De jobbet sammen i mange år i Aibel. Nå er de sjef i hver sin kommune. Vibeke Vikse Johnsen og Bjørn Tollefsen har ikke angret et sekund på overgangen fra privat til offentlig sektor. Men de har tatt med seg noen nyttige erfaringer, og mener kommunene må tenke annerledes for å løse framtidens utfordringer.

Av Egil Severeide

De kommer seilende inn døren i 24/7-bygget en tidlig augustdag og utrykker stor takknemlighet for å få en kopp kaffe i hånda. Både Vibeke og Bjørn er nettopp tilbake fra ferie og på plass i sine respektive kommunesentre. Hun som rådmann i Karmøy, han som kommunedirektør i Etne. På ett vis er rollene endret. Vibeke var den første som hoppet av, og ble rådmann i Karmøy 1. juli 2018. Dessuten regjerer hun i regionens største kommune med over 3200 ansatte og et budsjett på vel 3 milliarder. Bjørn jobbet

ett år i Sigurd Aases oljeselskap Crudecorp i California før han for et halvt års tid siden ble tilsatt i Etne kommune. Der har han ansvar for nær 400 ansatte og et budsjett på 350 millioner.

Jeg har invitert dem for å snakke om forskjeller og likheter mellom det å jobbe i en bedrift og det å jobbe i en kommune. Hvilke erfaringer har de? Begge valgte å forlate Aibel fordi tiden var moden. De ville prøve noe nytt. Som konserndirektør hadde Bjørn vært gjennom tre år med nedbemanning og oppsigelser. Det tok på. Vibeke var i samme båt og så stillingsutlysningen mens hun ferierte på Gran Canaria. Samtalene med en tidligere kollega, Haugesunds-rådmann Ole Bernt hadde sitt å si for at hun bestemte seg for å søke.
– Jeg kjente til motforestillingene, men de har definitivt ikke slått til. Jeg føler jeg har verdens mest spennende og givende jobb. Det er enormt mye å sette seg inn i, og jeg leser mer enn jeg noen gang har gjort. Men jeg jobber sammen med mange flotte folk med solid kompetanse og evne og vilje til å snu seg rundt, sier Vibeke, som allerede har rådet barna sine til å søke jobb i det offentlige. Alt er offentlig Bjørn har samme erfaring. Men han ser flere likheter enn ulikheter. – Den største ulikheten er at alt er offentlig, det er det ikke i en stor bedrift. Det som skjer i styrerommet forblir der, i kommunestyret legges alt fram. Det gjør at du må tenke deg om når du formulerer deg, alt er mer formelt, sier kommunedirektøren i Etne. Vibekes erfaring med media var tilnærmet null. Hun stusset fælt da hun lese intervju med seg selv i avisa uten at hun hadde snakket med journalisten. – Det var et «fake»-intervju- før jeg forsto at han hadde hentet all informasjon fra kommunestyredokumentene, minnes karmøyrådmannen. Hun ser også mange likehetstrekk. – Organisasjonsmessig er det nokså likt. Du forholder deg til ulike etater, som avdelinger i en bedrift. Det gjelder å lete etter måter å få folk til å jobbe sammen. Min erfaring er at folk i Karmøy kommune ikke er annerledes enn i Aibel. De er både engasjerte, har masse god kompetanse og er interessert i jobbene sine. Vi må få bort bildet av kommunene som tungrodde og byråkratiske.

Annerledes
Men beslutningsprosessen er jo ganske annerledes?
– Ja, både beslutningsgrunnlaget og prosessen er annerledes, og tar mer tid. Sakene skal ofte gjennom flere utvalg før det ender i kommunestyret. Slik er systemet. Men byråkrati finnes i bedriftene også. I Aibel kunne det også gå flere runder før vi
endte med en beslutning i en sak. – Slikt sett er jobben som rådmann eller kommunedirektør lik en konserndirektørs, skyter Bjørn inn. – Du forbereder og presenterer saker for styret/kommunestyret og får et ja eller nei. Det er aksjonærene og kommunestyremedlemmene som bestemmer. I styrerommet i en privat bedrift er det kultur for å stå ved et vedtak selv om man måtte være uenig i beslutningen. Jeg har kanskje en følelse av at det sitter litt lengre inne i politiske fora, sier Bjørn, som mener
det skrives for mye i kommunene. Saksdokumentene «kveler» mange politikere, og poengene kommer gjerne ikke klart nok fram. – Vi ønsker oss færre og klarere ord i kommunene, sier Bjørn.

Konkurranse
– Dere ble begge ansatt bl.a. på grunn av erfaringene fra næringslivet. Hva har dere tatt med dere inn i kommunen? – Konkurranseinstinktet, kommer det kjapt fra Bjørn. Det å vinne, det å skape det gode laget, og måle effekten av ting vi setter i gang.
– Og å tenke tverrfaglig og ikke sektorvis. Å kunne se helheten og tenke langsiktig, sier Vibeke. Hun viser til arbeidet med samfunnsdelen i kommuneplanen, som det nå jobbes godt med og som skal ta Karmøy kommune inn i framtiden. Å samles om langsiktige mål mener Karmøy-rådmannen er helt nødvendig for å få en planmessig utvikling av kommunene. – Er bygdekampen et hinder for dette? – Alle kjemper jo for sitt. Alle vil gjerne ha sitt sykehjem, sin skole, sitt idrettsanlegg. Jeg tror vi kunne fått mer ut
av pengene om vi i større grad hadde sett helheten, og utviklet kommunene etter de enkelte byer og bygders styrker.Hva er Kopervik god på, hva er Skudeneshavn god på, hva er Åkrehamn sin styrke.
– Får dere ofte sinte politikere på døra?
– Nei, svarer de begge og viser til rollefordelingen. Rådmann/kommunedirektør forholder seg til den politiske ledelse, som er ordfører og varaordfører. Kontakten med politikerne begrenser seg stort sett til politiske møter og enkelte samarbeidsmøter

Samarbeid
– Hvordan er samarbeidsklima mellom kommunene?
– På vårt nivå er det bra, og det blir stadig bedre, sier Vibeke. Hun er gledelig overrasket over åpenheten og føler det er en helt annen delingskultur i kommunene enn i bedriftene. Gode løsninger deles med nabokommunene, og det er en stor grad av åpenhet om både planer og prosesser. Klart det er konkurranse, men på en annen måte enn i det private, mener hun. – I disse koronatider har vi hatt anledning til å snakke mye sammen, og vi leter stadig etter nye områder å samarbeide på. I dag har kommunene på Haugalandet felles skjenkekontroller og innkjøpsordninger og delvis felles advokattjenester. I tillegg har vi ulike samarbeidsavtaler med nabokommunene. Jeg tror vi kan vente oss enda mer i framtida, sier Vibeke, og skotter bort på sin tidligere sjef.
– Jeg ble jo veldig glad da jeg så at Bjørn fikk jobben i Etne. Her tenker vi veldig mye likt. Bjørn nikker, og utdyper: – Vi har jo også fått på plass et felles saksbehandlingssystem som gjør at det er enklere for innbyggerne i regionen å orientere seg og få sine søknader behandlet. Mange forholder seg i dag til flere kommuner og det er ulogisk at kommunene skal ha hvert sitt system. I tillegg blir hjemmesidene til flere av kommunene mer like, og det gjør det lettere å finne fram. – Hva kunne du om omsorg og naturforvaltning før du begynte i jobben som kommunedirektør, Bjørn? – Ha, ikke mye, ler ex-direktøren på Aibel. – For en som har jobbet med mekaniske fag hele livet, er det litt av en overgang. Mye å sette seg inn i, men jeg har gode fagfolk rundt meg, og lærer stadig. Og jeg synes jo det er deilig å slippe jaget etter nye kontrakter. Det kunne ta nattesøvnen. Nå er det mer ordnede forhold. Jeg sover godt.

Hvem er Vibeke og Bjørn? 

 

Vibeke Vikse Johnsen (53)

Bor i Haugesund, hytte i Ålfjorden Gift med Lasse, tre voksne barn.

Utdannet siviløkonom i 1990, videreutdanning fra NTNU og Handelshøyskolen BI.

Jobbet i Aibel i over 20 år, sist som leder innenfor forretningsområdet modifikasjon og verftstjenester med ca. 2500 ansatte.

Solid kompetanse innen ledelse, økonomi- og ressursstyring.

I tillegg har hun hatt flere styreverv, bl.a. som styreleder i Aibel Denmark AS.

Ansatt som Karmøys første kvinnelig rådmann sommeren 2018.

 

Bjørn Tollefsen (53)

Bor i Haugesund, hytte i Tysvær. Gift med Eva, to voksne barn

Ingeniørutdannet og med mer enn 25 års erfaring fra Aibel i ulike lederroller. Sist som konserndirektør for modifikasjoner og verkstjenester.

Sluttet i Aibel høsten 2018 for å jobbe som leder for Sigurd Aases oljeselskap Crudecorp i California, USA.

Ansatt som kommunedirektør i Etne høsten 2019. Daværende ordfører Siri Klokkerstuen sa dette om ansettelsen:
– I Bjørn Tollefsen har me funne den som fyller det me ser etter. Han har ein sterk bakgrunn som leiar i næringslivet, som me synes er spennande. Me ønsker ein tydeleg leiar, både internt i kommunen og utad. Ein god arbeidsgjevar og ein som er oppteken av nærings- og samfunnsutvikling.

 

Tøffe år i vente
I sine framtidsbilder ser de to kommunelederne truende skyer i horisonten. Og de bruker begge et ord som trenger en liten forklaring: «Forventningsavklaring» Enkelt sagt er det en avklaring av hvilke oppgaver en kommune skal løse i framtiden. For gapet mellom det kommunene skal være og det folk og politikere ønsker, blir stadig større. Det vil, kort sagt, ikke være penger nok til å løse de oppgavene opinionen vil at kommunene skal ta seg av. I kommunene må inntektene opp og kostnadene ned. I tillegg kommer effekten av lovpålagte oppgaver som staten overfører til kommunene, men der det ofte ikke følger med statlige penger. Det er særlig to områder som skaper bekymring hos de to kommunelederne: Eldrebølgen og utenforskapet. – Vi blir stadig eldre samtidig som færre står i arbeid og kan betale for det. I Aibel var vi veldig opptatt av å sikre jobb og lærlingetilbud til ungdommen. Vi er nødt til å få ned utenforskapet, og der har kommunene også en rolle, sier Bjørn, som mener dette temaet vies altfor liten oppmerksomhet på den politiske agendaen.
– Denne forventningsavklaringen må politikerne gjøre. Og den må komme raskt, understreker Bjørn.

Rett hylle
Etter to år i manesjen er Vibeke trygg på at hun er havnet på rett hylle. Det betyr ikke at hun forventer å bli sittende i rådmannsstolen til hun blir pensjonist. Til det er jobben kanskje for altoppslukende. Men akkurat nå kjennes alt rett. Bjørn mener prinsipielt at en leder ikke skal sitte mer enn syv-ti år. Da har du tatt ut det beste. Han synes det er spennende «å bevege seg rundt i landskapet», og en toppjobb i en kommune er en slik reise. – Du ser ting med nye øyne når du kommer innenfor, og erfaringene så langt er absolutt positive. Også en kommunedirektør må ha medarbeidersamtaler, og Bjørn røper at den skal han ha om noen få dager. Vibeke har vært gjennom et par runder, og presiserer at den rette betegnelsen er «Utviklingssamtale». – Den tar jeg med ordfører, varaordfører og en fra opposisjonen. De representerer kommunestyret.
– Er de fornøyd med deg?
– Det tror jeg ikke jeg skal uttale meg om. Men Jarle Nilsen spøker jo med at «jeg er den beste rådmannen vi har» og det er da noe, ler Vibeke Vikse Johnsen.