vi vokste opp i samme gate på Norheim, og begge familiene flyttet etter hvert til Vormedal, forklarer hun. 

Nicholas er den Nicholas som har Nichos Kafé i Haugesund sentrum. Tora har vært støttekontakt for ham i mange år, og familien avlastningshjem. 

– Han er veldig viktig for meg. Jeg kaller ham broren min, selv om han protesterer på det når jeg sier det til ham, smiler hun. – Jeg regner i grunnen hele familien hans som familie. Vi er viktige for hverandre. Det er bare så fint.

Erfaringer fra Brussel

Tora tar med seg mye nyttig kunnskap fra Brussel, men gleder seg også til å lære enda mer i den nye jobben hos Haugaland Vekst. 

– Først av alt tenker jeg det er viktig at vi har en felles forståelse av ‘sense of urgency’. Jeg er ikke en radikal miljøaktivist, men jeg tror på klimaendringene og tror vi kan gjøre en forskjell. Samtidig vet jeg også at vi må gjøre det nå. Vi må omstille oss og ha nye bein å stå på etter oljen. I Brussel er det tydelig at det er én ting som gjelder nå; klimanøytralitet. Nå gjøres alt for at Europa blir et klimanøytralt kontinent innen 2050. Det er et lovfestet klimamål EUs medlemsland har forpliktet seg til. Blått hydrogen snakkes om, men ifølge EU er det per nå er det kun relevant i en overgang til grønt hydrogen. På sikt må alt være grønt, sier hun engasjert. 

– Jeg mener vi må ta det veldig på alvor. Det haster. Det blir gjort mye bra, blant annet er vi god på grønn skipsfart, og skal bli like god på havvind. Hvis vi skal vinne verdensmesterskapet, er det bra vi setter fart nå. På Haugalandet har vi et spennende og variert næringsliv jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. 

– Men det er kjempekult at det er her det skjer når det gjelder havvind. Vi har mange gode fortrinn og mange brikker som kan settes sammen, så det kan bli veldig bra!

Akkurat nå

Den nærmeste tiden nå skal gå til å sette seg skikkelig inn i jobben, flytte inn i leiligheten og ‘lande’. Hun er veldig glad for å være her. Hjemme.

– Det kommer nok til å ta litt tid å innse at jeg bor her og ikke bare er på besøk, slik jeg har vært de siste årene. Men jeg er storfornøyd med valgene jeg har tatt, smiler Tora.

Haugaland Vekst er nok også veldig fornøyde med å ha fått en så driftig 26-åring med internasjonal erfaring med på laget. Fremtiden er lys og full av muligheter for regionen, og nå skal Tora hjelpe til med å utvikle noen av disse.