FIKK SKRYT: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var på sin første EnergiRike-konferanse og hadde mye fint å si til styreleder i EnergiRike, Gunn Margareth Lassesen, til daglig direktør kommunikasjon og kundetjenester i Haugaland Kraft og daglig leder i EnergiRike, Ingebjørg Sveen Brunborg.

Den 19. EnergiRike-konferansen, som ble avholdt i Festiviteten i Haugesund den 6. og 7. august, gikk til kjernen av de svære klimautfordringene det norske samfunnet står overfor de kommende ti-årene.

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen
Gjennom de to konferansedagene ble det brettet ut et lerret av tekniske, teknologiske og ikke minst politiske utfordringer vi er nødt til å løse om vi skal nå FN’s klimamål i 2030 og 2050. Mange foredragsholdere – med ulike ståsted – benyttet samtidig anledningen til å påpeke de store mulighetene norsk industri har til å øke sin verdiskaping om vi klarer å plassere i forkant av Den Grønne Bølgen.
EnergiRike er et samarbeidsorgan som skal fremme interessene til energi- og prosessindustrinæringen i Rogaland og Hordaland. Gjennom årenes løp, har stadig flere bedrifter og kunnskapsmiljøer langs hele Vestlandskysten meldt seg inn. Målsettingen har vært å videreutvikle EnergiRikekonferansen som årlig norsk konferanse om energi og verdiskaping, og befeste dens stilling som nasjonal og internasjonal arena for kommunikasjon og meningsutveksling. Fortsatt gjenstår det en god del for å innta en internasjonal posisjon, men nasjonalt kan vi si at konferansen har tatt en tung nasjonal posisjon. Konferansen samler i dag toppfolk fra norsk industri, samfunnsliv og forskning.
Da Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) avsluttet årets konferanse, roste han EnergiRike for den posisjonen som organisasjonen har tatt.  Han takket for denne muligheten for å komme hit til selve Energiriket.
– Om det er kraftkrevende industri eller våre havnæringer, med petroleumsnæringen i spissen, finner vi alt dette her i Haugesund-regionen, sa han før han tok et større blikk over energisituasjonen i Norge og de mulighetene som ligger foran oss i overgangen til lavutslipps-samfunnet.
Styret i EnergiRike og årets programkomité har all grunn til å være fornøyd med sin 19. konferanse. Og viktigst av alt: Den fortalte oss at det jobbes iherdig rundt om i næringslivet for å bidra til utslippskutt og utvikle smart teknologi. Energi-bedriftene har store planer om å øke produksjonen av fornybar elektrisitet. De politiske rammebetingelsene henger tydeligvis noe tilbake for ambisjonsnivået, men vi er nødt til å regne med at de i nær framtid blir justert for å strekke seg mot klimamålene. 

Freiberg vil ha begge deler

Er det mulig både å ha en ambisiøs klimapolitikk og en offensiv petroleumspolitikk? Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (bildet) er overbevist om at det er mulig.

I foredraget hans på årets EnergiRike-konferanse tok han utgangspunkt i at Norge er en energinasjon som er et annerledesland på mange måter. Landet vårt er en fornybar kraftnasjon. Vi har en stabil tilgang på fornybar energi andre land misunner oss: Vannkrafta, ryggraden i kraftsystemet vårt, står for så å si all kraftproduksjonen vår.
– For å sette det i perspektiv: Vår fornybarandel er 70 prosent. EU skal nå et mål om 20 prosent neste år. Men Norge er også en petroleumsnasjon:170 000 mennesker har sitt daglige virke i tilknytning til næringa. Det skaper enorme verdier som kommer felleskapet til gode og som gjør Norge til et så godt land å leve og bo i, sa Freiberg. 

Globalt samarbeid
Han viste til at regjeringens klimapolitikk har som mål å kutte utslipp raskest mulig og bidra til å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå temperatur-målene i Paris-avtalen. En voksende verdensbefolkning trenger mer energi. Mange land er avhengig av et energisystem som enn så lenge domineres av kull, olje og gass.
– Skal de globale utslippene ned, kan dette bare løses gjennom globalt samarbeid, hvor Norge skal være en pådriver, sa statsråden og mente at dette var et godt argument for at Norge samtidig trenger en langsiktig petroleumspolitikk.
– Veksten i fornybar er svært positivt, men vi vet at veksten alene ikke vil være nok til å dekke verdens etterspørsel etter energi på flere tiår. Verden vil derfor ha behov for store mengder olje og gass framover for å nå de fastsatte bærekraftsmålene og forpliktelsene våre i Paris-avtalen.

Norges bidrag
Freiberg mener at Norge kan bidra med særlig to ting: Det er produksjon med lave utslipp, som er underlagt det europeiske kvotesystemet og et velfungerende HMS-regelverk. Dernest bidra med gass til erstatning for kull i den europeiske energiproduksjonen. Tilgangen på norsk gass førte til at Storbritannia før sommeren hadde sin første kullfrie uke siden 1882. Olje- og energiministeren pekte på dem som i den offentlige debatten tar til orde for å begrense olje- og gassaktiviteten, eller til og med sette sluttdato for produksjonen fra norsk sokkel. Til det hadde han følgende å si:
– For det første: På ett tidspunkt vil oljealderen vår være over. Det sier seg selv: En ikke-fornybar ressurs varer ikke evig. Men det er lenge til.  For det andre: Kutt i norsk produksjon vil snarere gi økte globale utslipp. De gjennomsnittlige utslippene av klimagasser fra produksjonen på vår sokkel skjer med mye lavere utslipp enn gjennomsnittet i resten av verden. For det tredje: De nasjonale konsekvensene av en slik politikk vil bli dramatiske, for å si det mildt – men for klimaet vil det ikke være annet enn symbolpolitikk. Og for det fjerde, vil det bety å begrense eller sette sluttdato for den viktige teknologiutviklingen som skjer i petroleumsnæringen.

Bruke den samme kompetansen
Kjell-Børge Freiberg mente at folk flest heller bør være opptatt av hvordan kunnskapen og kompetansen som er opparbeidet på sokkelen og i verkstedhallene, kan brukes til å videreutvikle Norges viktigste næring, samtidig som den nyttiggjøres i helt andre sektorer – og som et grunnlag for framtidas industri og næringsliv. Han trakk spesielt fram karbonfangst- og lagring.
– Hvis vi får til et gjennombrudd her vil det ikke bare bli et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp, det kan også bli et nytt industrielt eventyr for Norge. Derfor var budskapet mitt til ungdommen: Det er altså ingen motsetninger mellom å ha en ambisiøs klimapolitikk og en langsiktig petroleumspolitikk.

Mer vannkraft
Statsråden er også opptatt av at Norge skal fortsette å bygge ut sin fornybare kraftproduksjon.  Regjeringen har gitt konsesjoner som tilsvarer omtrent 14 prosent av normal årsproduksjon. Deler av dette er vindkraft. Forslaget til nasjonal ramme for vindkraft er ute på høring.
– Denne rammen skal gjøre det er lettere å velge de gode vindkraftprosjektene. Det vil gi oss bedre styring og regulering av vindkraften – slik at vi kan ta hensyn til både utfordringer og muligheter med landbasert vind, sa han og lovet å ta med seg alle innspillene som kommer. 

Trenger kablene
Han kom blant annet også inn på debatten som går om utenlandskablene.
– La meg si med en gang: utenlandsforbindelsene har tjent Norge godt.
Med et væravhengig kraftsystem som det norske er vi tjent med å løse oppgavene i felleskap med andre land. Denne muligheten sikrer oss stabil tilgang på kraft og bedre forsyningssikkerhet. Det er positivt for norske strømkunder, næringsliv og industri, sa Freiberg og minnet samtidig om at kablene betyr at norsk fornybar kraft blir tatt i bruk i andre land som fortsatt har langt igjen til en utslippsfri kraftsektor.

Ikke hogd i stein
Til slutt i talen sin minnet han om at energimarkeder er i endring, teknologi er i endring, og klimaet er i endring. Da kan vi ikke ha en energipolitikk som er hugd i stein.
– Uavhengig av om det er myndigheter eller næringsliv, ulike interesser eller politiske ståsted, så har vi et felles mål, selv om veien dit kanskje er forskjellig, sa olje- og energiministeren og så fram til mange intense diskusjoner i tiden som kommer.