Flytende solkraft har på får år vokst seg 20 ganger større en flytende vindkraft. Maritime Cleantech

Haugalandet står i særskilt posisjon til å utvikle flytende solkraft.

Tekst: Lars Lindtner

Karoline Sjøen Andersen har stor tro på flytende solkraft. – Vi må handle før resten av verden tar ideene fra oss, mener hun. Foto: Marius Knutsen, Maritime Cleantech.

Karoline Sjøen Andersen har gjennom UNITECH Energy Group skrevet masteroppgave om flytende solkraft. Hun mener at Haugalandet står i særskilt posisjon til å ta en posisjon innenfor utviklingen av denne spennende nye teknologien.
– Vi har et næringsliv som er vant til å jobbe i tøffe omgivelser og vi er svingode på blant annet maritime operasjoner, sier hun.
Sjøen Andersen forklarer entusiastisk potensialet til flytende solkraft. For henne er mulighetene uendelige.
– En ting er å forsyne fastlandet med strøm, men hva med å bruke dette til offshore ladestasjoner?
Ladeinfrastruktur vil være en viktig brikke i elektrifisering av skipsfarten. I tillegg kan vi forsyne undervannsdroner med strøm på havbunn i stedet for å ta dem opp og lade dem, sier hun.

I et innlegg i Dagens Næringsliv gjør forsker ved institutt for energiteknikk Josefine Helene Selj rede for mulighetene som ligger i flytende solkraft. Potensialet i teknologien anslås blant annet til å være på størrelse med verdien av det norske oljefondet. I tillegg har flytende solkraft på få år vokst seg 20 ganger større enn flytende vindkraft. Sjøen Andersen forklarer videre hvorfor: Haugalandet bør være attraktivt for pilotprosjekter. – Gjennom MET-centre og Zefyros har vi allerede konsesjoner for testing på plass, og en strømkabel med ledig kapasitet som nye aktører kan koble seg opp på. Forholdene ligger med andre ord til rette for å tiltrekke oss pilotprosjekter innen både flytende sol- og vindkraft– den største utfordringen er konstruksjonen i seg selv, sier hun.

Kappløp om teknologien
Mange av verdens mest tettbebygde strøk ligger langs kysten. Flytende solkraft kan utnytte arealer som ikke er i konflikt med
landbruk eller byutvikling. Teknologien rundt flytende solceller er allerede på plass. Det er naturens krefter som er problemet og som så langt hindrer plassering av flytende solceller på havet. Det pågår derfor et teknologisk kappløp om å kapre det potensielt enorme markedet flytende sol kan utgjøre.  Å sette opp flytende solceller innerst i en fjord eller i en innsjø er uproblematisk. Det er hvordan vi trygt kan montere flytende solceller ute på havet som er utfordringen. Der er det store bølger og vind i høy hastighet som fort ødelegger, selv solide konstruksjoner. I tillegg skaper alt saltvannet problemer med rust, sier hun. Det er nettopp det problemet Sjøen Andersen har tatt for seg i masteroppgaven. Hun håper Haugalandet tar tak i denne unike muligheten og løser resten av problemene, før noen andre gjør det.
– Selv om vi i dag er helt avhengige av norsk virksomhet innen olje og gass, vil det ikke vare for alltid. Derfor er det bra at tradisjonelle olje-og gass-selskaper ser mot nye utfordringer, som de har gjort bl.a. med havvind. Dersom vi ikke finner gode løsninger på disse problemene kan jeg garantere at resten av verden ikke venter, sier hun.

Kabelen som knytter den flytende vindmøllen «Zefyros» (oppkalt etter den greske vindguden) i MET-centre til fastlandet har ledig kapasitet. Det betyr at andre pilotprosjekter kan sende strøm til land via Zefyros. I tillegg er området tilknyttet metsenteret også regulert for forskning.

Skal investere i testfasiliteter
I dag jobber Andersen i Sustainable Energy Norwegian Catapult Center. Fra kontoret på Stord skal hun være med på å investere i testfasiliteter for ny fornybar teknologi og bidra i testing og verifisering av nye løsninger som skal bidra til det grønne skiftet. I dag har katapultsenteret følgende tre fokusområder: flytende vind, grønn skipsfart og mikrogrid.
– Sustainable Energy skal bidra til å tette gapet mellom en idé og et ferdig produkt. Vi investerer i testfasiliteter som tilgjengeliggjøres for både små, mellomstore og store bedrifter, og bidrar slik til å få fortgang på testing og verifisering av ny teknologi og løsninger. Vi er også aktivt inne i hvert prosjekt i forhold til både prosjektledelse på selve testene, kobling av ressurser og veiledning i forhold til aktuelle støtteordninger, sier hun. Et av testfasilitetene legges potensielt til Utsira.
– Vi jobber blant annet med Haugaland Kraft for å utrede Utsira som et testsenter på microgrid. Det blir spennende å se alle synergiene som kan oppstå mellom lokal produksjon- og lagring av strøm, smartstyring ift fleksibilitet av nettet, landstrøm for ferja og smartgrid, sier Karoline Sjøen Andersen.