Glem noe av det du har lært om marin forsøpling langs norskekysten. Mesteparten kommer ikke flytende til oss fra utlandet. Tre fjerdedeler av søppelet har opprinnelse i Norge og halvparten av produktene er yngre enn fem år.

Terje Emil Johannessen

Det er det Asker-baserte konsulentselskapet Mepex Consult som kan dokumentere dette. Selskapet har et sterkt fagmiljø innen avfall og gjenvinning. På oppdrag fra Miljødirektoratet og i samarbeid med Hold Norge Rent har ei gruppe medarbeidere gjennomført prosjektet ”Et dypdykk i plasthavet”. De har undersøkt funnene fra 50 ryddeaksjoner langs kysten vår. 10 tonn avfall er kartlagt og søppelet sortert på 140 kategorier. Det er totalt gjort 120.000 registreringer. En av de femti ryddeaksjonene som er med i undersøkelsen fant sted i Saltvika på Torvastad. De viktigste funnene kan oppsummeres slik:

• 77 prosent av produktene har geografisk opprinnelse i Norge
• 49 prosent av produktene er yngre enn fem år
• 60 prosent av drikkeflaskene er eldre enn fem år og 35 prosent er norske.

Hoveddelen av det maritime avfallet er ulike typer plast og utgjør 80 prosent av undersøkt avfall om man ser på vekt. I forhold til antall, utgjør plast 97 prosent.
Leserne må merke seg at denne undersøkelsen langt fra er dekkende for alle strandryddeaksjoner som er gjennomført de seinere årene. Dykkerforeningenes flotte ryddeinnsats er for eksempel ikke med i tallene. Noe er sammenfallende.
–Ser vi på vekt, er det meste av utstyr og produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet, heter det blant annet i Mepex-forskernes kommentarer. Når de så på antall objekter, viser deres 10-på-topp-liste langt mer forbrukerrelatert avfall. Forskerne mener at deres analyse av søppelets sammensetning har gitt ny kunnskap for å forstå omfanget av forsøplingen og hva som skal til for å begrense den.

Vi tar med noen illustrasjoner fra undersøkelsen: