Dette er Gasscos stand på oljemessen i Stavanger og som Garp fikk førstepris for i 2014 og som ble bygget opp igjen i 2016 og 2018.

Koronaen tvinger bedrift etter bedrift i kne. Les hvordan Anne Grete Müller skildrer kampen for tilværelsen for SIN  bedrift

Anne Grete Müller

Tekst: Egil Severeide Foto: Jørgen Freim

Dette er et intervju i koronaens ånd. Dagen før jeg skulle møte Anne Grete Müller og snakke om hvordan pandemien har gitt bedriften hennes en skikkelig kilevink, tikket det inn en e-mail. «Hei, Egil. Jeg har fått en liten utfordringi morgen: Jeg har havnet i karantene.
Har du et forslag til hvordan vi kan løse det? Jeg kan både utsette eller ta det over telefon/video.» Utgjort. Knappe tidsfrister utfordret improvisasjonsevnen; jeg sendte spørsmål på mail, og Anne Grete svarte. I rikelige mengder: Jeg er ikke, og har aldri vært, en person av få ord, bedyret hun. Det stemmer. Vi kunne fylt mange sider med Garp. Dette er den mellomlange versjonen. Om en bedrift som er i nasjonstoppen i messedesign, som har vunnet priser for beste utstilling på oljemessen i Stavanger, og som var på full fart mot sitt beste år-ever. – Vi håpet å slå den forrige omsetningsrekorden på 24.5 millioner. Alt lå til rette for det. Fram til 12. mars var det ingenting som tydet på at vi skulle få for mye fritid. Tvert imot snakket vi om at vi kanskje måtte ansette fl ere, skriver Anne Grete Müller.

Et minne fra gyldne tider: «Garpere» tar en matpause under monteringen av Salt Ship Designs messe på ONS i 2016.

Blir det ONS?
Og fortsetter: – Dagen etter ble landet stengt ned, men ONS og NorFishing var tross alt fortsatt fem måneder fram i tid. Garp gikk i hjemmekontor-modus, og vi belaget oss på en annerledes vår. En del kunder kansellerte umiddelbart alt av messedeltakelser i utlandet. Vi måtte etterhvert permittere, men skjønte at Staten ville hjelpe oss over den kneika. Ellers var det helst «business as usual» den første tiden, fram til også kundene begynte å tvile på framtiden. Blir det ONS i Stavanger? Blir det NorFishing i Trondheim? Blir det CpHi (farmasimesse) i Milano? Så i juni kom beskjeden om at begrensningen på antall mennesker på arrangement kom til å gjelde til 1. september. Da gikk det opp for oss at 2/3 av omsetningen vår i år var i ferd med å renne ut mellom fi ngrene våre.
Permitteringsgraden økte, og prosjekter vi hadde jobbet med i månedsvis var plutselig en saga blott. Vi er også «sesongarbeidere»
– Vi holdt stemningen oppe gjennom sommeren, men det begynte jammen å røyne på. Det er tøft å se kultur- og reiselivsbransjen få bistand når de må avlyse arrangementer og opplever at den viktigste sesongen deres går i vasken. Vi føler med dem, men vi er også «sesongarbeidere». Halvparten av årets omsetning skulle vi ha dratt inn i Q3. Egentlig skulle vi nå ha vært i siste innspurt av å levere minst 18 messestands til ONS og NorShipping til en samlet verdi av ca. 11 millioner. I stedet er vi i snitt 70% permitterte på ubestemt tid, har mistet 2/3 av omsetningsgrunnlaget vårt i år og priser oss lykkelige over å ha fl ere bein enn messeleveranser å stå på. Det er dette og god likviditet som holder oss flytende for øyeblikket. Det hender vi i Garp Design møter kunder og samarbeidspartnere som tenker at den verste stormen for næringslivet nå har lagt seg, etter at bl.a. uteliv, frisører, reiseliv og fornøyelsesparker kan drifte igjen. For oss er den kanskje bare så vidt begynt. Nå viser det seg at både media og politikere lever i samme villfarelsen, og det er både frustrerende og skremmende. Det røyner på nå…

Redningspakker
Kultur og idrett har fått sine redningspakker, reiseliv likeså. Men event- og messebransjen viser seg å være en lausunge ingen departement helt vil vedkjenne seg ennå. Det til tross for at bransjen ikke bare er stor i seg selv, men har enorme ringvirkninger på samfunnet rundt oss.
Nå står vi her uten kompensasjon for den tapte omsetningen, kun støtte til deler av de faste utgiftene. I praksis har bransjen vår arbeidsforbud, men vi får ikke anledning til å få den kompensasjonen som frisører og utelivsbransjen mottok tidligere.
Da ONS truet med at de kanskje måtte avvikle hele arrangementet for framtiden, til en verdi av 1,5 mrd. for lokalsamfunnet, ble de kompensert med 21 mill. fra Staten. Men det går ikke én krone til underleverandørene, som nå faktisk står i fare for å bukke under.
Hva skal ONS gjøre dersom de mister leverandørene sine? Messene gir enorme ringvirkninger for næringslivet rundt, og enkelte av aktørene jobber utelukkende mot messer og events, skriver Anne Grete Müller.

Jørgen Freim i aksjon for Garp.

Klarer seg
Midt oppi kaoset mener hun Garp er heldig, tross alt.
– Vi har flere bein å stå på enn messestands. Langvarig, god drift og solid likviditet gjorde at vi tålte den umiddelbare smellen som kom i vår. Lange og gode kunderelasjoner og fortsatt jevnlige oppdrag på grafisk design og foto er det som holder oss flytende nå. Vi har også ansatte som kan levere butikk- og kontorinnredning, resepsjonsområder, utstillinger, skilting, og ikke minst transportable messesystemer, som kunder selv kan frakte og montere. Ikke alt vi driver med er rammet av korona. I det hele tatt er vi gode på å ta utfordringer og løse oppgaver vi kanskje ikke har vært borti før.

Aktiv permittering
– Hva mener dere staten må bidra med?
– Økonomisk støtte som sikrer at bedriftene overlever og at kompetansen ikke forsvinner. Vi trenger kompensasjon for tapt omsetning, ikke bare for utgiftene. Og vi trenger en form for aktiv permittering. I Garp er vi nå i snitt 73% permitterte, og vi er blant de heldige bedriftene. Langtidspermitterte mister etterhvert kontakt med kollegaer, kunder og arbeidsplassen sin, og til slutt engasjementet knyttet til faget sitt, skriver Garp-lederen.
Hun etterlyser også en vurdering av og løsning på hvordan messer og events faktisk kan gjennomføres uten overhengende fare for smittespredning.
– En del av de reglene som gjelder pr. i dag virker veldig inkonsekvente i praksis. Jeg får altså ikke lov til å arrangere en messe med over 500 deltakere samtidig, hvor en kunne ha påbudt munnbind, 1 m avstand og desinfi sering av alles hender, men jeg får lov til å stå som sild i tønne på bybanen i Bergen uten munnbind. Jeg kan også gå på IKEA, om det så er 1000 besøkende der inne, så lenge jeg selv passer på å holde 1 m avstand, mener Anne Grete Müller, som synes det virker som om noen aktører har klart å karre til seg til særbehandling.
– Vår bransje er ikke vant med å drive lobbyvirksomhet. Det tror jeg vi får svi litt for nå. 

Frykt- og usikkerhet
Trebarns-moren fra Skåredalen er selv permittert på ubestemt tid. Hun er oppriktig glad i arbeidsplassen sin og stolt av det Garp har fått til.
Samtidig kjenner hun på frykten og usikkerheten:
– Det begynner å bli tungt, og det tar på både krefter og humør. Det er også fortsatt nærmest umulig å spå om framtiden. Blir det messer etter nyttår? Blir det i det hele tatt messer i 2021? Blir den noen gang messer igjen? Det er de som tviler. Jeg personlig mener at selv om mye kommunikasjon kan løses ypperlig digitalt, er det noe eget med det som er opplevelsesbasert. Vi trenger å møte hverandre ansikt til ansikt for å opprette tillit og god dialog.

Den dagen myndighetene opphever alle restriksjonene er det heller ikke bare å skru på krana og fylle opp kassen. Da begynner vi med blanke ark; arrangørene må først gå i gang med sin langsiktige planlegging, kundene må vurdere den økonomiske situasjonen sin og behovene sine, ordrebøkene våre må fylles opp igjen, og vi risikerer at nettverket vårt, som vi er avhengige av for å levere kvalitet til rett tid, ikke er der slik vi en gang kjente det. Vi løper et langdistanseløp vi ikke vet enden på, mener Anne Grete Müller.

For de som lurer på hvorfor Garp-lederen havnet i karantene: Eldstedatteren, som til vanlig studerer i Bergen, var hjemme en helg, og fikk vite at to i hennes nærmeste vennekrets var smittet. Hun testet senere negativt, og Garp-lederen har for lengst avsluttet karantenen…

Dette er Garp Design
Har sitt utspring fra messeleverandøren Expopartner på 90-tallet. I 2005 ble Argus Expopartner startet opp på Kvala.
I 2014 brøt Garp Design AS  ut av et større, nasjonalt kommunikasjonsbyrå.
I 2018 kjøpte Appex 55 % av aksjene i Garp. Flyttet til Deco-bygget  på Raglamyr, og er en del av Appex-gruppen.
Har gått fra 5 til 12 ansatte; prosjektledere, designere, fotograf, interiørarkitekt, montør og lageransvarlig, i tillegg til daglig leder.
Én garp stakk til Bergen for videre utdanning i sommer, og pr. i dag er det altså 11 ansatte.
Leverer fiks-ferdige messestands til kunder, fra ide og konsept til komplett utstyrt messestand – med kaffe på kannene!
Hardt rammet av koronapandemien.