– Vår region har potensiale til å kunne bli Norges offshore wind-hub. Dette krever at vi forvalter denne muligheten riktig.  Det er avgjørende å få på plass en regional havrom-strategi så snart som mulig, sier adm. dir. K. Tormod Karlsen i Haugaland Vekst til Jobb&Næring.  

Tekst: Terje Emil Johannessen

Regionrådet for Haugalandet vedtok på tampen av fjoråret at Haugaland Vekst skal utarbeide en regional havromstrategi i samarbeid med relevante aktører. Midtveis i februar bevilget Regionrådet 300 000 kroner for å muliggjøre igangsetting av dette viktige arbeidet.
–Slik som ting utvikler seg og med den farten som er der, har vi akkurat nå et tidsvindu der det er ekstremt viktig for vår region å ta en posisjon. Det blir et «rotte-race». Skal vi klare det, trenger vi ressurser i bred forstand. Fram til nå har det vært lite tilgjengelige penger. De kronene vi nå har fått av regionrådet for å sette vårt arbeid inn i ei helhetlig ramme, kan bare bli begynnelsen. Jeg håper inderlig at vi etter hvert får næringslivet med – og ikke minst de fylkeskommunene med på en videre satsing, sier K. Tormod Karlsen. 

Mer enn flytende vindmøller
Vi vet at han ved en rekke anledninger har etterlyst et regionalt fond for viktige strategiske satsinger. Et slikt initiativ har regionens politikere aldri tatt. Ikke desto mindre mener han at det er gledelig at regionrådet og kommunene på Haugalandet har tatt denne ballen.
– Vi trenger midler til å sette i gang prosjekter og finansiere arbeidspakker når det strategiske rammeverket er lagt denne våren, sier han og understreker hvor viktig det er at regionen tar en posisjon innenfor offshore vind.  Samtidig minner han om at mulighetene innenfor havrommet er mye mer enn flytende havvindkraft. Derfor er flytende vindkraft bare et av de tiltaksområdene i den regionale handlingsplanen. For å utnytte disse mulighetene best mulig, må vi nå få på plass en strategi for det videre arbeidet, sier det regionale utviklingssjefen og fortsetter:
– Ingen har bedre forutsetninger for å utnytte havrommet enn vår region. Vi har bred erfaring med kompetanse fra off-
shorenæringene og komplekse operasjoner både over og under vann, knyttet til olje- og gass, oppdrett, fiskerier, verdens første flytende havvindmølle, MET-senteret oa., og vi er vertskap for Norwegian offshore wind cluster. I tillegg har vi Utsira Nord like utenfor stuedøra, som med stor sannsynlighet vil bli Norges første havvindfelt for flytende vindmøller til havs. Vi kunne ikke hatt et bedre utgangspunkt for en videre satsing på havnæringene, sier Karlsen. Han har ambisjonen om å arrangere en havvind-konferanse i Haugesund allerede før sommeren. 

Heier på Arena-prosjektet
Haugaland Vekst vil fungere som prosjektansvarlig og sekretariat for strategiarbeidet, og vil invitere flere relevante aktører i regionen i det videre arbeidet. Arbeidet med den regionale havromsstrategien vil blant annet ta utgangspunkt i regjeringens havsatsing.
– Vi har jobbet lenge og svært tett med Norwegian Offshore Wind Cluster, som nylig fikk Arena-status. Vi heier på dem og er med å støtte dem aktivt. De kommer til å bli en sentral samarbeidspartner når det gjelder den planlagte konferansen, sier Karlsen.
– Utsira Nord kan vel fort bli et strategisk poeng for en kommende satsing? Har du noen inntrykk av hvorfor Regjeringen drar ut tiden med å ta denne beslutningen?
– Vi var for kort tid siden i Olje- og energidepartementet  og Næringsdepartementet sammen med tunge aktører fra vindklyngen vår for å oppdatere embetsverket på hvilke muligheter som ligger i flytende havvind. Vi ser absolutt behov for å øke kunnskap om potensialet og mulighetene i vår region. Dette er miljøet som legger premisser for politiske beslutninger innen dette området. Vi kommer nok til å invitere oss inn igjen for å oppdatere dem ytterligere og gi dem økt innsikt. Nå ligger beslutningen om Utsira Nord i departementet. Den forrige olje- og energiministeren viste stor interesse for denne saken, men nå opplever vi at det har stilnet litt. En avgjørelse om å komme i gang med Utsira Nord er svært viktig og derfor må hele Vestlandet nå jobbe for at beslutningen blir tatt. Langs hele kysten er det stor frustrasjon over denne sendrektigheten.  En beslutning om oppstart på Utsira Nord vil bety ekstremt mye for hele den maritime klyngen i hele landsdelen, sier en engasjert Karlsen. 

Naturlige samarbeidspartnere
– Hva blir tidsperspektivet for det videre arbeidet?
– Vi har nå sikret noen ressurser for å komme i gang og jobber nå for å få med oss gode samarbeidspartnere som kan bidra i prosessen. Vi har noen naturlige aktører som vi må sette oss sammen med i første omgang, blant annet Maritimt Forum, som har luftet saken oppe i sitt styre og hvor dette ble positivt mottatt. Vi ønsker også å ha med oss Høgskolen på Vestlandet, Karmsund havn, offshore wind-klyngen og kommunene. Deretter må vi lage en prosessbeskrivelse før vi begynner å involvere de øvrige aktørene. Det er snakk om et bredt innsatsfelt og derfor mye som må tenkes gjennom. Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Her går det noen ”tog” på områder og som vi ønsker å være om bord i. Det gjelder blant annet posisjonering i forhold til Utsira Nord. 

Mange om fornybar-beinene
Norge har i dag tre sterke GCE-klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. GCE-nivået (Global Centres of Expertises)  er rettet mot modne klynger som allerede har et systematisk samarbeid på strategiske områder, både innad i klyngen, men også internasjonalt med FoU-institusjoner og andre relevante partnere.  Men disse tre klyngene er ikke de eneste som posisjonerer seg i det norske fornybar-landskapet. 

GCE Subsea har blitt GCE Ocean Technology og har base i Berge, en sammenstilling av ganske mange bedrifter, kunnskapsmiljøer, universiteter, fylkeskommuner og kommuner og er en stor nasjonal klyngeorganisering. Klyngen har 20 partnere, 10 samarbeidspartnere og 110 medlemsbedrifter. Tre virksomheter med basis i vår region er deltakere i klyngen: Gassco, Høgskolen på Vestlandet og UNI Research Polytec. 

Blue Maritime i Ålesund fikk GCE-status i 2014. Den maritime klyngen på Møre består av  20 Rederier, 14 Skipsverft, 13 Designselskap og 169 Utstyrsleverandører. Den representerer 22.000 ansatte og bedrifter som har over 55 mrd. kroner i omsetning

GCE NODE i Kristiansand begynte som et Arena-prosjekt i 2006.  Klyngen ble tatt opp i NCE-programmet i 2009. Pr. januar 2012 besto NODE-nettverket av 58 selskaper på Sørlandet med tilsammen over 8000 ansatte. I 2014 fikk NODE som en av de to første klyngene i Norge en GCE status. I starten av 2016 hadde klyngen 77 medlemsbedrifter med base i Agder fylkene.

NCE Subsea Valley i Oslo-regionen er landets største næringsklynge for engineering- og teknologibedrifter i energibransjen og har tyngdepunkt på Østlandet.  200 klyngemedlemmer har en omsetning på over 50 milliarder kroner og sysselsetter 31.000 mennesker.  Fikk i 2017 status som Norwegian Centre of Expertise i energiteknologi. 

To av ti klynger
To av de ti nye næringsklynger som i desember i fjor ble tatt opp i Siva, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge sitt klyngeprogram og gitt Arena-status, Norwegian Innovation Clusters, har tilhold i Rogaland: 

Norwegian Energy Solutions (NES) har sitt utspring i oljesektoren i Rogaland, med 53 medlemmer. Her er store aktører som Equinor, Norske Shell, National Oilwell Varco, Aibel, Aker Solutions med flere. Bedriftene skal med utgangspunkt i olje- og gassteknologi samarbeide om aktiviteter knyttet til leveranser til offshore vind-markedet.

Norwegian Offshore Wind med basis i Karmøy og Haugesund har 51 medlemsbedrifter fra Egersund i sør til Hordaland i nord som med utgangspunkt i olje- og gassteknologi skal samarbeide om aktiviteter knyttet til leveranser til offshore vind-markedet. MetCent-
eret på Karmøy er en svært viktig drivkraft i denne klyngen. Google-selskapet Makani LLC skal teste sin unike drageteknologi vest av Sør-Karmøy i samarbeid med Shell og MET-senteret.

I Trondheim har Fornybarklyngen, som består av 70 bedrifter og organisasjoner innenfor fornybar energi, også fått Arena-status. De samler selskaper som er teknologileverandører, kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi. Med base i Trondheim vil klyngen utvikle fremtidens løsninger og forretningsmodeller for fornybar energi.