ORDFØREREN TAKKET FOR INITIATIVET: Ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn (nr 2 fra v.) takket initiativtakerne Lars Einar Hollund, Åge Wee og Fredrik Finnes for den aller første Rent Hav-konferansen og håpet på at den blir et fast innslag i Havbyen i årene framover.

– Endelig begynner det å bli forståelse for hva vi i årevis har snakket om, sier Åge Wee etter at Slettaa Dykkerklubb avsluttet den aller første Clean Ocean Conference i Haugesund den 7. og 8. februar.

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen

De siste åtte årene har de fire dykkerklubbene på Haugalandet og i Sunnhordland hentet opp 150 tonn søppel fra våre havner og nære kystfarvann. Det er bokstavelig talt bare en dråpe i havet.
Omkring 160 var påmeldt da Åge Wee ønsket velkommen til denne aller første nasjonale konferanse med fokus på forsøplingen i havet og behovet for systematisk opprydning for å unngå ytterligere skadeverk. Selv illustrerte Wee alvoret i situasjonen her hjemme ved å fortelle at de i fjor hentet opp 20 tonn bil- og traktordekk fra sjøbunnen i den gamle fergehavnen i Valevåg.
Dekkene var begynt å gå i oppløsning. Hvor mye mikroplast som ligger igjen på bunnen, er ikke kartlagt.
Dykkerklubbene i regionen har de siste fem årene gjennomført til sammen 20 større dugnader der nærmere 700 dykkere og medhjelpere har deltatt. Miljødirektoratet har støttet aksjonene, noe som ifølge Wee har gjort det mulig å organisere dugnadene bedre og dekke et større sjøareal enn hva som har vært tilfelle andre steder i landet.

Plast størst bekymring
Slettaa Dykkerklubb har ambisjoner som går ut over de hjemlige traktene. Marin forsøpling representerer i dag en enormt global utfordring om vi skal beholde havene våre som matressurs og som hjem for millioner av arter. Blant alt søppel som kastes eller flyter til havs er plasten den aller største bekymringen. 15 tonn plast i minuttet går i sjøen rundt om i verden og mengden er økende. Plast synker til bunns, oppløses over tid og går inn i næringskjeden som mikroplast. Selv om utfordringene er størst utenfor de befolkningsrike landene i Asia, er det mye å ta tak i her hjemme. En årlig konferanse som samler alle involverte myndigheter og organisasjoner vil bidra til å intensivere og forsterke innsatsen i våre egne farvann.

Ordføreren heiet
Haugesunds ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) heiet på dykkerklubbene da han åpnet konferansen. En årlig konferanse vil skape større bevissthet om hva som må gjøres og Haugesund er et naturlig møtested.
– Vi er landets maritime hovedstad og er allerede dypt involvert i Det Grønne Skiftet på en rekke felt. Hele regionen er opptatt av fornybar energi og miljø- og klimautfordringene. Tiden er inne for handling, slo han fast. Spøkelsesfiske stort problem Ingrid Løseth, biolog og miljørådgiver hos Norconsult Sandvika, orienterte forsamlingen om funnene i en masteroppgave hun gjorde som student på Universitetet i Oslo om konsekvensene og omfanget av såkalt spøkelsesfiske. Forlatte teiner, ruser og garn fortsetter å fange fisk, krabbe og hummer. Moderne fiske- og fangstredskaper er laget av plast og ikke nedbrytbare. 10 prosent av alt marin forsøpling lang kysten er fiskeredskaper. I løpet av hennes kartlegging, samlet de inn 4000 forlatte fiskeredskaper, mest langs kyststripen på Sør- og Østlandet. I 29 prosent av dem var det fisk eller skalldyr, aller mest i skotteteiner (42 prosent) og i garn (41 prosent). I hver 10. teine var det i snitt 21 fisk og 9 hummere eller krabber.

Havforskerne samarbeider
– Hva er mest skadelig og hvor må innsatsen prioriteres, var spørsmålet Jan Einar Grøsvik fra Havforskningsinstituttet i Bergen skulle svare på i sitt foredrag om konsekvensene av marin forsøpling.
Dette var et nyttig foredrag fordi Grøsvik også ga oss et bilde av hvordan norske forskere og myndigheter samarbeider internasjonalt for å overvåke og forbedre miljøsituasjonen i våre nære havområder. Han trakk blant annet fram OSPAR-konvensjonen, som er en juridisk bindende avtale som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet. Konvensjonen ble signert i 1992 og kombinerer Oslo-konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensing. (Navnet «OSPAR» er en sammentrekning av Oslo–Paris).

Fortsatt kunnskapshuller
Grøsvik fortalte også om den norske deltakelsen i den felles ekspertgruppen for vitenskapelige aspekter ved marin miljøbeskyttelse (GESAMP). Dette er et rådgivende organ, opprettet i 1969, som gir råd til FN om de vitenskapelige aspektene ved beskyttelse av havmiljøet.
Gruppen er sponset av ti FN-organisasjoner med ansvar knyttet til det marine miljøet, og de bruker GESAMP som en mekanisme for koordinering og samarbeid mellom dem. GESAMP gjennomfører og støtter marine miljøvurderinger og foretar grundige studier og analyser. Plassen tillater dessverre ikke en gjengivelse av Grøsviks innlegg, men vi tar med at selv blant de internasjonale forskerne er det kunnskapshuller. Det gjelder blant annet mikroplastens virkninger blant annet på pelagisk sjøfugl. Undersøkelser viser at 40 prosent av dem har plast i magen, havhest faktisk 80 prosent. Fuglene tar feil av plast og mat. Forskerne er svært urolige. Jo mindre partikler, jo større skade.
– Men vi har mangelfulle kunnskaper om effektene og jobber intenst videre, sa en bekymret havforsker.

Miljøfond, Røkke-initiativ og gjenbruk
Interessante innlegg på konferansen hadde også Terje Eckhoff fra Handelens Miljøfond, Nina Jensen fra Rev Ocean og Rolf Schopwinhel fra Geminor. Eckhoff fortalte om hvordan midlene som kommer inn i plastposeavgift brukes til å finansiere prosjekter som kan redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen og redusere forbruket av plastbæreposer. Halvparten av de 78 millioner kroner som kom inn i fjor, ble brukt til forskning og teknologiutvikling. Nina Jensen deltok pr link hjemmefra på grunn av sykt barn, men fikk likevel på en grei måte orientert om det finansielt tunge prosjektet Røkke har igangsatt med å bygge verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip som skal øke kunnskapene våre om hva som skjer i verdenshavene og som skal stilles gratis til disposisjon for internasjonale forskningsmiljøer. Skipet skal være klar til innsats mai 2021.

En del av planen er også å bygge Verdenshavenes hovedkontor i Norge i et samarbeid med FN. Flere andre prosjekter er i ferd med å bli satt i gang, blant annet å koble 54.000 åpne havdatakilder sammen i en felles havdataplattform. Planen er også å bygge en fabrikk som kan omgjøre returplast til drivstoff.
– Skal vi få gjort noe som monner, er det umulig å få ting til uten at næringslivet og private investorer deltar aktivt. Investeringsbehovet er stort og det kreves kompetanse langt utenfor de ideelle og offentlige miljøene, slo Nina Jensen fast. Rolf Schöpwinkel fra Geminor fortalte om hvordan Kamøy-bedriften jobber med å benytte avfall fra havet som ressurs. De håndterer i dag 1,4 millioner tonn avfall årlig og har mye å ta tak i når alt dette enten skal material-gjenvinnes eller brukes som alternativt brensel.

Behov for massiv folkeopplysning

Eneste politiker blant foredragsholderne var stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H), medlem av Energi- og miljøkomiteen. Han takket dykkerklubben for initiativet.
Her trengs massiv folkeopplysning og skarpt fokus i mange år framover

Et hovedpoeng er at forsøplingen og klimautfordringene forsterker hverandre. Matressursene våre i havet blir gradvis ødelagt. Fisk og skalldyr spiser mikroplast som følger med inn i menneskekroppen når vi spiser dem.
– Realiteten er at om vi ikke gjør noe, kan en fortsatt negativ utvikling undergrave norsk økonomi. Skal norsk sjømatnæring utvikles videre, trenger den rent vann, sa han og understreket kraftig at utfordringen ikke bare takles med politiske grep:
– Det er ikke vi politikere som rydder opp. Vi kan peke ut en retning og stille ressurser til disposisjon, sa han og opplyste at Regjering og Storting i år har satt av en halv milliard kroner til opprydningstiltak.

Får vi et totalforbud?
Heggelund slo deretter til lyd for å innføre totalforbud mot unødvendig bruk av plastemballasje både nasjonalt og internasjonalt. Det må lages bindende internasjonale avtaler og innsatsen må målrettes mot de asiatiske landene der det i dag hersker forferdelige tilstander langs kystene. Samtidig må strandryddingene og søppelopphentingen fortsette her hjemme. Han mener at det er en økende forståelse og erkjennelse på gang rundt om på kloden og mange land i ferd md å ta tak. Norge har satt seg tøffe mål sammen med EU.
– Avtalen er forpliktende. Klarer vi ikke å nå målene, får vi sanksjoner mot oss. Det er noe nytt. Situasjonen er så alvorlig at vi ikke lenger kan forskyve målene i tid. Vi må levere årlige regnskap over hvilke resultater vi oppnår, sa han og oppfordret forsamlingen om å sette seg inn i Klimakur 2030. Her er det samlet ett veiledende kunnskapsgrunnlag for alle som er opptatt av miljøtilstanden på kloden.
– Og vi må skynde oss. Det er bred politisk enighet om å ta raske og tøffe grep for å komme på offensiven i klimaomleggingen, sa en engasjert Heggelund.

Slettaa Dykkerklubb

Samarbeider med Karmøy Sportsdykker Klubb, Bømlo Sportsdykker Klubb og Stord Undervannsklubb om opprydningsaksjonene på Haugalandet og i Sunnhordland. I de 20 aksjonene som er gjennomført siden 2015 er det registrert 3500 frivillig timer dugnadsarbeid. I 2018 lanserte den norske regjeringen et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast. Bistandsprogrammet skal bidra til å nå FNs bærekraftmål 14.1, som er at verden innen 2025 skal forhindre, og i betydelig grad redusere, alle former for havforurensning.

FNs miljøforsamling har vedtatt fire resolusjoner om marin forsøpling og mikroplast. Disse vedtakene understreker at styrket avfallshåndtering og avfallsforebygging er nøkkelen til å bekjempe marin forsøpling og må bli gitt høyeste prioritet.

20 TONN DEKK I VALEVÅG: Dykkerne var sjokkert over hvor mange bil- og traktordeakk som var kastet på sjøen i Valevåg.
Foto: Slettaa Dykkerklubb.