Hele Sunnhordland-bassenget settes i spill om bygging av vindmøller skal bli storindustri i regionen.

Tekst og foto: Egil Severeide

Kværner, som nylig ble tildelt en milliardkontrakt for å designe og produsere elleve betongskrog til den flytende havvindparken Hywind Tampen, har «teppebombet» Sunnhordland med mulige utbyggingsbaser.
Seks alternative steder er lokalisert; fra Dommersnes i Ålfjorden til Austnes ved Mosterhamn. Store investeringer må gjøres for å tilrettelegge for infrastruktur til det som kan bli det nye, norske oljeeventyret. Med senter i ”SunnHaugaland”…
Hywind Tampen er starten. 11 flytende vindturbiner skal bygges og føres ut til området vest av Møre-kysten, der de skal produsere strøm til Gullfaks- og Snorre-plattformen. Her kan det bli gode oppdrag til norsk leverandørindustri.
Men det er noe mye større som blinker i det fjerne: Utsira Nord.
Navnet gir vindkraftelskere frysninger på ryggen. Gunnar Birkeland er en av dem. Administrerende direktør i Unitech Offshore og en sentral aktør i vindkraftklyngen, som har sitt tyngdepunkt i aksen Bergen-Stavanger.
– Utsira Nord kan bli svært.  Får vi gjort beslutningen tidlig nok, kan det bli verdens første, store flytende havvindpark. Avhengig av tildelingsbetingelsene kan det bli mellom 100 og 200 vindmøller. Det kan gi strøm til 400.000 husstander via kabelen som skal føres i land på Spanne og ut på sentralnettet, sier Birkeland fra kontoret i fjerde etasje i 24/7-bygget.

Ringvirkninger
Man kan bare tenke seg hvilke ringvirkninger en slik utbygging kan få å si for næringslivet langs vestlandskysten. Og særlig industrien i Sunnhordland og på Haugalandet. Her har vi to av de store lokomotivene og her har vi en underskog av små og store bedrifter som lever av å løse problemer. Og problemløsning er nøkkelen: Hele vindkraftutbyggingen for flytende turbiner til havs avhenger av at det utvikles teknologi som kan få kostnadene ned. Nå trenger næringen subsidier.På vindmøller som står på havbunnen er jobben langt på vei gjort. Der er kostnadene allerede blitt konkurransedyktige med andre energikilder. Men markedet er begrenset; de store landene som krever energi rundt omkring i verden har dype hav utenfor stuedøra.-Teknologien driver kostnadene ned, og de er kommet ned på et nivå som vi ikke hadde forestilt oss for noen få år siden. Det er fordi flytende havvind er blitt et interessant marked med mange muligheter. Ennå er det umodent marked; ei testmølle utenfor Karmøy, noen piloter rundt omkring i verden, fem utenfor Skottland og nå 11 på Tampen, sier Gunnar Birkeland.

For lite
– Det er for lite til at vi kan få kostnadene ned. Det må mengder til for å kunne høste gevinst av industrialiseringen. Det er derfor Utsira Nord er så viktig. Med så mange vindmøller kan vi bli konkurransedyktige på pris.
– Det føles som om alt dreier seg om flytende vind for tida. Hvor blir de kritiske røstene av?
– Ingenting går til himmels, men dette er et reelt marked med en forventet levetid på 15-20 år, minst. Equinor og de andre store energiselskapene investerer tungt, og det er bred enighet om at det ligger et hav av muligheter foran oss. Siden vi ligger strategisk til og har kompetanse fra andre næringer som er overførbare til denne nye industrien, har vi en gedigen mulighet til å skape en ny næring.
At mange hiver seg på denne bølgen nå vil garantert gi hard konkurranse og presse marginene. Det kan være en utfordring til bedrifter som også er posisjonert i oljeservicemarkedet, der marginene nå blir bedre og vi forventer en topp i aktiviteten i 2021.
Mitt klare råd til bedriftene i denne regionen er likevel dette:
– Heng dere på de pilotene som nå kjøres fram. De som klarer å være i posisjon til å levere til det selskapet som får oppdraget med å bygge ut Utsira Nord, ja, de har verden for sine føtter, mener Birkeland.

Strategisk viktig
Selv fikk Unitech Offshore en kontrakt nylig som Birkeland betegner som særdeles viktig strategisk. Den ble inngått med Tetraspar Demonstrator Project og innebærer leveranse av en dynamisk strømkabel og nettforbindelse for en fullskala flytende vindturbin i Metcentre utenfor Skudeneshavn i 2020. – Her har vi med oss 10-12 andre selskaper fra denne regionen, som får en unik mulighet til å få innpass i et nytt marked. Leveranse til en mølle utenfor Karmøy kan bli leveranse til 100 møller utenfor Spania ved neste korsveg, sier Birkeland.
Han mener Norwegian Offshore Wind Cluster er en viktig aktør for leverandørindustrien. Klyngen har et hundretalls medlemsbedrifter og kopler industrien til utbyggerne og de store energiselskapene. – Metcenteret spiller også en viktig rolle som teststed for nye løsninger, og derigjennom som koplingsarena mellom aktørene. Verdens første flytende vindturbin HyWind er norsk, og ble installert utenfor Karmøy i 2009. Unitech overtok HyWind fra Equinor tidligere i år og skal benytte den til forskningsprosjekter, opplæring og trening i tillegg til utvikling av ny teknologi. Store, internasjonale selskaper som Shell og Stiesdahl er involvert i utviklingsprosjekter, som gir lokale bedrifter muligheter til å vise seg fram, sier Birkeland.

Klar til å satse

Imenco-eier Geir Egil Østebøvik tror en tredel av inntektene om fem år kommer fra fornybarsegmentet.
Imenco besluttet i 2015/2016 å gå fra å være en rendyrket olje- og gassleverandør til å inkludere akvakultur og offshore renewables (i praksis offshore vind) som aktuelle markeder. Med et begrenset hjemmemarked måtte kundene finnes andre steder.
– Vi har levert til UK, Tyskland, Belgia, Nederland og Taiwan og har nå pågående kontrakter for leveranser til UK, Danmark og USA. Vi har til sammen inngått nærmere 20 kontrakter, og har en estimert ordrereserve for levering i år og neste år på rundt 80 millioner kroner.
Det utgjør 15-20 prosent av omsetningen vår. Målet er at vi skal opp i en tredel av omsetningen om fem år, sier Østebøvik.
Hovedleveransene er:
En løsning for katodisk beskyttelse av fundamentene der en ROV kobler opp offeranoder.
Fyllesystem for helikopter. En installasjonsløsning for jacketfundamenter.
– Vi leter hele tiden etter nye markeds- og produktmuligheter ut fra en tanke om at det kun er i kontakt med kunden at interessante innovasjoner og forretningsmuligheter oppstår, sier Østebøvik