Mange ungdommer står foran vanskelige utdanningsvalg i disse dager. Jobb & Næring har bedt Elisabeth Lie Nilsen, Leder for NAV Marked Nord-Rogaland,
om å nevne noen av de viktigste tingene hun mener ungdommen og deres rådgivere bør tenke gjennom.

Det er mye å tenke på når man skal velge retning på utdanningen sin. Det vanskeligste kan antakelig være å velge klokt for seg selv, når man kanskje føler seg umotivert og er lei av skolegang og bøker.
Mitt råd er likevel å bruke tiden godt før du begynner å velge. Bruk internett for det det er verd – og ta forskjellige interessetester o.l. Les om forskjellige yrker – her kan for eksempel «Jobbkompasset» på Utdanning.no være fint å bruke. Og les litt om fremtidsanalyser med «Hvilke yrker trenger vi i fremtiden». Det er viktig å kanskje ikke lytte for mye til venner og foreldre når det gjelder selve valget. Men – bruk dem gjerne til å diskutere med og la dem få utfordre deg med spørsmål på valgene dine. På denne måten blir du nødt til å tenke skikkelig gjennom dine egne valg. I alle fall må du forsikre deg om at dine foreldre og venner har skaffet seg ny og moderne informasjon om yrker og utdanningsmuligheter, før du lytter for mye til dem.

1. Sjekk ut hvor det er jobbmuligheter
Det er viktig at du velger noe som er i ditt eget interessefelt – men du bør også sjekke ut om det faktisk er jobbmuligheter i fremtiden innen det du velger, der du ønsker å bo. Og – om det faktisk gir det inntektsgrunnlaget som du kan tenke deg å leve med.
Samfunnet vårt er i store endringer for tiden. Det gjør valgene vanskeligere nå enn før. En del yrker er på vei ut, andre yrker er i stor endring og det oppstår nå nye yrker som vi enda ikke vet hva er. Flere sier nå at vi går fra «revisjon til relasjon» – altså at mye av det som går på tall og beregninger og slikt kan digitaliseres og erstattes av datamaskiner. Men at oppgaver og jobber som krever kontakt og relasjon med andre mennesker blir viktigere. «Grønne jobber» og kunnskap om bærekraft vil det også bli større behov for i de fleste bransjer. Det å jobbe med ting som miljø, resirkulering og «grønn energi» vil bli både spennende og viktig å jobbe med i fremtiden. Og dette behovet vil være i de fleste bransjer. Så da kan det være smart å kunne noe om dette i tillegg til det yrket du tenker å utdanne deg til.

Yrker som sykepleier og lærer vil også være gode og sikre valg, og behovet for disse ser ut til å øke sammen med økt befolkning. Det at mange flere også kommer til å utdanne seg flere ganger gjennom livet, gjør at utdanningssektoren sannsynligvis vil bli en vekstbransje. Arbeidsmarkedet krever både bredde og dybdekompetanse. Det å kunne svært mye om noe spesifikt, vil ofte være en godt investert utdanning. Men da vil det kanskje være begrenset med jobber. Det er mye å tenke på når man skal velge retning på utdanningen sin. Det vanskeligste kan antakelig være å velge klokt for seg selv, når man kanskje føler seg umotivert og er lei av skolegang og bøker. Mitt råd er likevel å bruke tiden godt før du begynner å velge. Bruk internett for det det er verd – og ta forskjellige interessetester o.l. Les om forskjellige yrker – her kan for eksempel «Jobb- kompasset» på Utdanning.no være fint å bruke. Og les litt om fremtidsanalyser innenfor området. Da bør man sjekke hvor disse jobbene finnes og vurdere om man er villig til å flytte på seg, for å skaffe seg en slik jobb. Dette er viktig at du sjekker før du har tatt utdanningen. Ellers kan man lett bli lenge arbeidsledig etterpå.

2. Skaff deg digital kunnskap – uansett valg
Også i fremtiden kommer mange jobber til å kreve breddekompetanse og gjerne sammensatt kompetanse. Med det mener jeg at det gjerne kan være smart å ta flere utdanninger innen flere retninger. For eksempel kan det være klokt for veldig mange akademiske yrker å ta IT-fag i tillegg. Når nesten alle bransjer digitaliserer kontinuerlig, vil behovet for fagkunnskap kombinert med IT-kompetanse bli ettertraktet og nødvendig. Det som er ett fellestrekk for både de praktiske og de akademiske yrkene nå, er at alle kommer til å bli mer digitale. Det betyr at det å ha god digital kunnskap i fremtiden, er like viktig som det å kunne lese, skrive, snakke eller å slå spiker har vært til nå.

3. Tenk flerfaglig
Fagbrev, fagbrev og fagbrev! Det blir større krav til kompetanse både i de praktiske og de mer teoretiske yrkene. Det betyr at å skaffe seg fagbrev dersom man velger yrkesfag vil være viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Krav om at de fleste skal ha fagbrev ligger ofte inne i kontraktsvilkårene til bedriftene, og gjør det enda vanskeligere for de som ikke har tatt fagbrev å komme inn i praktiske yrker. Det vi ser er at folk som har flere fagbrev – altså er flerfaglige – er mye sjeldnere ute av arbeidslivet. De er gjerne de siste som blir permittert eller sagt opp. Disse kan brukes til flere ting i bedriftene, og derfor er de både effektive og lønnsomme arbeidstakere. Så det er noe å tenke på. Dersom du ikke er flink med teori og skolefag, så går det an å ta lærlingeløp som er tilrettelagt for å være mer praktiske eller helt praktiske. Så dette bør du da få din rådgiver til å hjelpe deg med å få satt sammen i så fall. Det går an å få tatt fagbrev uten for mye lesing og skole. Det er også gode muligheter nå for å videreutdanne seg etter at man er ferdig med fagbrev. Vi ser for eksempel at Ingeniører som har fagbrev i bunn, er attraktive. De har god både praktisk og teoretisk kunnskap om jobbene de skal gjøre. Det samme gjelder helsefagarbeider som videreutdanner seg til sykepleiere.

4. Søk skoleplass uansett!
Dersom du tenker at du ønsker deg ett år uten studier, er min anbefaling at du tenker deg veldig nøye om. Det er vanskelig med lite utdanning og lite erfaring å skaffe seg jobb. Mange tror det skal være enklere å skaffe seg jobb enn det er, men det er mange om beinet på de ufaglærte jobbene. Så jeg vil anbefale at du søker skoleplass uansett, og at du jobber hardt med å skaffe deg jobb så snart som mulig. Det er mange som får problemer med å gå så lenge som ett helt år uten aktivitet. Det skjer noe med personligheten vår og selvfølelsen vår når vi går lenge uten aktivitet i vårt samfunn. I tillegg koster «pause-år» uten jobb deg veldig mye penger. Da taper man jo ett helt år med inntekt i andre enden av utdanningen – og det kan fort være mellom 300-500.000 i tapt arbeidsinntekt. Mange glemmer å ta det med i vurderingen sin.

5. Ta initiativ, vis engasjement
Det er også smart å tenke på å «bygge CV» når man er ung. Altså at man velger å delta på aktiviteter, skaffer seg en deltidsjobb, bidrar i frivillig arbeid, ha hobbyer osv, som bygger opp om det yrkesvalget man tar. Da vil man lettere skille seg ut fra mengden etter utdanningen. Det at du viser at du har godt initiativ og engasjement, er kanskje en av de viktigste personlige egenskapene for å skaffe seg jobb. Jeg har aldri hørt noen arbeidsgiver ønske seg medarbeidere som ikke har det. Med godt initiativ og engasjement kan man lære det meste som trengs i en eventuelt ny jobb.

6. Unngå å avbryte
Prøv å unngå å droppe ut midt i noe! Spør heller om hjelp til å få gjennomføre på ett så tidlig som mulig tidspunkt. Det finnes hjelp å få om man trenger tilrettelegging både på skole og som læring. Så sjekk ut dette før du eventuelt velger å avslutte noe for tidlig. Sammensatt kompetanse fra flere regninger kan være kjempebra på arbeidsmarkedet, men da må du fullføre for at det skal være nyttig for deg.

Helt til slutt
Tenk godt gjennom hvor mye innsats du tror du er villig til å gi for å få til noe. Husk at selv om mange sier at «Alle kan bli hva de vil i Norge» – så trives de aller fleste av oss godt som gjennomsnittsmennesker i vanlige jobber som ikke er spektakulære og helt usedvanlige.