Åtte hytteeiere og fastboende på Utbjoa i Vindafjord har gått til anskaffelse av åtte geiter. Nå satser de på at boergeitene spiser seg feite og store og at vegetasjonen rundt og på Utbjoaneset minker betraktelig. Og snart er en geitebukk på plass…

Tekst og foto: Liv Alsaker Sande

– For 50 år siden var det nærmest helt bart her. Men etter at dyrene forsvant fra beitene, er det blitt en stor skog som både tar sjøutsikt og gjør terrenget utilgjengelig. Dette vil vi gjerne gjøre noe med, og vi har stor tro på at disse geitene er et effektivt tiltak som kan rydde i kulturlandskapet her, sier Johan Stensen, som er en av de seks hytteeierne som er med på prosjektet sammen med to fastboende.

Spleiselag
Initiativtaker til det litt spesielle spleiselaget er fastboende Anita Hansen. Hun fikk informasjon om boergeiter på et hagelagsmøte, og da hun delte ideen med hyttenaboer og gårdbrukeren Ivar Halvorsen på Utbjoa fikk hun god respons. – Jeg har lenge gått og lurt på hva vi skal finne på for å rydde i landskapet her. Og da jeg hørte om boergeita, slo det meg at dette er akkurat det vi trenger. Responsen fra mine naboer var meget god – så god at vi ikke lenge etter dannet et andelslag og satte i gang, forteller Anita Hansen. De bestilte åtte unge boergeiter fra en geitegård i Skjold og i midten av mai ble geitene levert. Flokken på åtte har funnet
seg godt til rette og har virkelig levert varene siden de kom på plass. De har allerede beitet ved to steder og gjort tydelig
innhogg i landskapet. I tillegg har de blitt populære kjæledegger for ungene i familiene. Boergeitene er kjente for å være
både snille og lekne.

Målet er å få utsikten tilbake og geitene gjør jobben.

– Mest av alt valgte vi boergeiter fordi de er kjent for å ha en stor kropp som trenger mye næring. Voksne geiter kan gjerne
veie opp mot 80 kg, mens bukkene kan veie over 100 kg. Boergeitene foretrekker gjerne lauv og kratt framfor gress. Det gjør de til gode beiteryddere, og med en tung kropp og rolig væremåte er de lette å “gjerde” inne, forteller Hansen. Går fritt med sender
Men noe fysisk gjerde er det ikke snakk om – heller et digitalt som gir beskjed om geitene er på ville veier. Hver geit er
utstyrt med en slags gps-sender og geitene får beskjed av en pipelyd om de befinner seg i utkanten av det tillatte området.
Dersom geitene går utenfor området får de et lett støt – noe som gjør dem meget disiplinerte. Hvert medlem i andelslaget
har tilgang til en app der beiteområdet blir beskrevet, og der de kan følge med hvor hver geit befinner seg. – Det fine med dette systemet er at ingen på Bjoa trenger være redd for å få besøk av geitene våre i hagen sin. Vår erfaring er at geitene holder seg til flokken og innenfor beiteområdet sjelden kommer på avveie, forteller Thorleif Stensen, en av hytteeierne som er med i andelslaget.

Johan Stensen, Thorleif Steinsen, Linnea Stensen, Anita Hansen og Ivar Halvorsen eier geitene som er satt ut på Utbjoaneset.

Geiter som business
En geit koster ca. 5000 kroner inkludert moms og i tillegg har andelslaget investert i sendere og abonnement på appen. Andelslaget er godt fornøyd med innsatsen til geitene så langt og ser ikke bort ifra at dette kan bli en god investering på sikt. For om noen måneder blir det “nye” tider for geitene Petra, Kaia, Kine, Molly, Dolly, Lotta, Karantina, Petra og Berta. Andelslaget har bestemt at de skal leie en bukk som de satser på gjør “sine saker rett” og at resultatet blir plenty med kje. Planen på sikt er å ha både geiter og geitebukker på beite. – Normal pleier det å bli tvillinger – så går alt etter planen vil flokken øke betraktelig bare på kort tid. Og hvem vet – kanskje geitene våre på sikt kan bli et attraktivt utleieobjekt eller eventuelt salgsobjekt for andre som trenger rydde i landskapet. Andelslaget er absolutt interesserte i å være med på øke bestanden av boergeiter, og vi deler gjerne våre erfaringer med andre, opplyser Anita Hansen.

 

Geitene på Utbjoa er av typen boergeiter og kan bli opptil 100 kg

Fakta om boergeiter:
Boergeita er en stor geiterase, avlet for kjøttproduksjon. Den kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, men er nå spredt over hele verden. Boergeita er kjent for sin store kropp, sitt karakteristiske utseende med lange hengeører og store horn, samt dens gode lynne. Voksne geiter kan gjerne veie opp mot 80 kg, mens bukkene kan veie over 100 kg. De har to anerkjente fargekombinasjoner – foredlet som er hvit med brunt hode og hvit bless, eller fullfarget som er rød/brun/svart over hele kroppen.
Kilde: Norboer.no