- Vi har 20 år på oss, sier Thor Otto Lohne (t.v.) og Jan Heiberg som gjør det skarpt i gassrør og terminaler.

Danske sykepleiere og helsearbeidere følger vaktsomt med på hva to velvoksne karer i toppetasjen i «Mekonomen» på Norheim foretar seg.

Litt overdrevet, kanskje, men det er en spennende link her. 

For Thor Otto Lohne og Jan Heiberg har nemlig, gjennom selskapet North Sea Infrastructure (NSI), et ansvar for å forvalte pensjonspengene deres.  I 2018 startet de, sammen med to andre Statoil-veteraner, et nytt selskap med formål å investere i norske gassrør og -terminaler.

Med på laget fikk de selskapene AIP; PKA og Pensam, som forvalter pensjonspengene til rundt 700.000 danske helsearbeidere og har en totalforvaltningskapital på rundt 80 milliarder euro. 

Danske pensjonsfond forpliktet seg til å bidra med tre milliarder kroner i infrastukturinvesteringer i regi av det nye selskapet. Nå, tre år etter starten, eier NSI 13.7 prosent av gasseksportanlegget Nyhamna i Møre og Romsdal og 23 prosent av fraksjoneringsanlegget Vestprosess ved Kollsnes i Øygarden utenfor Bergen. Selgere er typiske oljeselskaper; Exxon Mobil og Shell.

– Vi har en klar følelse av at danskene er fornøyd med avkastningen på disse investeringene, sier Lohne og Heiberg.

Nyhamna
De sitter på kontoret i fjerde etasje i Norevegen 7 på næringsfeltet mellom Oasen og Raglamyr. På veggen bak er det montert et stort bilde av Nyhamna. Ikke rart, de eier jo en del av anlegget, som mottar, prosesserer og komprimerer gass fra Ormen Lange og Polarled-rørledningen (Aasta Hansteen, Dvalin).

– Vi kjøpte oss opp på Nyhamna i to operasjoner, og i år har vi også fullført tre oppkjøp av Vestprosess utenfor Bergen. Selskapet driver med rørledningstransport fra Kollsnes/Sture til Mongstad og prosessering av kondensat/NGL fra Troll, Oseberg og flere andre felt, sier de to. 

Med seg på laget har de også stordabuen Peder Sortland og siddisen Svein Arild Killingland, men de jobber fra sørfylket.

I 2020 forventes omsetningen å ende på mellom 600 og 700 millioner kroner, og selskapet la i 2019 158,7 millioner kroner i skatt til statskassen. De leter etter nye investeringsobjekter, men satser ikke for enhver pris.

Kjernevirksomhet
Hvordan havnet så disse fire Statoil-veteranene som eiere av rørledninger og gassterminaler?

Hovedårsaken er at oljeselskapene ikke lenger ser dette området som en del av sin kjernevirksomhet. Disse anleggene er avkastningsregulert av myndighetene, og selskapene får bedre avkastning på pengene sine i det de normalt driver med. En tommelfingerregel er at rørinvesteringer ikke skal ha høyere avkastning på investert kapital enn syv prosent (fem prosent på nye investeringer fra 2021). For pensjonsfond og livsforsikringsselskaper og andre som leter etter «trygge» og langsiktige måter å plassere penger på, kan dette gi greie kontantstrømmer å investere i. 

De fire godt voksne karene så et vindu i dette markedet for tre år siden. Men myndighetene krever at deltakerne må være såkalt rettighetshaver. De må kunne dokumentere teknisk kompetanse og finansiell robusthet. 

Selskapet NSI passerte nåløyet, og i 2018 gjorde de sin første investering gjennom kjøp av av 3,7 prosent av det store gasseksportanlegget Nyhamna. Siden har de kjøpt ytterligere 10 prosent. Prisen er hemmelig, men ifølge Dagens Næringsliv snakker vi om flere milliarder kroner.

Leier ut
Lohne, Heiberg og kompanjongene leier altså ut rørledninger til transport og anlegg til behandling av gass til norske og utenlandske oljeselskaper. Men som alle vet, går den fossile delen av energiproduksjonen ubønnhørlig mot slutten. Selv gass, som sies å være broen mellom det fossile og det fornybare, har sin tid.

De internasjonale avtalene for å redde klimaet gjør utsiktene for særlig kull og olje særdeles usikre. Skal to graders målet nås, må energimiksen endres. Mer fornybart, mindre fossilt. 

Men gass er et virkningsfullt klimatiltak, mener Lohne og Heiberg. Det er fordi gassen raskt fortrenger det langt mer forurensende kullet. Gassen har spilt en nøkkelrolle i USAs og Storbritannias utfasing av kull. Nå kommer Tyskland etter.

Det internasjonale energibyrået (IEA) mener det derfor fortsatt vil være mye gass i energimiksen frem mot 2050. 

I 2-graders scenariet er den globale etterspørselen etter gass 8% til 10% lavere i 2050 enn i dag. 

– Det betyr at til da skal det leveres 70.000 milliarder kubikkmeter gass for å tilfredsstille etterspørselen. For å gi et perspektiv; det er 60% mer enn det som samlet er levert fra USA, Russland og Midtøsten de siste 35 årene. For å gi et annet perspektiv; det er mer enn 600 år med dagens produksjon fra norsk sokkel, sier Lohne og Heiberg.

Fossilt?
Vi minner de to gründerne på en setning i PKAs verdigrunnlag: «Vi bærer den grønne førertrøje i pensionsbranchen med stolthed.»

– Våre investeringer passer inn der. I 2050 anslås det at vi vil være nesten 10 milliarder mennesker – to milliarder flere enn i dag. Verden vil ha økende behov for energi. Klimaproblemet handler mye om hvordan fattige land kan oppnå en økonomisk utvikling uten at utslippene av klimagasser øker. Det globale energisystemet er stort og komplisert og tar tid og store ressurser å endre. Dette selv om nye, renere teknologier blir konkurransedyktig og effektiviteten i energibruken øker. 

20 år på oss
Spørsmålet er likefullt? Hvor lenge vil danske sykepleiere plassere pensjonspengene i et «fossilt» selskap?

– Det er opp til pensjonsfondene å bestemme, sier Thor Otto Lohne lakonisk. I EU er gassetterspørselen forventet å falle med 20 – 45 prosent frem til 2040, men øke med om lag 30% i Asia og Midtøsten, og da spesielt Kina og India. Vi har 20 år på oss. Det er det tidsperspektivet vi ser for oss. Vi tror ikke markedet for gass vil forsvinne, for verden vil trenge mer gass og energi. Trusselen er mer at vi går tom for gass utenfor kysten vår. Det er der utfordringen ligger…