Ane Skumsvoll og Henrik Bjelland er begge skuespillere i det nye stykket.

Siddisen Henrik Bjelland (29) og Ane Skumsvoll (47) er to av fire skuespillere som viser teatertørste haugalendinger forestillingen «En flyktning krysser sitt spor», etter romanen av Aksel Sandemose. 18.februar var det premiere på det nye stykket.

Tekst og foto: Grethe Nygaard

– Nå håper vi folk har lyst å komme seg ut av sofaen for å høre andres latter og lukte andre folks parfyme, sier Ane Skumsvoll.

 -Jeg kjenner folk som ikke har opplevd kultur på to år. Nå er det på tide å komme seg ut å treffe andre og oppleve ting igjen, oppfordrer Henrik Bjelland. 

Vi er i den nye blackboxen til Haugesund Teater. Publikum skal sitte på begge sider av scenografien, som minner om romdelere med åpne hyller. I hyllene står bøker, utstoppede dyr og slager på sprit. I midten et tre i en jordhaug. Gjermund Endresen er mannen bak sceneografien. 

Scenografien i Haugesund Teaters nye blackbox.

Basert på en av de største romanene i Norge

Bjelland beskriver den nye forestillingen som et velkonstruert stykke med en fantastisk verden man blir dratt inn i.

– Stykket er bygget på en av norgeshistoriens største romaner. Forfatter, Aksel Sandemose, skapte janteloven i denne boka. Jeg treffer ofte haugesundere som sier «huff, janteloven er relativt sterk her». Så jeg tror det kan være utrolig spennende å vise frem hvordan den egentlig oppsto. Jeg tror man kan får kjempespennende diskusjoner etterpå. Finnes den fortsatt? Eller har vi beveget oss mot det amerikanske hvor folk sier «Så utrolig fint hus du har!» eller sitter vi og skuler på naboen fortsatt? Sier Ane Skumsvoll.

Skumsvoll og Bjelland spiller til sammen 33 karakterer med ulike dialekter og kjappe kostymeskift. Stykket består av så mange som 26 småscener.

– Man rekker ikke kjede seg. Det er mange godteposescener. Stykket er kjempemørkt, sier Skumsvoll.

– Men med masse humor. Ungdommen som så en forestilling lo mye, skyter Bjelland inn. 

Ikke stikk deg ut! Bjelland har lang erfaring med skuespill, og har blant annet spilt i filmene «Nordsjøen (2021)» og «Now its dark (2018)».

I stykket tar hovedpersonen (Espen) livet av kameraten sin fordi han er sammen med jenta Espen er forelsket i. Espen prøver å forsvare drapet gjennom å skylde på Jante. 

–  Espen sier at drapet ikke er hans skyld. Grunnen er at han vokste opp i jantesamfunnet der man ikke har lov å vise glede eller vise energi, forteller Skumsvoll.

– Og om man vil bli noe annet enn en vanlig arbeider, som zoolog eller terapeut, får man beskjed om å ikke må stikke seg frem, sier Bjelland.

Jante i Haugesund?

De to skuespillerne i stykket er opprinnelig fra Oslo og Stavanger. Vi lurer på om janteloven oppfattes annerledes storbyene.

– Jeg merker at det er forskjell fra Stavanger til Oslo. Janteloven eksisterer på et mindre plan i storbyene. Oslo er jo en større by enn både Stavanger og Haugesund, og har som følge av dette en større aksept for mangfoldet, sier siddisen Bjelland.  

– I Oslo kan du oppsøke en annen bydel eller et annet miljø. Det er jo begrenset hvor mange miljøer det finnes i mindre byer som Haugesund. Jeg legger ofte merke til folk i gata her om de har på seg annerledes klær enn folk flest har. Ofte er de ikke fra Haugesund, smiler Skumsvoll.

Men hva er det egentlig som gjør det vanskelig for haugesundere å skille seg ut? Skumsvoll mener at det ikke bare er haugesundere som har vanskelig for å skille seg ut. Hun tror at jo mindre by man kommer fra, jo mindre variasjon finner man.

– Da jeg flyttet her oppdaget jeg to ting. Den ene var at det var lett å komme i snakk med folk. Og det er jo ikke så veldig jantete. Det andre er at jeg og kjæresten min kalte Haugesund «De hvite bilers by». Det er utrolig mange som har hvit bil her i forhold til i Oslo. Og da vi var på visning fikk vi høre at «Dette huset er perfekt for det ligger innerst i en blindgate, uten innsyn. Vi bare: «Hæ!? Vi vil jo se naboen og folk som går forbi – og hilse på». I tillegg skal det se bra ut. Husene skal også gjerne være hvite. Er det det pietistiske? Fasaden? Det skal se rent ut. Du kan ikke ta meg på noe, liksom? Tidligere var jo fasadene mer fargerike. Men jeg mener ikke å disse noen. Det er mer enn observasjon enn en irritasjon, sier Skumsvoll.

Spente på responsen

Selve blackboxen hvor stykket finner sted, er nylig ombygd. Det som tidligere besto av masse kontorer og et fotostudio – har nå blitt erstattet med nye svarte vegger, og lysrigg i taket. Nå er det plass til 150 personer i salen.

– Vi gleder oss til intime forestillinger, konserter, og foredrag på den nye, anvendelige scenen, forteller Skumsvoll.

– Det som er deilig med blackbox er at du med enkle grep kan forme rommet etter hvilket stykke du spiller, legger Bjelland til.

Stykket «En flyktning krysser sitt spor» er en del av den kulturelle skolesekken, og lokale 10.klassinger har allerede fått sett forestillingen.

– Vi var spente på responsen, for det er jo avansert, mørkt, saftig og voldsomt stoff. Ganske dramatiske hendelser. Men det var et utrolig positivt møte med 15-åringene. De satt som tente lys i over to timer. Fremover blir det skolesekk-forestillinger mandag til torsdag, og vanlige forestillinger i helgene, forteller Skumsvoll. 

– Og vi må jo få med at Odin Staveland har komponert musikken. Den er så fin! I tillegg lager Simon Alvsvåg helt nydelig lys, skryter skuespillerne.

Det er første gang romanen er dramatisert, så det var urpremiere hos Haugesund teater. 

Ane Skumsvoll og Henrik Bjelland viser frem den nye blackboxen.

En flyktning krysser sitt spor:
Espen Arnakke er sønn av en arbeider og født og oppvokst i byen Jante. Han er dyktig på skolen og vil bli zoolog, men får beskjed om at det duger han ikke til. I stedet mønstrer han på båt og dreper en mann.

Jante er småbyen som holder et fast grep rundt deg fra du vokser opp, til du en gang vurderer å dra derfra. Jante forteller deg hva du duger til, hva du er skapt til, hva dine foreldre var, er, og alltid kommer til å forbli. Espen prøver å rømme, men ender opp med å drepe et annet menneske. 
Ingen vet om det var Jante sin feil, eller om feilen lå i Espen. Jante kommer uansett aldri til å anerkjenne sin påvirkning til mordet. 

«En flyktning krysser sitt spor» er skrevet av Aksel Sandemose. Romanen er opphavet til «Janteloven», som gir innblikk i samfunnets undertrykkelse og underkuelse av individet.

Skuespillere: Ane Skumsvoll, Henrik Bjelland, Thomas Bye og Mathilde Skarpsno.

Forestillingen er regissert og dramatisert av Ida Høy.

Hvor: Haut Scene (gamle E-verk nord langs indre kai) 

Premiere 18. februar.