Grafikk: Multiconsult

Det har gått åtte år siden de store aktørene i fiskerinæringene på Søre Bømlo bestemte seg for å bygge sin egen, moderne fiskerihavn i Langevåg. Ved utgangen av 2019 henger prosjektet fortsatt i løse lufta på tross av at de har gjort en formidabel jobb med å dokumentere behovet og verdiskapingspotensialet.

SKULDER TIL SKULDER BAK FISKERISATSINGEN: Rune Lønning (Lønning Fiskeri AS), Svein Atle Lønning (Trygvason AS), Kjetil Tufteland (Napier AS), Ruth-Berny Skjetne Lønning (Arbeidsgruppen Bømlo Fiskerihavn), Lars Magne Eidesvik (Eidesvik Havfiske AS), Erlend Lønning (Bømlo Trål AS), Lars Solberg (Prosjektleder Bømlo Fiskerihavn), Frode Urangsæter (Langevåg Bygdatun AS og Langevåg Utvikling) og Ståle Vorland (styreleder Bømlo Fiskerihavn). Foto: TEJ

Vi besøkte dem nylig for å ta utålmodigheten på pulsen. Det ble en god opplevelse i møte med maritime entusiaster som aldri gir opp. Alt de ønsker seg er en offentlig garanti på 200 millioner kroner for å bygge en ny molo på 480 meter i Hovlandshagen. Ved siden av molobyggingen skal pengene brukes til å sprenge vekk ei grunne og senke sjøbunnen innerst i havnen for å kunne ta inn større fartøyer. Får de garantien, er lånet og finansieringen for lengst på plass. De har laget avtale med bank og blitt enige om en tidsplan som gjør det mulig å ferdigstille et nytt og godt utvidet havneanlegg i løpet av 3. kvartal 2023 gitt at stat og fylkeskommune stiller opp. Her vil det både være plass til de store, havgående fiskefartøyene som hører hjemme sør på Bømlo og til kystfiskere. I dag har ikke kommunen havner som er store nok for disse fartøyene når de ikke er på havet.

En halv milliard årlig
Prosjektet ligger inne i siste halvdel av gjeldende Norsk Transportplan, noe som både er alt for seint i forhold til deres behov og som er behengt med stor politisk usikkerhet inntil årsbudsjettene vedtas i vår nasjonalforsamling. Langevåg-prosjektet har vært gjennom flere prioriteringsrunder på Stortinget, men har hver gang falt ut som følge av de klassiske hestehandlene som pågår der uavhengig av havneprosjektenes dokumentert positiv samfunnsøkonomi (se egen sak). Mange rister oppgitt på hodet på Søre Bømlo. De ni havgående fartøyene med tilhørighet her har 40 prosent av den pelagiske trålkvoten i landet vårt og omsetter for omkring en halv milliard kroner årlig. I et land som skriker etter nye, havbaserte og grønne arbeidsplasser, burde initiativ som dette ha blitt klappet høylytt og tverrpolitisk fram. Atskillig mindre prosjekter har blitt prioritert under statsbudsjettbehandlingen de seinere årene.

Store ringvirkninger
Da vi traff hele styret i Bømlo Fiskerihavn AS for et par uker siden, var samtlige opptatt av at dette prosjektet ville kunne få en positiv effekt for næringsutviklingen i hele Sunnhordland-regionen. Hensikten deres er å utvikle havnen i Langevåg med bakenforliggende arealer til en totalhavn for fiskeri og oppdrett.  Med seg på laget har de Bømlo Kommune og Karmsund havn. – I dag er det knapphet på næringsareal mot sjø med tilhørende infrastruktur i hele regionen, sier styreleder Ståle Vorland og viste til at masseuttaket til molo-prosjektet i Hovlandshagen vil utvide næringsarealet på landsiden med 110 dekar. Potensialet er enda større. I den pågående revisjonen av kommuneplanen har Bømlo kommune som mål å regulere totalt 800 mål til næring og industri. Prosjektet omfatter bygging av større kaier på innsiden av moloen og langs strandlinjen innenfor moloen. I første omgang er det snakk om en kailengde på 350 meter. Potensial er 1350 meter.

Mange etableringer aktuelle
I samtalen vår med styret ble det tegnet et mulighetsbilde som inneholder bygging av et nytt og større fiskerimottak, produksjon av sjømat, røykeri, bygging av en fryserihall i fjell og et landbasert oppdrettsanlegg, for å nevne noen av prosjektene som står på blokka. Styremedlemmene ser også for seg basefunksjoner for havbaserte fiskeoppdrett med tilhørende forsknings- og testfasiliteter. Et base- og logistikksenter for havturisme står også på lista sammen med et mulig servicesenter for vindmølleparker. Utsira Nord ligger like vest i havet, rett utenfor. Styremedlemmene viser i tillegg til at næringslivet på Bømlo fram til nå har investert for 200 millioner kroner i landbaserte anlegg i Hovlandshagen Industriområde. Det er planer om å investere ytterligere 600-900 millioner kroner i landbasert næring i og nær fiskerihavnen som vil tilføre 600-800 nye arbeidsplasser.

Ingen konflikter, bare muligheter
Styremedlemmene peker samtidig på at det i Hovlandshagen er ingen konflikter med naboer i form av støy, røyk, lukt eller redusert utsikt. Fartøyene skal sikres landstrøm når de er i havn. En godt organisert havn med god plass vil også redusere ulykkesrisikoen og faren for forurensede utslipp. (Sjøarealet i havnen vil utgjøre hele 135.000 kvadratmeter). For fiskebåtrederne kan en slik hjemmehavn redusere seilingstid. Økt lokal verdiskaping vil også komme dem til gode. Investeringsevnen vil styrkes, noe som i neste omgang vil gjøre det mulig å investere i neste generasjon enda mer miljøvennlige skip.

Et nasjonalt tyngdepunkt
Møtet mitt med styret i Bømlo Fiskerihavn AS finner sted i ankomstområdet i bygget til Eidesvik Havfiske AS. Daglig leder Lars Magne Eidesvik er opptatt av å få fram at Bømlo er et nasjonalt tyngdepunkt for den pelagiske fiskeflåten her i landet og at de pelagiske fiskesortene kommer til å bli en av de viktigste globale proteinkildene i framtiden. – Verdien av den havgående fiskeflåten på Bømlo er i dag 3 milliarder kroner medregnet kvoteverdi. Etablering av Bømlo fiskerihavn vil gi grunnlag for ytterligere 2 milliarder kroner i nyinvesteringer i større og nyere båter og flere kvoter de neste 10 årene, sier han om hvilke dører som kan åpne seg om staten i nær framtid velsigner finansieringspakken for fiskerihavnen ved å gi en garanti.

BØMLO FISKERIHAVN AS eies av:
- Eidesvik Havfiske AS
- Eidesvik Invest AS
- Lønning Fiskeri AS
- Bømlotrål AS
- Trygvason AS
- Napier AS
- BC Maritime AS


En kronglete vei
De to siste årene har entusiastene bak Bømlo Fiskerihavn AS og det politiske miljø på Bømlo opplevd noen skuffelser.
Da ordningen om statlig garanti for forskuttering av fiskerihavner kom på plass i statsbudsjettet for 2018 var selvfølgelig Bømlo Kommune blant søkerne til denne garantirammen. Kommunen står som formell søker men det er Bømlo Fiskerihavn AS som forskutterer. Stor var skuffelsen på Bømlo da en havn i Møre og Romsdal, en i Troms og en i Finnmark ble prioritert. Håpet kom på plass igjen da regjeringen la inn ytterligere 200 millioner kroner inn i garantiordningen i 2019 budsjettet. I mellom tiden hadde styret jobbet intens sammen med Vista Analyse for å oppdatere beregning av Samfunnsøkonomisk nytteverdi av prosjektet. Gjennom denne jobben lyktes det å både avdekke feil i den opprinnelige analysen fra 2015 og legge inn nye forutsetninger/vekst i flåten. Samfunnsøkonomisk nytte var i 2015 beregnet til minus 97 millioner kroner. I 2019 ble den justert til pluss 98 millioner kroner. Siden har det kommet enda en havgående tråler til Langevåg og nytten er nå beregnet til 128,7 millioner. Fra å være en samfunnsøkonomisk kostnad er Bømlo Fiskerihavn med andre ord blitt en kjempeinvestering, med en avkastning for kongeriket på 49 øre per investert krone. Derfor var skuffelsen på Bømlo på ny stor da enda en havn i Møre og Romsdal og to i Troms ble prioritert. På skriftlig svar fra Stortinget svarte Samferdselsministeren at departementet ikke kunne ta hensyn til den nye beregningen av samfunnsøkonomisk nytte. Men fiskerne på Bømlo gir ikke opp. Gjennom denne høsten har det vært jobbet godt mot lokale, regionale og nasjonale politikere for å få til en tilleggsbevilgning til garanti for forskottering av molo og utdyping av Bømlo Fiskerihavn. Nå venter de i spenning. Det hører med til historien at fra 1.1.2020 skal ansvar og eierskap til fiskerihavner overføres fra stat til fylker. Hva det innebærer er det foreløpig vanskelig å få svar på før Stortinget er ferdig med behandlingen av statsbudsjettet for neste år.