HJEMMEHJELP: ”Eve” kan utføre ulikt hjemmearbeid. Nye funksjoner utvikles fortløpende. Foto: Halodi Rovotics

Hvordan kan mønstre fra bier, maur og fuglers adferd overføres i matematikken og brukes i kunstig intelligens? Christian Våge er forretningsutvikler i Atea Innsikt i Haugesund. På Validé’s TekBrunch den 24. mai introduserte han oss for hvordan og hvorfor mange automasjonsingeniører og programvareutviklere bruker naturen som inspirasjonskilde.

Tekst: Terje Emil Johannessen
Svermteknologi og Robotics var overskriften for denne utgaven av Valdidés kjappe lunsj-seminarer i møtesalen på Oasen Storsenter.  En proff og en amatør innledet.
Etter mange års jobbing med programvareutvikling i Hatteland, har Christian Våge de siste sju årene jobbet for Atea, landets største IKT infrastrukturselskap. I selskapet er det i dag 100 ansatte som jobber på satsingsområdet analyse og automasjon.
– Vi skal vinne kappløpet om ny teknologi, slo han innledningsvis optimistisk fast. Utviklingsmiljøene i bransjen jakter på et nytt teknologisk paradigmeskifte. Bio-tech og info-tech er i kraftig utvikling og i ferd med å endre verden, som vi kjenner den i dag. Et av prinsippene vi henter fra naturen er svermteknologi. Stikkordene er Big Data, AI, Robotics og Svermteknologi. Det handler om store datamengder, evner til å samarbeide, å fange opp mønstre og kopiere adferden. Svermteknologi er hentet fra naturen. Han illustrerte dette ved å vise oss filmer av fugle- og fisk-
svermer. Sverm-intelligens handler om en samling av data, i stort omfang, som kan brukes til nærmest hva du vil – men aller helst til å gjøre ting som er best for en masse. Christian Våge snakket slik teknologianvendelse kan brukes til å unngå lidelse og smerte, men gikk ikke mer detaljert inn på konkrete anvendelsesområder i den sammenheng.  

I sin spede begynnelse
Fra før har vi fått med oss at et felles system for alle biler, samt systemer som snakker med infrastruktur, vil kunne gi voldsomme muligheter.  I Europa finnes allerede intelligente trafikklys som leser trafikkbildet og gir bedre flyt. Lynrask informasjonsbehandling vil kunne dirigere biler andre veier og til å utnytte veisystemene bedre. Det gir mindre kø, færre ulykker, færre skader på bil og mennesker, laver forbruk og utslipp. Våge understreket at bruk av svermeintelligens bare er i sin spede begynnelse. Her er mye upløyd mark og store muligheter til å foredle vår teknologiske infrastruktur til å skape en mer rettferdig og bærekraftig verden. 

Arthur Halseid
Christian Våge

En lidenskap
Den andre foredragsholderen denne formiddag var Arthur Halseid. I mange år har haugesunderen livnært seg som en glimrende fotograf, men vitebegjæret og en grunnleggende nysgjerrighet har skritt for skritt ført ham over i en oppfinnertilværelse med mange prosjekter i lufta.
– Jeg har ingen teoretisk bakgrunn for å gjøre det jeg gjør. Det er mer en lidenskap, sa han om seg selv før han fortalte om vegen som etter hvert førte ham inn i firmaet Halodi Robotics i Moss. Her har han jobbet med ulike prosjekter. Selskapet har fokus på roboter og i særdeleshet på dyktige humanoide roboter til alle. For å oppnå dette har de utviklet «Eve», en robot i full størrelse som kan utføre ulikt hjemmearbeid og som kan samhandle trygt med mennesker.
– Programmeringen skjer med app’er. Vi har allerede en Oppvask-app og mange flere kommer. Hva med en Klø på ryggen-app, eller en Vaske golv-app, spurte Halseid. Hensikten er å tilby en hjemmehjelper som kan jobbe 24/7 hos eldre. De skal utføre fysisk arbeid, har stor førlighet og vise følsomhet for omgivelsene.
– En slik hjemmerobot kan du kjøpe samtidig som du kjøper kjøleskap. Prisen fra fabrikk er ca 30 000 kroner, sa Halseid, som nå har fristilt seg fra Moss-jobben og som har startet på utviklingen av et elektrisk kjøretøy for én person og som trenger kun 1/6 del av normal bilplass når du parkerer.
– Det er en styrke å ikke kunne noe, være en drømmer, ha en lidenskap, sa Arthur Halseid og høstet applaus fra de omkring tretti i salen.