Tine er et typisk JA-menneske som elsker å organisere og tilrettelegge for minnerike sammenkomster og møteplasser.

Siste tilskudd på administrasjonsstammen i Næringsforeningen Haugalandet er Tine Osmundsen (36). Hun startet i jobben som prosjektleder i januar, etter at det åpnet seg en mulighet da forgjenger Ingeline Kaldestad skiftet beite.

Tekst: Hilde Øygarden – Foto: Privat

Tine kommer fra en HR- og kommunikasjonsdirektørstilling i Karmsund Havn. CV’en er imponerende nok i seg selv, men skussmålene og vitnesbyrdene fra både private relasjoner og tidligere arbeidsgiver er intet mindre enn fantastiske. Her har vi med en driftig og dyktig dame å gjøre, og vi gleder oss til å finne ut mer om hva som bor i henne.

Den nyansatte prosjektlederen inviterer til prat hjemme i huset nord i Haugesund. Når jeg foreslår at lunsj medbringes, får jeg til svar at lunsjen allerede er under kontroll. Selvsagt er den det. Det dufter av hjemmebakt grytebrød da jeg kommer inn i den romslige gangen. Fargevalgene er trendy og behagelige, interiøret avstemt og både kjøkken og spiseplasser vitner om at her bor det – og inviteres mange til smakfulle måltider.

Jostein og Tine i New York, en av yndlingsdestinasjonene.

Mat, vin og reiser
Mat- og vininteressen er stor og deles med ektemannen Jostein Aksdal. Sammen både kokkelerer og inviterer de hjem til seg, eller reiser og nyter maten og livet på nye eller mer kjente destinasjoner.

– Jeg elsker å gjøre god research før vi reiser. Finne de beste spiseplassene og opplevelsene. Som regel vet vi i hvert fall hvor vi skal spise middag hver dag når vi er på reise, ofte også lunsj, forteller Tine.

Å være godt forberedt kan gi spesielt gode tilskudd til minneboka.

– Et år vi var i Barcelona hadde vi på forhånd funnet et spennende sted et stykke utenfor byen, i en fjellside. De serverte kun burger og gin & tonic, ingenting annet. Driverne hadde reist verden rundt på jakt etter den perfekte burgeren og hadde kun et par velutvalgte varianter på menyen. De hadde imidlertid hundrevis av varianter av gin & tonic, og da vi hadde svart på en rekke spørsmål om hva vi likte, hvilke typer vi var, fikk vi servert hver vår skreddersydde cocktail som smakte helt perfekt! Men da vi smakte på hverandres, falt de ikke i smak, forteller hun.

Tine elsker å invitere til selskap. Jo flere gjester, jo bedre.

– Jeg fyller år om sommeren, og vi har i mange år invitert en haug av folk til tapas og feiring. Vi lurte et år på om vi skulle finne på noe annet å servere, men da ble det protester fra noen av gjengangerne, det var jo blitt tradisjon, så det kunne vi ikke endre på, smiler hun.

Hun liker godt å gå i selskap hos andre også, men helst ikke til folk som åpenbart ikke liker å arrangere middager og annet og stresser i stedet for å kose seg.

– Nei, da foretrekker jeg heller å ha ting hos oss. Det gjør meg ingenting å ha folk til middag tre dager på rad heller, som i julen.

Elsker julen
Tine simpelthen elsker julen, og den kan ikke komme tidlig nok.

– Eldstejenta Malin har arvet ‘julegleden’, og hvert år etter bursdagen hennes i august, begynner vi så smått å høre litt på julemusikk. Juleblader blir innkjøpt med en gang de kommer i butikkhyllene, og nå i fjor var huset ferdig pyntet i midten av november, sier hun.

Men julen kan ikke strekkes i andre enden.

– Jeg er lei 2. juledag, selv om jeg pynter lille julaften, slik jeg gjorde ett år. Julen er imidlertid ryddet ut av huset i god tid før nyttår.

Tine som liten
Som liten var Tine sta og bestemt. Hun både snakket og leste tidlig. Mente mye, forteller hun. Kanskje lå det i kortene fra tidlig av at hun ville gjøre det godt i arbeidslivet som voksen? Hun ble mor tidlig, eldstebarnet ble født bare et par måneder etter at hun var ferdig på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det er naturlig å spørre om det var planlagt eller ikke.

– Joda, det var planlagt. Det meste er det, røper hun.

Fotball opptok mye av tiden i oppveksten. Hun holdt det gående til midten av ungdomsskolen, og var også trener for eldstejenta da hun begynte å spille fotball.

– Jeg var ikke spesielt god. Jeg ble satt til å spille høyreback, der jeg kunne gjøre minst skade, ler hun, og innrømmer at selv om det var kjekt, var det det sosiale som trakk aller mest.

I de siste årene på barneskolen var det imidlertid en helt annen interesse som dominerte.

Mine, dine og vår. Alle ungene avbildet foran slottet. F.v. Anna (14), Malin (14), Henrik (10), Beate (8) og Marie (3)

Spice Girls-interessen var stor på barneskolen, og jentegjengen både opptrådde og deltok i flere konkurranser i mange år.

Spice Girls
– Vi var en venninnegjeng på fem som var lidenskapelig opptatt av Spice Girls. Vi opptrådde, danset og showet i en årrekke og hadde blant annet en fast avtale med et tivoli om å opptre hver gang de var i byen. I pokalskapet på Nordbygdene grendahus står det en stor pokal fra den gang vi vant en lookalike-konkurranse som ble arrangert på Kappahl den gangen de holdt til i Haraldsgata 90.

Foreldrene kjørte jentene rundt på diverse opptredener, og interessene til Spice Girl’en hver og en ‘var’ ble selvsagt adoptert.

– Jeg var Baby-Spice, Emma Bunton, og siden hun likte Tottenham ble selvsagt det også mitt lag i England.

Som regel opptrådde de med piperensere som myggmikrofon. Stor var derfor gleden da de skulle opptre på Festiviteten under UKM og fikk på seg ekte stjernemikrofoner.

– Jeg husker fra et opptak at hele salen brøt ut i latter da vi begynte å synge, for det kunne vi ikke. Men vi enset det ikke, vi var helt oppslukt av det vi gjorde, ler hun.

Utdannelse
Etter å ha fullført allmenn med økonomiretning på Skeisvang gikk turen til Bergen for å studere økonomi og administrasjon. Det ble med ett år, hun søkte overføring til HVL her i Haugesund for å flytte sammen med faren til de to eldste, som den gang spilte i FKH og var bundet til byen.

– Jeg hadde nok syntes det hadde vært kjekt å bo i en annen by eller annet land litt lenger, men slik ble det ikke. Jeg kommer nok til å oppfordre ungene til å få litt luft under vingene, og det kan jo tenkes at det åpner seg en mulighet for et utenlandsopphold en gang i fremtiden, hvem vet, spør hun filosoferende.

Det var ikke gitt at det skulle bli økonomiretning. I yngre dager tenkte hun seriøst på å bli veterinær.

– En arbeidsuke gjorde at jeg endret totalt mening. Jeg var med når dyrlegen skulle fjerne hornene til kalvene. De svir rett og slett bort knollene og det lukter helt forferdelig! Ikke er jeg en utpreget dyrevenn heller, når jeg tenker meg om, så jeg forstår ikke helt hvorfor jeg vurderte det, flirer Tine, og forteller at hun tenkte seriøst på å bli frisør også en stund.

God med mennesker og prosjekter
Om Tine ikke er så glad i dyr, så har hun desto mer greie på folk. Det første ektemannen Jostein forteller om henne er at hun først og fremst er veldig omsorgsfull og vil det beste for alle rundt seg. Uansett om det er familie, venner eller kollegaer. Han underbygger inntrykket av at hun er festarrangør, foodie og reiseglad, og sper på med interesser innen interiør og oppussing, søm og strikking. Det er en allsidig dame vi har med å gjøre. Prosjektorientert, tenker jeg.

– Ja, jeg liker å fordype meg i forskjellige prosjekter. Det med å sy startet da jeg var i permisjon med Henrik, han mellomste. Vi var fire venninner som alle fikk barn omtrent samtidig, så vi begynte å sy. Det endte med at vi hadde bod på Julemarkedet to år på rad. Veldig kjekt!

Fotballinteressen var stor i oppveksten. Haugar var laget. Da eldstejenta begynt å spille fotball ble Tine en av trenerne.

Uredd
Det finnes knapt et prosjekt eller utfordring Tine ikke kaster seg over med liv og lyst. Hun har en god evne til å fremskaffe nødvendig informasjon hvis hun ikke allerede har kunnskapen inne, noe også en venninne nevner; «Tine kan så mye! Uansett hva det gjelder – det er alltid så enkelt å spørre Tine. Om hun ikke allerede vet det, så finner hun fort ut av det.»

– Jeg har vel en innstilling og tankegang som går litt i retning av ‘hvor vanskelig kan det egentlig være?’. Det tror jeg er en god start på å finne ut av ting, få ting gjort. Og på den måten åpner det seg ofte muligheter også, forteller hun, og røper at det har vært filosofien i arbeidslivet også;

– Hvis du gjør en god jobb, vil det åpne seg flere muligheter som gjør at du får enda flere interessante arbeidsoppgaver og muligheter.

Det har det så absolutt gjort også. Etter nesten seks år i to forskjellige stillinger i Haugesund kommune, ble det 2,5 hektiske år i Steinsvik Group, ifølge henne selv.

– Det var de villeste 2,5 årene jeg har vært med på. Selskapet hadde en voldsom ekspansjon og vi hadde avdelinger over hele verden, i alle tidssoner. Det var alltid noen på jobb et eller annet sted, så det ble mye jobbing.

Mye jobbing og ekspansjon ble det også hos Karmsund Havn. Her begynte hun som lederassistent, etter å ha vært HR Manager i Steinsvik Group.

– Titler betyr ikke all verden. Det er hva du gjør ut av mulighetene som byr seg som er viktig, sier Tine.

Og muligheter ble det så absolutt hos Karmsund Havn også. Havnedirektør Tore Gautesen skryter av Tine; «Vi oppdaget raskt Tines talent og hun fikk stadig nye utfordringer. Hun gjorde en fantastisk jobb i Karmsund Havn, og etter hvert ble hun en del av ledelsen i selskapet som HR- og kommunikasjonsdirektør. Tine har vært en stor ressurs for oss og har bidratt sterkt til den positive utviklingen selskapet har hatt.»

Tine og Jostein giftet seg i 2020, i Oslo rådhus.

Næringsforeningen og Haugalandskonferansen
Nå er det altså Næringsforeningen som får gleden av å nyte godt av Tine sin kunnskap og erfaring. Hun er blant annet prosjektleder for Haugalandskonferansen, Næringsforeningen sitt største enkeltarrangement, en konferanse som trekker mellom fem og seks hundre deltakere i normalår. Fjorårets konferanse ble avlyst på grunn av pandemien, og årets konferanse har blitt skjøvet på.

– Jeg syns det er veldig spennende å få jobbe med Haugalandskonferansen. Som deltaker gjennom flere år har jeg blitt imponert over det stabilt høye nivået på konferansen, så det er med en viss skrekkblandet fryd jeg tar over stafettpinnen fra Ingeline. Jeg opplever at konferansen gir stor verdi både i form av inspirasjon og som en nettverksarena når «hele» næringslivet møtes, og gleder meg STORT til årets konferanse 20. mai, sier den engasjerte prosjektlederen.

Haugalandskonferansen er selvsagt ikke det eneste hun skal jobbe med.

– Jeg ser frem til å komme godt i gang med de ulike møteplassene jeg har fått ansvar for, og spesielt ligger jo ressursgruppen Grønn lønnsomhet mitt hjerte nært. Jeg er glad for å få muligheten til å jobbe både med kurs, inspirasjon, nettverkssamlinger og næringspolitikk, og syns jeg får en fin variasjon. Aller mest gleder jeg meg til å bli kjent med bredden av det lokale næringslivet, på tvers av bransjer og fagfelt. Ingenting imponerer meg mer enn folk som er skikkelig flinke på sitt felt og engasjerte i det de holder på med, og gjennom jobben i Næringsforeningen håper jeg på å treffe på mange av dem, og få vist de frem gjennom våre kanaler.

Tine oppfordrer både medlemsbedrifter og andre til å ta kontakt. Hun er som tidligere nevnt glad i både folk og i jobben sin. Og – erfaring og skussmål sier sitt om hvor dyktig hun er. Oppsummert kan vi konkludere med at kombinasjonen utdannelse, erfaring, prosjektorientering, vitebegjær og ikke minst genuin interesse for folk, gjør at denne damen er intet mindre enn et funn for Næringsforeningen. Vi gleder oss til fortsettelsen!