Hvordan skal Haugalandet bli et foretrukket reisemål i Fjord Norge? Én ting er klart: profilen utad må bli vesentlig bedre. I dag mangler den innhold for eventuelle besøkende. Markedsposisjonen er svak. Det skal det nå gjøres noe med.

Tekst: Terje Emil Johannessen

Regionrådet vedtok den 15. februar et forslag til regional reiselivsstrategi som nå er sendt de ti eierkommunene til uttalelse. Strategien skal i neste omgang følges opp med en kommunal eierstrategi for Destinasjon Haugesund og Haugalandet, herunder en mer forutsigbar finansiering.

Må satses bredere og tyngre
I strategiforslaget tas det utgangspunkt i at regionen vår ligger sentralt i forhold til kjente, etablerte naturbaserte attraksjoner på Vestlandet. Med våre egne historiske og naturbaserte attraksjoner har vi mulighet til å høste en større andel av verdiskaping-
en som reiselivsnæringen i landsdelen akkumulerer. Skal vi få det til, må det tas bredere og tyngre grep i en landsdel der Haugalandet ligger dels i utkanten og dels i skyggen av de mer sentrale reiselivsmålene.
– Sett bort fra hotellkjedene er strukturen blant reiselivsbedriftene i regionen vår små og mellomstore bedrifter. Det er ingen som naturlig kan ta lokomotivfunksjonen. Vi mister derfor effektiv drahjelp i kommersialisering, markedsadgang og kompetanse-
heving, heter det blant annet i beskrivelsen av hva som er dagens utgangspunkt.  Det går også fram av analysene at det per i dag er liten reiselivskompetanse både i det regionale kapitalmiljøet og i vår offentlige forvaltning.  

Troverdighet er Bud nr 1
Samtidig understrekes det at en posisjon i markedet ikke kan eies før de besøkende opplever den som sann og troverdig.  I plandokumentet vises det blant annet til at Bergen gjennom ti-år har bygget sin posisjon som ”Gateway to the Fjords” bl.a. gjennom utvikling av flyruter og transportløsninger rundt fjordriket.
– Skal Haugesund ta posisjonen som ”The Viking Capital”, krever dette at posisjonen fylles med langt mer og mer variert innhold enn i dag, , slås det fast i dokumentet.

Tre delmål
I strategiforslaget legges det opp til å strekke seg mot målet om økt trafikk og verdiskaping ved å satse på følgende tre delmål:
• Utvikle posisjonen ”Homeland of the Viking Kings”
• Utvikle og realisere ”Merket for Bærekraftig reisemål”
• Styrke markedsføring og finansiering.

Det er satt opp flere hårete målsettinger for hva regionen skal ha oppnådd innen 2030:
For det første skal Haugalandet ha mottatt ”Merket for bærekraftig reisemål” som Norges første region. For det andre skal regionen ha realisert seks prioriterte attraksjonsprosjekter.  Videre har regionen tatt posisjonen som ”The Viking Capital of the world”. I 2030 skal Haugalandet ha et aktivt, investeringsvillig reiselivsmiljø som jobber tett sammen. Verdiskapingen vår fra reiselivet har nådd landsgjennomsnittet. 

Destinasjonsselskapet må sikres
Selve plandokumentet inneholder 23 tettpakkede sider. I et vedlegg følger massevis av fakta og statistikker. Vi merker oss at det avslutningsvis erkjennes at en forutsetning for at Haugalandet tar sin naturlige markedsandel innen nasjonal og internasjonal besøksindustri vil være et offensivt felles-
apparat med kompetanse og langsiktige økonomiske muskler til å fylle posisjonen med innhold, markedsføre og selge den i et krevende marked samt levere innhold som tilfredsstiller de besøkendes forventninger – og helst litt mer.  I lys av at det regionale destinasjonsselskapet vårt de siste årene har mistet inntektene fra Lufthavnutbygging AS, av at de kommunale tilskuddene ikke er justert i tråd med prisindeksen og av at bidragene fra næringen selv fortsatt er beskjedne, har selskapet en stor finansiell utfordring.
– Det er av avgjørende betydning for realiseringen av denne strategien at fellesapparatet har en langsiktig, trygg økonomisk basis i en miks mellom private og offentlige bidragsytere gjennom avtalefestede tilskudd, medlemskontingenter, prosjektfinansiering og øvrige inntekter, heter det blant annet. Kommunene blir utfordret med å sikre en robust grunnfinansiering og å etablere et regionalt reiselivsfond som delvis avhjelper en svak regional kapitaltilgang.
Den regionale reiselivsstrategien kommer nå opp i tur og orden i de enkelte kommunestyrene.