Han skal binde sammen gammelt og nytt, bidra til å løfte regionsenteret på Haugalandet videre som festivalby. I ryggsekken har han arven etter Gunnar Jæger og Bjarne Dankel og gjenlyden av tusenvis av mennesker som i noen hektiske augustdager hvert år nyter livet omgitt av et vibrerende sosialt mylder og fengende, livsbejaende rytmer.

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen

Andreas Risanger Meland (40) overtar 1. desember jobben som sjef for Sildajazzen. Det er en spennende ansettelse. Han er ingen tradjazz-mann. Han har en bredt oversikt og utallige kontakter i det nasjonale og internasjonale nyskapende musikkmiljøet. Og mange tanker om hvordan musikk-festivalen skal løfte seg til en enda sterkere posisjon; for haugalendingene, for vestlendingene, nordmennene og lidenskapelige musikere fra nært og fjernt i Europa og Verden.

Brede fullmakter
Vi har laget oss et stevnemøte i 2. etasje på tradisjonsrike Totalen i Haugesund og det er bare å fyre løs:
Når du nå går på som ny festivalsjef, har du opparbeidet deg en unik kontaktflate i det europeiske musikkmiljøet. Du bærer med deg et utsyn over alt som beveger seg som ingen festivalsjef før deg har hatt. Jeg går ut fra at du vil benytte deg av denne kunnskapen og erfaringen?
–Noe annet ville jo være dumt, svarer han kontant, vel vitende om at har fått alle fullmakter fra festivalstyret til å fortsette det musikalske fornyingsarbeidet som har pågått under Bjarne Dankels ledelse.
–Det var dette som var spennende for meg da jeg søkte stillingen. Her er fortsatt mye å ta tak i og jeg ser at vi har et kjempestort potensial, bekrefter han. Samtidig legger han ikke skjul på at han overtar dirigentpinnen i en svært utfordrende posisjon eller situasjon. Sildajazzen skal fristilles fra den nye kulturetaten i Haugesund kommune og stå på egne bein økonomisk. Per tidlig november er det fortsatt usikkert hvilken økonomi som følger med. Han er bekymret over at kommunen i realiteten halverer den økonomiske støtten til festivalen om rådmannens budsjettforslag blir vedtatt. Han er i dialog med politikere, men vet at det er knallhard konkurranse om tilgjengelige midler. På intervjutidspunktet er han svært spent.

Samarbeid med Molde-jazz?
Du har jo i en periode både sittet som styremedlem og medlem i programkomitéen for Moldefestivalen, den jazzfestivalen i landet som har høstet betydelige statlige midler hvert år. Vi kan ta ti-gangen i forhold til de statlige festivalkronene som de seinere årene har havnet i Haugesund. Hva er årsaken til at Sildajazzen aldri har vært i nærheten av en slik statlig backing?
–Det er litt vanskelig å svare på, men handler vel om at Moldejazzen er eldst i Norge og den nest eldste i verden. Sildajazzen er en merkevare som er godt kjent langt utenfor byens grenser, men følger uansett i fotsporene etter en festival på Mørekysten som har gått foran og oppnådd høy respekt for det som i utgangspunktet var en smal musikkform. I Haugesund skaper festivalen store ringvirkninger, men det er også mange som ønsker å profitere på festivalen. I Molde får festivalen mye mer anledning til å holde på for seg selv, svarer Meland. Han viser til at Moldefestivalen nå har mistet sin status som knutepunktfestival og at situasjonen er ganske åpen om de betydelige tilskuddsmidlene kommer til å bli omfordelt.
Skal du nå ut av Moldejazz-styret?
–Det er faktisk talt ikke helt sikkert. Jeg har meldt inn at jeg har fått jobb som festivalsjef i Haugesund, men både styret i Moldejazz og styret i Sildajazz ønsker at jeg fortsetter. Kan hende er det noe mer å lære for oss i Haugesund om vi samarbeider? Jeg regner med at spørsmålet er avklart før jul i år. Jeg er i hvert fall åpen for det selv.

Tilføre liv og røre
På den annen side mener han at han har et luksuriøst utgangspunkt: Sildajazzen er det eneste arrangementet som hvert år setter hele byen på hodet i de dagene den varer. Byen har også andre, flotte festivaler, men de preger ikke bybildet på samme måte.
–Etter at jeg flyttet hjem for ti år siden har det dessuten vært en stor glede å følge utviklingen av Haugesund sentrum. Mange ting går i rett retning. Sentrumssatsingen er tung. At jeg på min måte skal få lov til å tilføre byen mer liv og røre, er spennende. Det er særdeles viktig at Haugesund holder følge og blir enda mer synlig også som et vitalt og kulturelt knutepunkt mellom Stavanger og Bergen.

En regional dugnad
Hva er de viktigste grepene du føler at du må ta for å styrke Sildajazz? Blir det å sikre en forsvarlig økonomisk plattform?
–Sildajazzen har alltid væt et spleiselag og det skal det også være i fremtiden. Vi snakker om en dugnad for hele Haugalandet. Dette er hele byen sin festival, og på det området har vi formidlingsjobb som vi må gjøre enda bedre. Jeg vil at alle i Haugesund skal føle eierskap til festivalen. Vi må ha med flest mulig sponsorer. Like viktig er imidlertid publikumsframmøtet og billettinntektene, sier Meland, stanser litt opp og legger på utpust til:
–Samtidig kommer jeg ikke utenom at Haugesund kommunes bidrag også i kommende år er helt avgjørende om byen ønsker å videreutvikle festivalen og å skape et handlingsrom for endring. Et løft er ikke gratis. Det er mange satsingsområder som jeg har på ønskelisten min, og som jeg mener er positive for byen, og som det er umulig å satse på om de økonomiske rammene blir for lave og usikre.

Musikk på nye arenaer
Hva tenker du egentlig på da?
–Først og fremst at om vi skal overleve, må rekrutteringen av nytt publikum bli enda bedre. Derfor er det viktig at vi satser på regionens barn og unge. Skal vi stimulere dem, kan vi ikke slenge hva som helst opp på en scene. Det må være kvalitet, og kvalitet koster penger. Festivalen må da bruke arenaer der det ikke er alkoholservering for å nå publikumsgrupper som hittil ikke har fått et godt nok tilbud fra festivalen. Av den grunn må vi lage arrangementer i lokaler eller på steder som vi fram til nå ikke har benyttet. Det tror jeg vil bli veldig positivt både for sentrum og for festivalen. Mulighetene er mange. Bystyresalen er et godt eksempel og den har en unik akustikk. Byens nye park utenfor biblioteket og Byparken er andre muligheter om været er godt, sier Meland, tenker seg om og så gir han meg faktisk en nyhet:
–Jeg kan bekrefte at jeg har avtalt en konsert med Arild Andersen og Jan Erik Vold på Haugesund folkebibliotek.

Lokal forankring – og bredde
Vi registrer den, men løfter oss videre:
Sildajazz er også en viktig arena for å løfte fram våre lokale musikere, slik som skjedde med det flotte bestillingsverket til Odin Staveland i år. Er dette noe du vil fortsette å prioritere?
–Sildajazzen skal ikke bare være godt befestet i publikum. Den må også befestes enda bedre i byen og regionens musikermiljø. Alle kan ikke få jobb hvert år, men prisvinnerne må gjøres enda mer synlige og større plass i programmet. Jeg kunne også tenke meg et mye tettere samarbeid med musikklinjen på Skeisvang videregående skole. Her er det mange talenter, og de må også stimuleres til å bruke byens konserttilbud i enda større grad.
Et siste spørsmål: Om du skulle velge på aller øverste hylle når det gjelder ønsket konsertartist på Sildajazzen – hvem ville det ha vært?
Han tenker seg godt om før han svarer:
–Det høres kanskje dumt ut, men det er vanskelig å svare på. Det handler om måten jeg tenker på. Målet vil alltid være å presentere et bredest mulig program for festivalen og med høyest mulig kvalitet. Det vil aldri bli én artist som kommer til å bli avgjørende om en festival blir vellykket eller ikke. Skal vi beholde Sildajazzens sjel, må vi være forsikte med å gi for mye plass til artister som skygger for resten av programmet. Sjelen vår er at alle må få sitt! Det hadde vært gøy å presentere internasjonale jazznavn som vi vet er for dyre, men det tror jeg ikke vil være mulig uten at vi får ekstraordinær, privat hjelp fra folk som har muskler som ikke vi har, smiler han megetsigende.
Andreas Risanger Meland kom hjem for ti år siden. Han har balt med mye musikk. Nå skal han opp til eksamen som festivalarrangør. Det er bare å ønske ham lykke til og lytte til hva han sier og følge med på hva han gjør. Og stille opp til dugnad når han trenger det.