Mange års tålmodig og møysommelig jobbing begynner å gi resultater for Met Centre på Karmøy, alle samarbeidspartnere i Norwegian Offshore Wind Cluster og Haugaland Vekst. De enorme mulighetene som Norge har om det satses på flytende vindkraft, står nå på manges lepper og har på kort tid blitt løftet opp på aller høyeste politiske nivå.

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen

Vi var til stede på den første offisielle Havvindkonferansen 2019 i Oslo mandag 16. september. Få dager før arrangementsstart var påmeldingen så stor at Arvid Nesse & Co var nødt til å flytte konferansen til Felix konferansesenter på Aker Brygge. Antallet deltakere ble tredoblet i forhold til hva som på forhånd var forventet. De kom fra alle sider av offshorenæringene, finansieringsmiljøene, det politiske miljø, næringsorganisasjonene og en rekke tunge ingeniørmiljøer. Vi nærmer oss tydeligvis en ny fase i norsk offshoreindustri på vei inn i en grønn omstilling, et grønt skifte. Klimamålene skal nås og det haster med å ta de tunge grepene også her i landet, forhåpentligvis uten tap av arbeidsplasser.

Norge kan ta global posisjon
De ulike foredragsholderne belyste fra ulike vinkler hva som er i ferd med å åpne seg av nye markedsmuligheter for gjenbruk av norsk offshorekompetanse. Samtlige fulgte med interesse framleggingen av den bestilte Menon-rapporten om det globale verdiskapingspotensialet for norske, flytende havmøller. Even Vinje fra Menon slo høyt og tydelig fast at norske maritime ferdigheter og vår teknologikompetanse gir oss muligheter til å ta en global posisjon. Markedet er fortsatt umodent og byr på muligheter om vi kjenner vår besøkelsestid. Nøkkelen ligger i å få ned kostnadene. Da må vi først raskest mulig utvikle et hjemmemarked der vi kan produsere og installere havmøller i et så stort antall at norske priser blir konkurransedyktige. En kombinasjon av vindmøller som leverandører av elektrisk kraft til våre olje- og gass-plattformer og solide demonstrasjonsfelt i havet på norsk sokkel, er skissert løsning. For oss haugalendinger er det særlig spennende at Utsira Nord etter all sannsynlighet er den «frukten» som norske myndigheter først plukker ned som demonstrasjonsfelt. Utsira Nord er kystnært, har kort vei til havneanlegg og dessuten nødvendig infrastruktur på landsiden. Vi vil være på orkesterplass.

Trenger ny eksportnæring
– At Norge som stor energinasjon ikke skal gripe de mulighetene som flytende havvind gir oss i et voksende globalt marked, er umulig å forstå, sa Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri. Han var faktisk enda skarpere i tonen enn da han for en måned siden holdt foredrag på EnergiRike-konferansen i Haugesund. Han har skjerpet ambisjonsnivået: – Vi har blitt en stor energinasjon fordi vi valgte å satse strategisk på vannkraft i en tid der vi ikke hadde penger. Vi investerte i olje- og gassnæringen i over tretti år før den kastet av seg. Havvind er en energikilde som verden vil trenge. Norge har en unik kompetanse som vi kan bygge videre på, sa han og la til at alle er enige om at norsk økonomi i framtiden må få flere bein å stå på. Det er enighet om at vi må skape nye eksportnæringer som kan erstatte inntektene når olje- og gassnæringen i framtiden fases ut.

– Alle snakker om en grønn omstilling. Vi skal omstille fra en næring der omsetningen per ansatt er 10 millioner kroner i året. Da kan vi ikke omstille til næringer der omsetningen er 200.000 kroner per ansatt i året. Vi kan ikke leve av å være sykkelreparatører. Vi må omstille til næringer med høy verdiskaping. Her kommer havvind inn og jeg kan ikke forstå at vi med vår unike energi-kompetanse og enorme erfaring med å håndtere kompliserte maritime operasjoner ikke skal gjøre alt vi kan for å posisjonere oss i forhold til den voldsomme satsingen som nå kommer omkring i verden på flytende vindkraft. I et langsiktig perspektiv er dette både fornuftig og kjempesmart, sa Stein Lier Hansen da han tegnet sin framtidsvisjon. Han understreket samtidig kraftig at det i tidlig fase ikke nødvendigvis dreier seg om å øke strømproduksjonen inn til Norge. Det er en rekke alternative anvendelser av denne elektrisiteten. Også andre næringer skal kunne ekspandere til havs. For eksempel oppdrettsnæringen.

ENIGE: Harald Solberg og Stein Lier Hansen

Vind er vinn-vinn
Også presidenten i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, var enig med Lier-Hansen at det er ingen tid å miste. Derfor ønsket han seg en mye tydeligere ambisjon fra regjeringen.
– Det trengs en vilje til å legge fram en samlet pakke som kan gi de maritime næringene de rammevilkårene og incentiver de trenger for å involvere seg i disse store utfordringene. Vi har alt vi trenger. Det er bare å plugge alt sammen for å ta en global posisjon, sa Solberg blant annet.
– Vind er vinn-vinn, smatt han inn på tampen av innlegget sitt.

Tre haugalendinger i Vinden

Fra venstre: Knut Vassbotn, Arvid Nesse og Gunnar Birkeland

Ti måneder etter at Norwegian Offshore Wind Cluster oppnådde Arena-status og ble en av de 22 innovasjonsklyngene som har slik status i Norge, begynner miljøet å vise godt igjen. På Havvindkonferanse 2019 var haugesunds-dialekten godt hørbar.

Utflyttede Knut Vassbotn leder Aker Solutions’ havvindsatsing og er medlem av styringskomitéen for klusteret. Han ledet programkomitéen for Havvindskonferansen og var den som ønsket velkommen. Som daglig leder i klusteret, hadde Arvid Nesse i gjennomføringen av konferansen. Han supplerte som møteleder og var den som oppsummerte det hele. Underveis hadde leder i styringsgruppen for klusteret, Gunnar Birkeland (Unitech) et aldeles glimrende innlegg om etablering av norske leverandørkjeder. Han stresset hardt den jobben som nå venter med å redusere kostnadene per produsert enhet og mente at norske verft må under 30 millioner kroner per produsert megawatt. Standarder må utfordres og teknologiske løsninger jobbes iherdig med. I den sammenheng fortalte han om de ulike prosjektene som testes ut på MetCentre på Karmøy og utfordret norske aktører om å ta i bruk fasilitetene her.
– Her er det rom for flere. Vi tar gjerne med oss alle interessenter i hele landet, sa han blant annet.

Får vi et havvind-forlik

SIGNALISERTE FELLES POLITISK PAKKE: Fra venstre Terje Halleland (Frp), Lars Haltbrekken (SV), Stefan Heggelund (H), Carl Erik Grimstad (V) og Terje Aasland (Ap)

Hvordan takler stortingspolitikerne utålmodigheten i landets maritime industri?
Et glimt inn i tenkingen på Stortinget fikk vi under Havvindkonferansen.

Fem partier var representert, tre av dem fra regjeringspartiene. Første sekvens handlet naturlig nok om å forsvare seg mot dem som kritiserte regjeringen for mangelfull satsing. Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) gikk raskt i rette med lederen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
– Regjeringen har lagt ut på høring tre utbyggingsområder og bevilget 2,5 milliarder kroner til Tampen gjennom Enova. I morgen møter Erna Solberg næringen for å få innspill. Regjeringen er absolutt på ballen, sa Halleland i paneldebatten. Også Steffan Heggeland (H) imøtegikk Lier Hansen og Solberg i Rederiforbundet, men var samtidig åpen for å etablere et tett samarbeid mellom myndighetene og industrien.

– Norge må bane vei inn i noe som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Heggelund og Terje Aasland (Ap) ble kjapt enige om at målet må være å få til et bredt forlik på Stortinget. Da må en også diskutere nærmere rammevilkår og nødvendige økonomiske virkemidler som må følge en nasjonal satsing. Lars Haltbrekken (SV) mente at man må vurdere å opprette et CO2-fond for oljeindustrien som kan finansiere utslippsreduserende tiltak, som en elektrifisering av sokkelen vil innebære.

Om vi satser på flytende vindmøller:
Verdiskapingspotensialet er enormt

Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 128 400 årsverk i Norge over en 30-års periode. Det fordrer at Norge får på plass et hjemmemarked for flytende havvindteknologi.

Det viser en analyse av verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norsk industri innen flytende havvind. Menon Economics har gjennomført analysen på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind klyngen i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger. Den råferske rapporten ble revet bort da Havvindkonferansen 2019 ble åpnet. Det er første gang en kartlegging av verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind er gjennomført her til lands.

Mellom 69 og 117 milliarder
Analysen viser at norskbasert industri for flytende havvind har et verdiskapingspotensial på mellom 69 og 117 milliarder kroner, med en mulig sysselsettingseffekt på mellom 74 300 og 128 400 årsverk. Da har Menon tatt utgangspunkt i en subsidiert utbygging av to flytende havvindparker på 500 MW hver på 2020-tallet, og en norsk markedsandel innen flytende havvind på 80 prosent nasjonalt og 20 prosent globalt.

LA FRAM RAPPORTEN: Seniorøkonom Even J. Aarebrot Winje i konsulentselskapet Menon.

Fortsatt umodent marked
Det var seniorøkonom Even J. Aarebrot Winje fra konsulentselskapet som presenterte rapporten på konferansen. Han påpekte at mens markedet for bunnfast havvind domineres av internasjonale aktører, er flytende havvind et relativt umodent men raskt voksende marked. Det byr på muligheter for Norge å ta en ledende rolle og kapre betydelige markedsandeler. Winje viste til at norske olje- og gassaktører har jobbet med teknologi knyttet til flytende installasjoner i en årrekke, og den norske offshore leverandørindustrien er verdensledende på sitt felt. Ifølge Menon-analysen vil den samlede omsetningen for flytende havvind ligge mellom 1 900 og 3 400 milliarder kroner globalt i perioden mellom 2020 og 2050.

Hjemmemarked betingelse for suksess
Analysen har videre identifisert fire faktorer som anses som essensielle for å kunne realisere verdiskapings- og sysselsettingspotensialet for norsk næringsliv: et aktivt hjemmemarked, være tidlig ute med utvikling av flytende havvind, en tydelig visjon fra myndighetens side, og tilpassede virkemidler for å realisere flytende havvindutbygginger.

–Å kapitalisere på kompetansen norske bedrifter har vil være et viktig premiss for fremveksten av en norskbasert industri knyttet til flytende havvind, sa Gunnar Birkeland, CEO i UNITECH Offshore og styreleder i Norwegian Offshore Wind klyngen i en kommentar til rapporten.

–Norge er avhengig av et aktivt hjemmemarked på norsk sokkel for å kunne etablere en verdikjede av leverandører, bygge kompetanse og kunnskap, skaffe referanseprosjekter som grunnlag for eksport, og ha en arena for å teste ut nye løsninger. Akkurat som vi har gjort i oljebransjen for å bygge opp en verdensledende offshore- og maritim næring, sier Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Trenger mer enn Tampen
I dag planlegger Equinor å bygge ut en flytende havvindpark på Tampen-feltet. Dette prosjektet vil kunne bidra til å legge grunnlaget for å utvikle en norskbasert industri på veien mot en kommersialisering av flytende havvindteknologi, men Hywind Tampen alene vil ikke være tilstrekkelig til at norsk leverandørindustri får den nødvendige erfaringen til å kunne ta steget ut i verden.

– Historien for bunnfast havvind viser at det nettopp var aktører og nasjoner som var tidlig ute med å ta en markedsposisjon, som har en dominerende markedsposisjon i dag. Det er essensielt at Norge igangsetter flere utbygginger av flytende havvindparker for at industrien skal kunne innta en «first mover advantage»-posisjon, som faktisk er ledig i dag, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Vil ha tydelige signaler fra myndighetene
En sentral forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i et hjemmemarked for flytende havvind er at norske aktører tør å investere betydelige midler i prosjekter som gir en læringseffekt ved å videreutvikle og/eller modifisere sine tjenester og produkter.
Tilbakemeldinger fra industrielle aktører er at de ønsker tydelige signaler fra myndighetene om at de ønsker å etablere en industri for flytende havvind i Norge. Videre etterlyser industriaktørene en helhetlig og eksplisitt strategi fra norske myndigheter.

Det er et hovedpoeng i Menon-rapporten at om vi på global basis skal nå målsetningene i Parisavtalen, er vi avhengig av en storstilt omstilling av økonomien og ikke minst måtene vi bruker og produserer energi på. Med omstilling følger også store muligheter for å skape «grønn» økonomisk vekst for land og aktører som evner å gripe sjansen.