Se for deg alle oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Noen har stått der siden oljeeventyret startet tidlig på 70-tallet. Nå har de gjort jobben sin og må fjernes.

Tekst og foto: Egil Severeide
I alt 22 felt er nedstengt av de 107 feltene som er satt i produksjon på norsk sokkel siden starten, i følge Oljedirektoratet. Selv om 12 nye plattformer skal på plass de neste fem årene, åpner det seg et formidabelt marked for skroting av utrangerte olje- og gassplattformer.
En god del av dem kommer garantert til å havne i Vindafjord kommune. Nærmere bestemt på AF Offshore Decoms storslåtte anlegg på Raunes ved Yrkjefjorden. Der finner du Europas mest moderne anlegg for mottak av utrangerte plattformer. Der, på en tomt som rommer 7 fotballbaner, blir 98 prosent av alt materialet gjenvunnet. Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden, er eiernes visjon.

Kirkegård
Sola skinner over bratte fjell og grønne enger når jeg kjører forbi Jakob Hattelands rike i Åmsosen og tar fatt på de siste kilometrene ut til miljøbasen på Raunes. Jeg skal til olje- og gassindustriens kirkegård.
Jeg skal til en bedrift som definitivt ikke er elsket av alle i Nedre Vats, til tross for at den både gir arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunen.
Jakob Hatteland selv har engasjert seg i miljødebatten og stilt kritiske spørsmål både ved utslipp og Miljødirektoratet og NIVAs  kontroll med virksomheten på Raunes.  Miljøvernmyndighetene har imøtegått dette og uttalt at at de fører nødvendig kontroll, og at selskapet opererer innenfor de rammer som er satt for slik virksomhet.
AF Decom Offshore ble ilagt et forelegg på 750.000 kroner våren 2017 for en manglende blindflens i en kum. I følge selskapet ble rutiner og vedlikeholdsprogram umiddelbart gjennomgått og forbedret, og blindflensen ble montert. Det er i etterkant ikke registrert flere tilfeller der overflatevann er kommet utenom renseanlegget.
– Miljødirektoratets vurdering er at tilstanden i fjorden ikke er påvirket negativt av aktiviteten ved AF Miljøbase Vats, og de uavhengige miljøovervåkingene til NIVA og senere Fishguard har gjennomført ved anlegget har ikke vist endrede verdier på vannkvaliteten i fjorden i etterkant. Vi har en kompromissløs holdning til sikkerhet og miljø, sier prosjektdirektør Ricky Ryttmar.

Anonym
Haugalandet har en del bedrifter som er store i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette er faktisk en av dem. Men Miljøbasen på Raunes er ingen gjenganger i mediebildet.
Det er giganten AF Gruppen som eier bedriften, som har eksistert ved Yrkjefjorden i over 20 år. AF Decom etablerte seg på Raunes i 2004 og de første rivnings- og opphoggingskontraktene handlet om  Ekofisk-tanken. Den ble revet i fillebiter offshore, og transportert til Raunes for opphogging og gjenvinning. 95 prosent av den kjempestore konstruksjonen ble gjenvunnet på Raunes gjennom en periode på nesten fire år. Siden har selskapet gjort det samme med et tyvetalls olje- og gassinstallasjoner av varierende størrelse.
Et administrasjonsbygg, kantine og brakke-rigg er synet som møter meg når jeg ankommer Raunes.
– Hej och välkomna, lyder det på klingende svensk.
En høyreist, ung kvinne kommer imot meg og hilser høflig.
– Isabell Niklasson heter jag, och jag er produksjonsledare her på Raunes.
Isabell er ingeniør fra Karlstad, har seks år bak seg i Vats og vært produksjonsleder i tre av dem. Hun elsker pendlerlivet med anledning til å kombinere jobb og brakketilværelse med friluftsliv, sport og andre fritidsaktiviteter i fjellene i Vats og skibakkene i de svensk/norske grensetraktene.

Hektisk
Det er hektisk aktivitet på det svære området. Assosiasjonen til en kirkegård er faktisk nokså treffende. Helt borterst er kraftige anleggsmaskiner i gang med å dissekere det som en gang var Huldra.
En plattform i Nordsjøen operert av Statoil og i drift fra 2001-2014. Da startet arbeidet med «decommissioning» – hele prosessen fra demontering av plattform og utstyr til opphogging og gjenvinning. Deler av demonteringen av den  10.000 tonn tunge plattformen ble gjort i Nordsjøen, men dekket (topsite) og understell (jacket) ble ført i land på Raunes, de nå sakte, men sikkert pulveriseres av kraftige maskiner på kaiområdet.
Det er fascinerende å se hvordan de gigantiske maskinene med det bibelske navnet «Messiah» biter seg inn i Huldra, tar tak i kraftige stålkonstruksjoner og river dem løs med “tennene”. I løpet av noen uker vil den være borte for godt. Huldra er stedt til hvile.
Men de som  tror på reinkarnasjon, for å holde oss til sjargongen, kan få inspirasjon av å besøke Raunes. For 98 prosent av Huldra får et liv etter døden. Nesten alt blir kildesortert til gjenbruk. 

 Kirkegårdsbestyreren Isabell Niklasson (bildet) er prosjektleder på oljeindustriens kirkegård på Raunes i Vats. Her gir hun gamle plattformer nytt liv.

Sirkulær økonomi
Det er det som kalles sirkulær økonomi: Avfall som konsept forsvinner. Ressursene forblir i kretsløpet.
En plattform består av drøyt 90 prosent metaller, hovedsakelig stål, men også av andre metaller som kobber og aluminium. Det aller meste av stålet blir brutt ned til større og mindre stålbiter som samles i svære binger på kaia og transporteres videre med skip til Celsa Armeringsstål i Mo i Rana. Her blir det smeltet om og bearbeidet slik at stål kan inngå som bl.a armeringsjern i nye byggverk, sier Isabell Niklasson.Annet avfall sendes andre steder; rustfritt materiale til omsmelting på Jørpeland, avfallet fra rensing av rør til offentlige mottak i Gulen i Sogn eller til Langøya i Holmestrandfjorden, og skjell og annen marin begroing til et lokalt avfallshåndteringsanlegg der det blir blandet med annet kompostmateriale og brukt til jordforbedringsmiddel.
Før installasjoner tas inn til land blir det gjennomført kartlegging av installasjonenes tilstand. AF har utført avfallskartlegging på godt over 25 offshoreinstallasjoner så langt.

Framtiden
I dag jobber det rundt femti personer fast ved anlegget på Raunes. Mange av dem er pendlere, som skytler mellom Nord-Norge eller Telemark og Raunes. Men oppdragsmengden er såpass stor at bedriften regner med å doble staben i løpet av de neste to årene.
– Vi styres av utslippsregulering satt av myndighetene. Vi har tillatelse til å håndtere 70.000 tonn i året og i 2019 ligger vi an til rundt halvparten av dette. I 2021 kommer vi til å nærme oss kapasitetsgrensen, sier Ricky Ryttmar, som er prosjektdirektør i AF-gruppen.
– Vi har sikret oss flere oppdrag som vil gi oss en jevn og økende aktivitet i årene fremover. Det foregår et kontinuerlig arbeid for å utvikle basen i takt med dette, både for å ta høyde for økt oppdragsmengde, effektivisering av drift og med en stadig kompromissløs holdning til sikkerhet.

550 intallasjoner
I følge Ryttmar skal nærmere 550 offshoreinstallasjoner fjernes og resirkuleres fra Nordsjøen de neste årene.
– Dette utgjør en miljøutfordring som samtidig gir grunnlag for en ny norsk industri basert på teknologi og fagmiljøer på tvers. I en sirkulær økonomi er avfall først og fremst råstoff for ny produksjon. Ifølge EU vil sirkulær økonomi skape 580.000 nye arbeidsplasser i Europa og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn i klimagassutslipp.
Dette påvirker store deler av norsk næringsliv blant annet ved økt krav til bruk av resirkulerte materialer. Det er dette fjerning- og gjenvinning av offshoreinstallasjoner handler om, sier Ryttmar. 

Gigantiske maskiner tar livet av plattformen Huldra. Men den får et liv etter døden. 98 prosent av plattformen blir kildesortert til gjenbruk. Isabell Niklasson (29) er produksjonsleder ved Miljøbase Vats. Hun venter storinnrykk av utrangerte plattformer de neste årene.
Lokale firma er inne og gjør enkeltjobber på Raunes. Et firma fra Etne kutter en stålkonstruksjon i mindre biter. Mennesket blir lite mellom de store installasjonene som havner på oljekirkegården i Vats.