TEKNOLOGIOPTIMIST I HAUGESUND: Maria Ameilie jobber nå som forretningsutvikler i Blochchangers i Oslo. Mandag 22. mars holdt hun foredrag på Oasen. Foto: TEJ

Validé Haugesundregionen har bestemt seg for å sette skarpere fokus på big daga, kunstig intelligens, robotikk og tingenes internett. Den teknologiske utviklingen åpner for nye muligheter. Da må også vi haugalendinger øke vår teknologikompetanse. Derfor arrangerte innovasjonsselskapet den aller første TekBrunch i auditoriet på Oasen den 22. mars.

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen

Spørsmålet Validé stilte på dette første seminaret var om «blockchain» eller Blokk-kjede-teknologien er den beste organiseringen av framtidens digitale informasjon.  En av dem som har tro på at blokk-kjede-teknologi kommer til å bli brukt på stadig flere områder i hverdagen vår, er Maria Amelie, den russiskfødte jenta som først ble kjent som forfatter av boka Ulovlig norsk i 2010, som ble utvist fra Norge tidlig i 2011, men som fikk komme tilbake seinere samme år. Hun har siden jobbet som journalist, men er nå engasjert som forretningsutvikler i Blochchangers i Oslo. 

Bør holdes atskilt
Foran et velfylt auditorium viste hun til at blokkjede-teknologi i de fleste sammenhenger hektes opp mot Bitcoin. Selv om blokkjede og Bitcoin definitivt henger tett sammen er det allikevel viktig å holde de to adskilt. Amelie mente  at blokkjede kan skape ei flodbølge innen digital innovasjon, også helt uavhengig av kryptovaluta-prosjektet den opprinnelig startet med. Mange jobber for å finne løsninger på eksisterende tjenestetilbud som kan integreres med blokk-kjeden. Innovatørene i bransjen mener at dette er fremtidens teknologi; at vi etter hvert vil basere store deler av samfunnet vårt på slike digitale plattformer. Men det vil ta tid. Det er fortsatt mange usikre faktorer. 

Kjede av blokker
Maria Amelie beskriver en blokkjede som en kjede av informasjonsblokker. Den digitale transaksjonshovedboken, som ofte refereres til som protokollen, er selve fundamentet til blokkjede-teknologien. Hun sammenlignet blokkjede med ett enormt Excel-ark, der alle transaksjoner som noensinne har forekommet på den aktuelle kjeden er registrert og godkjent. Den er ikke avhengig av å ha en mellom-mann. I dag går økonomiske transaksjoner som oftest gjennom en bank eller en annen betalingsleverandør.
– Mellomaktørene er truet fordi det ikke lenger vil være behov for dem. En bedrift vil være sikret kontroll over egne data fordi de slipper å dele dem, sa hun og understreket spesielt at informasjonen som befinner seg i transaksjonshovedboken er både desentralisert, gjennomsiktelig og offentlig. Sikkerheten vil være på topp: man kan ikke knekke en blokkjede. For å bruke teknologien trenger man altså ikke å ha tillit til en person eller finansinstitusjon. Brukerne må bare ha tillit til matematikken og kryptografien.

Optimist
Når Maria Amelie påpekte at denne måten å organisere datasystemene på nødvendigvis må ta noe tid, er det fordi det er mange usikre faktorer. Mye må på plass. Hvilke grep må for eksempel tas for å unngå at systemet brukes til hvitvasking og annen ulovlig virksomhet?  Hovedutfordringen er å fusjonere blokkjede-teknologi med de samfunnssystemene vi har i dag. Men hun er en teknologioptimist. Hun har tro på blokkjede-teknologien og er overbeviste om at vi kommer til å se den brukt på flere og flere områder i hverdagen vår. Det utvikles stadig nye, banebrytende prosjekter som identifiserer sektorer og strukturer der teknologien implementeres. 

Sensorteknologi
Teknologioptimist var også en annen av foredragsholderne på denne første TekBrunchen, var Trond Notland, som presenterte Haugaland Krafts utvikling innen sensorteknologi. Han illustrerte en rekke anvendelser av slik teknologi både i hjemmene, i industrien og i landbruket. Ved å få tilgang for eksempel på ultralokale vær- og miljødata, kan bøndene gjennomføre såing, gjødsling og høsting på optimale tidspunkter.  Sensorteknologien åpner for uante, nye muligheter på bred front.  Arrangementet ble rundet av ved at Tor Ivar Våge, mannen bak LEAP – gründermiljøet på Oasen – snakket om sine erfaringer med kompetansedeling mellom de programvare- og app-utviklerne som er samlokalisert der.