NETTMØTER NØDVENDIGE I DISSE TIDER: Smittevernreglene har ført til at Haugaland Vekst har daglig nettmøter for å følge opp sitt arbeid. Også dette intervjuet med Tormod Karlsen og Silje Rødeseike ble gjennomført slik.

I pandemiens kjølvann: Kommunene og næringslivet på Haugalandet har samlet kreftene og er godt i gang med å tilpasse seg den nye, brutale virkeligheten som følger i Corona-epidemiens kjølvann. Bedriftene får aktiv navigasjonshjelp opp mot statens nye virkemidler. Samtidig jobbes det iherdig med nye tiltak som kan bidra til at hovedtyngden av bedriftene våre kommer ut av krisen i god behold.

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen

Kommunenes felles regionale tiltak, Haugaland Vekst IKS, var i mars raskt på banen med å rigge seg til for å avhjelpe kommunenes og bedriftenes informasjonsbehov knyttet til næringsutvikling. Mange bedrifter har fått likviditetsutfordringer og har jaktet på hjelp i en kritisk situasjon. De ti kommunene i Haugaland Vekst kom raskt ut med et tilbud om navigasjonshjelp i regjeringens ulike tiltakspakker rettet mot næringslivet. Parallelt har Næringsforeningen Haugalandet på sine nettsider samlet råd til både arbeidsgivere og arbeidstakere som er usikre på hva de skal gjøre i tiden framover. Foreningen har også gjennomført såkalte «webinarer» der de i samarbeid med dyktige fagfolk inviterer til digitale møter om viktige temaer for bedriftene.

– Sammen med de næringsansvarlige har vi laget et regionalt tilbud for bedriftene i alle de ti kommunene der ulike rådgivere står til disposisjon for bedriftene med gratis veiledning i tre timer, det være seg permitteringsregler eller støtteordninger. Det er et navigasjonsapparat som vil være operativt fram mot sommeren, forklarer adm. dir. Tormod Karlsen i Haugaland Vekst og viser til samleinformasjonen på nettsidene deres. Den favne bredt og er nyttig for de ulike målgruppene i næringslivet.

Samhandlingsgruppe
Samtidig tok det regionale tiltaket initiativ til å etablere en samhandlingsgruppe for næring. Dette er et forum for strategiske diskusjoner om hvordan kommunene sammen med næringslivet kan samle kreftene og angripe situasjonen framover for å sikre aktiviteter, arbeidsplasser og bedrifter. Hensikten er å drive felles påtrykk for viktige saker for regionen og som kan bidra til at bedriftene i vår region kommer gjennom krisen i god behold.

– Vi har samlet informasjon, koordinert ressurser og formidlet en rekke forslag til sentrale myndigheter via stortingspolitikere og andre nettverk, NHO, LO, Rederiforeningen, alle de viktige nasjonale organisasjonene, forklarer Tormod Karlsen.  Hans nytilsatte medarbeider, Silje Rødeseike, fikk flying start i mars med å følge opp noen av forslagene, blant annet på Stortinget.

Krever havvind-beslutning
– Nå dreier vi fokus over på mer langsiktige ting som kan avhjelpe situasjonen i vår region. Det er prosjekter som vi har hatt i fokus over lang tid og som vi mener bør fokuseres på fordi de vil kunne fungere som utmerkede motkonjunkturtiltak. Det er et samkjørt ap-

parat som nå jobber tett sammen, fortsetter Karlsen og trekker fram offshore havvind og valg av Utsira Nord som nasjonalt demonstrasjonsfelt som et godt eksempel.

– Vi kjører fram interessante prosesser gjennom regionrådet, via partigruppene til ordførerne til moderpartiene, næringsorganisasjoner og gjennom stortingsrepresentantene. Vi ser på Utsira Nord som en lavthengende frukt som vi nå må få gjennombrudd for, kombinert med statlige virkemidler som motiverer private aktører til å investere i flytende havmøller. Får vi beslutningen før sommeren, vil det bety mye for våre maritime næringer. Vi håper samtidig på at Revidert statsbudsjett vil inneholde økonomiske incentiver for en norsk satsing på havvind, sier en engasjert og ivrig Karlsen og er opptatt av at folk ser sammenhengen: 
– Når vi vet at ca 40 prosent av kompetansen vi har i olje og gass er direkte konverterbart over i en industriell satsing på havvind, er det noe som vi er nødt til å ta tak i nå, sier Tormod Karlsen.

Alt for tregt i Norge
Han legger til at norske myndigheter har vært svært trege i satsingen på offshore vindkraft sammenlignet med danskene, tyskerne og engelskmennene. De har hevet seg rundt mens norsk statlig forvaltning har utredet og utredet, forsiktig og tilbakeholden.

– Nå er vi nødt til å komme oss ut av dette dødvannet og få fart på ting, slår han fast. For å illustrere utålmodigheten mens Haugalandet og Sunnhordland venter på staten, jobber de  nå med å se nærmere på hvilke muligheter som kan åpne seg i stor-regionen om en positiv avgjørelse kommer.

– Hva tror dere ville ha raskest mulig stimuleringseffekt i forhold til den aktuelle situasjonen i næringslivet vårt?

– Det forslåtte grepet med skatteforskyving for oljeselskapene er det aller viktigste. Vi ønsker også en kraftig forsering av utviklingen av et norsk teknologisk miljø for offshore vindkraft. Hele den maritime næringsklyngen trenger et psykologiske dytt i ryggen. Om Aibel, Kværner og Aker går konkurs, forsvinner svært viktige hjørnesteinsbedrifter og viktig kompetanse går til spille.  Et stort kompetanseløft på alle nivå inn mot olje- og gassnæringen for å dra bedriftene mot en fornybar-satsing er også en viktig strategisk satsing.

Ukentlige ordførermøter
– Har dere bred politisk støtte bak denne jobbingen?
– Ja, ubetinget. Vi har et utmerket samarbeid med alle de ti kommunene, både på politisk og administrativt nivå. Hver fredag møtes alle ordførerne i regionen der vi gjennomgår analyser og aktuelle prosjekter på en bred skala. Ordførerne blir fortløpende oppdatert og vi har gode diskusjoner både oss mellom og med representanter for næringslivet.  Ofte deltar også stortingspolitikere når det utformes innspill som skal løftes videre til sentrale myndigheter og Stortingsmiljøet. Fjordbasert, flytende oppdrettsanlegg er spilt inn fra Saudamiljøet; vi har hatt oppe konvertering av utrangerte oljeplattformer til havbasert oppdrett, for å nevne et par eksempler på prosjekter det jobbes med.
– Veldig nyttig dialog, bemerker Silje Rødeseike.  De 10 kommunene også sendt inn et brev til sentrale myndigheter som peker på viktige tiltak for næringslivet i regionen og for maritim næring spesielt.  Hun berømmer kvaliteten på de innspillene som er kommet fra lokalt næringsliv og deres næringsorganisasjoner.
– Vi har bistått med å videreformidle noen av innspillene og stortingspolititierne er takknemlige og tar det med videre til de enkelte fraksjonene og de forhandlingsgruppene som hvert parti har etablert for å møte Corona-situasjonen med nye tiltak. Karlsen skryter samtidig av regionens destinasjonsselskap, som har vært flinke til å involvere sine kanaler i landsdelen og nasjonalt, inkludert NHO Reiseliv og Virke. På den måten løftes lokale problemstillinger opp.

– Vi får også her mye skryt av kvaliteten i de innspillene som kommer fra vår region.* De er så bra at de lett kan legges til grunn for nasjonal politikk, sier han framhever samtidig et godt samarbeid med Næringsforeningen Haugalandet og de andre næringsforeningene i regionen.

Ti nettmøter per dag
– Jeg forstår at dere to etter hvert begynner å bli eksperter på nettmøter..?
Thormod Karlsen smiler. Han har knapt gjort noe annet siden oppbremsingen i midten av mars. Han mener at han i snitt minst har ti nettmøter til dagen med ulike aktører. På et av møtene i regi av Haugaland Vekst var det på det meste 57 deltakere involvert og det tyder jo på at de digitale samhandlingsarenaene er av interesse.
– Har dere de ressursene dere trenger for denne form for offensiv jobbing?
– Slik som vi har det nå, går det fint, svarer Karlsen og mener at de evner å sette nok energi og kraft bak det viktige samspillet som nå pågår.
– Jeg opplever at det er mange dyktige aktører i vår region som sammen klarer å dokumentere og argumentere godt overfor det nasjonale politiske miljøet, legger Rødeseike til. Hun begynte i jobben den 1. mars og trynet som nevnt rett inn i Corona-krisen.
– Det må ha vært en voldsom oppstart, antyder vi.
– I aller høyeste grad en spesiell start, ikke minst forsterket av at jeg har jobbet digitalt hjemmefra. Noe forsvinner selvsagt når vi jobber på den måten, men samtidig har det vært utrolig lærerikt. Jeg gleder meg likevel til en mer normal arbeidssituasjon sammen med gode kolleger, smiler hun.Ingen dragkamp

– Opplever dere at utkantene fort blir glemt i krisesituasjoner som dette?
– Det spørs hvem vi snakker med. Jeg har inntrykk av at næringsorganisasjonene jobber bredt og godt og næringsforeningene står samlet om for eksempel samferdselsprioriteringene opp mot Nasjonal Transportplan. Hele Vestlandet prøver å samle seg her. På bedriftsnivå er det naturlig at hver enkelt tenker på seg selv og sin drift akkurat nå. På den annen side har vi ganske lik næringsstruktur her på Vestlandet. Leverandørindustrien er i samme situasjon og innser at den må jobbe sammen for å påvirke statens nye rammebetingelser. Jeg føler at regionen mellom Stavanger og Bergen er godt hensyntatt, svarer Silje Rødeseike.

– Når det gjelder havsatsingen, ligger Utsira Nord fysisk der det ligger, på tvers av fylkesgrensen mellom Rogaland og Vestland. Nettopp derfor har vi unngått dragkamper mellom de tunge Bergen- og Stavangermiljøene, legger Tormod Karlsen til og fortsetter:
– Vi har dessuten den næringsstrukturen som vi har. Haugalandet og Sunnhordland har en unik og mer komplett industriell petro-maritim klynge enn Stavanger og Bergen, noe som er et soleklart fortrinn. Siddisene og bergenserne kan snakke så mye de vil. Se på de flotte, nye Østensjø-kontraktene! Det er her det skjer!

Det var det vi ville vite, takker dem for intervjuet og ønsker Karlsen, Rødeseike og resten av arbeidsgjengen i og omkring Haugaland Vekst lykke til med en særdeles viktig jobb på vegne av oss alle.

Her er ønskelisten

Regionrådsleder, Arne-Christian Mohn, har sendt et brev på vegne av de ti kommunene i regionrådet på Haugalandet til sentrale myndigheter med innspill til økonomiske tiltak mot korona og oljeprisfall. I brevet vektlegges regionale tiltak som er viktig for hele Haugalandet, samt tiltak som er spesielt rettet mot situasjonen i den maritime næringen. Hovedpunktene ser slik ut:

Maritime tiltak
Haugalandet og Sunnhordland har en stor del av næringen knyttet til det maritime. Haugesund nevnes ofte som den maritime hovedstad av samme grunn. Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon og i tillegg er olje/gass-eksporten betydelig. I utarbeidelsen av brevet har det vært naturlig å ta utgangspunkt i tiltak som er spilt inn fra Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland. Tiltakene gjelder i stor grad større bedrifter som til nå har klart å holde arbeidet flytende, men som har behov for investeringer som gir arbeid om to år og videre fremover.

Det største enkelttiltaket er å tilrettelegge for at investeringer opprettholdes. Det kan gjøres ved:
Skatteutsettelse: direkte utgiftsføring av investeringskostnader på sokkelen
Toppfinansieringsordning fra Innovasjon Norge rettet mot grønn teknologi
Regjeringen må sikre grunnleggende rammebetingelser for flytende havvind
Regjeringen må utvide rammen for havneutvikling og farledsutbedring
Enovas støtteordning for landstrøm må utvides

Motkonjunkturtiltak:
Øke permitteringsordningen til 52 uker
Støtte til kompetanseheving i bedrifter
Midlertidig fjerning av taket i nettolønnsordningen
Sikre praksistid for lærlinger og kadetter
Midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgift

Viktige regionale tiltak:
I samme brev er det listet opp regionale tiltak som er viktige for hele Haugalandet for å opprettholde arbeidsplasser og hindre oppsigelser. Her vektlegges både strakstiltak og motkonjunkturtiltak spesielt rettet mot samfunnskritisk infrastruktur:
Sikre at Rogfast-utbyggingen ikke forsinkes. Heller forseres.
Prioritering av E 134 med vintersikker vei over Haukeli med nye tunnelser mellom Sejestad og Vågslid.
Husøyvegen må oppgraderes for å sikre trafikksikkerhet til å fra Husøy Havn.
Haugesund Lufthavn Karmøy må sikres støtte nå, samt langsiktige rammebetingelser
Oppgradering av fiber og nett for bedre internett-tilgang i regionen.