PROSESSEN AVSLUTTET: Eierkommunene i Haugaland Vekst IKS har nå blitt enige om rammer og premisser for ”Nye Haugaland Vekst”. Akrivfoto: TEJ

– Det har tatt lang tid, men jeg er fornøyd med de vedtakene som nå har blitt gjort, sier adm. dir. K. Tormod Karlsen i Haugaland Vekst IKS. Den 20. desember ble alle eierkommunene i det regionale utviklingsselskapet enige om ny organisasjonsmodell, finansiering og veien videre. Nå sikter han framover. Det er svært mye å ta tak i. 

Tekst: Terje Emil Johannessen

Nå gjenstår en ren pro forma prosess der de elleve eierkommunene skal strø sand på selskapsavtalen som gir rammene for det nå rendyrkede utviklingsselskapet for Haugalandet. De kommunale næringsfunksjonene for noen av kommunene er nå borte. Selskapet framstår nå som en rendyrket aktør som skal videreføre de store, felles prosjektene som skal ivareta regionens interesser både overfor regjering og storting og i utviklingen av næringslivet. Utfordringene står i kø. Vi spør ham om han kommer til å savne nærheten til det kommunale næringsarbeidet.  Svaret kommer kontant:
– Hadde vi ivaretatt denne funksjonen for alle kommunene, ja. Når dette ikke var mulig å få til hos flere enn halvparten, var det bare å ta til etterretning at dette er arbeidsoppgaver som kommunene selv vil håndtere. I den nye modellen vil alle bli likebehandlet. Vi må bare sikre god kommunikasjon. I den nye handlingsplanen vår går vi inn for å etablere en arena eller en møteplass for alle lokale næringsmedarbeidere. Vi må informere hverandre og se på samarbeidsmulighetene på områder der utfordringene går på tvers av kommunegrensene. 

Adm. dir. K. Tormod Karlsen

Konkretiserer handlingsplan for 2019
Bemanningen i selskapet skal være den samme. Etter at Anette Sæther valgte å bli næringssjef i Tysvær kommune seinhøstes, skal det rekrutteres en ny mulighetsutvikler (som stillingene i HV heter) som erstatning for henne i løpet av våren. Budsjettrammene ligger klare. Det som var usikkerhet og en smule utrygghet i staben da prosessen startet i fjor, er et avsluttet kapitel. Klossene falt etter hvert på plass. Handlingsplanen for 2019 er vedtatt.
–Det er den vi akkurat nå jobber intenst med for å verifisere og konkretisere. Ut fra den vedtatte regionale utviklingsplanen har vi laget en handlingsplan på et strategisk nivå og nå systematiserer og prosjekt-definerer vi den med tanke på hvordan den skal gjennomføres på operativt nivå. 

Både kort- og langsiktig
– Hva haster mest?
– Hovedutfordringen vår er dobbeltgrepet mellom de kortsiktige og de langsiktige oppgavene. Vi må ikke miste grepet i de viktigste, langsiktige oppgavene. For mange er for eksempel jobbingen med E134, øst-vest-forbindelsen vår, kanskje etter hvert en traurig oppgave fordi regionen har vært engasjert i prosessen med den i over tretti år.  Vi ser at det går med veldig små skritt. Desto viktigere er det at vi holder tak i alle delprosjektene og bl.a. sikre en vintersikker hovedvei over Røldal og Haukeli. Det er komplekst og kjøttvekta til Haugalandet og Sunnhordland er ikke den største når nasjonale prioriteringer skal gjøres. Selv om anbefalingene til Statens Vegvesen ligger på bordet og de store samfunnsmessige gevinstene er godt dokumentert med 26 milliarder kroner i nytteverdi forutsatt arm til Bergen (Hordalandsdiagonalen) og ny veitrase lengre øst mot Rauland er det mange ting som må på plass før Stortinget gjør sine endelige vedtak. Blant annet å komme i gang med innkreving av bompenger i inneværende vegplan- periode og med Seljestad-Røldal-tunnelen som første prioritet. Per i dag går alt planarbeidet sin gang, men blant annet i lys av pågående bompengedebatt er det ikke lett å få gjennomslag for en slik forskottering, sier Tormod Karlsen og påpeker samtidig hvor viktig det er å holde fram hvor viktig denne vegforbindelsen over Haukeli er for næringslivet på SørVestlandet og for norsk eksport til utlandet. I tellingen av antallet kjøretøy kommer ikke E134 så høyt med dagens trase, men når det gjelder viktigheten for verdiskaping og næringstransport rangerer den svært høyt. Og så legger han engasjert til:
– Og når vi samtidig vet at staten investerer stort i fornying av jernbanelinjene øst-vest, sør og nord for oss, er det et paradoks at vår storregion ikke blir kompensert for at vi har ingen andre transportalternativer enn E134 på landjorda. Om det var noen region i Sør-Norge som av den grunn skulle ha vært prioritert høyt, burde det ha vært oss. Veien er vesentlig viktigere for oss enn hva stamveger er for andre regioner. De har jernbane i tillegg. Derfor er det gledelig at vi har fått bred støtte både fra næringsorganisasjoner og lokal- og regional-politikere for vår E134-satsing i viktige verdiskapingsregioner langs traseen i Sør-Norge. Unntaket er Bergensmiljøet, som dessverre prioriterer annerledes, mens Hordaland fylkeskommune så langt har vært positiv. 

Mobiliseringsfase for flyplassen
– Fortsetter dere jobbingen for å sikre framtiden til Haugesund Lufthavn, Karmøy?
Vår lange prosess med å sikre en framtidsrettet driftsform er over, men vi har tilbudt våre tjenester med å bidra videre for å sikre best mulig rammebetingelser. Den valgte løsningen med å gi en tjenestekonsesjon, der Avinor leier ut anleggsmidlene i tjue år til en regionalt og lokalt finansiert driftsorganisasjon, føler vi oss komfortable med. Den organisatoriske delen er nå i ferd med å komme på plass, og flere sentrale stillinger er besatt. Men vi er nødt til å være på hogget. Dersom bortfall av taxfree-ordningen skulle komme opp på nytt, kan det fort slå inn negativt på rammevilkårene for driften på Helganes. Men generelt kommer vi til å være tilgjengelige dersom behov for bistand overfor driftsorganisasjonen mht. ruteutvikling og rammevilkår. 

Unikt næringsmiljø for offshore vindkraft
– Er satsingen på offshore vindkraft en del av jobben din det kommende året?
– Vi har heiet på Unitec’s overtakelse av Hywind-mølla nylig og synes at dette er et flott initiativ som ikke minst vil understøtte MetCentre-satsingen på en glimrende måte. Samtidig er dette en spennende portal for utviklingen av ny høyspent kabelteknologi for offshorenæringen som pågår i selskapet, sier en engasjert Tormod Karlsen og kjører på i et tema han tydeligvis har mye å si om:
– Generelt har regionen vår en unik kompetanse på å gjennomføre komplekse maritime operasjoner over og under vann, noe som er et dedikert fortrinn om vi skal kapre en rolle i et kommende stort marked for flytende vindkraft. Det må vi selvsagt gjøre. Vi er i stand til å ta imot utenlandske aktører som vil prøve ut ny teknologi for flytende installasjoner i våre barske farvann og vi har i regionen vår relevant ingeniørkompetanse, høyteknologisk produksjonskapasitet, godt sjømannskap og alle andre servicefunksjoner som kreves, slår han fast og løfter deretter fram statens pågående vurderinger av Utsira Nord som et av to foretrukne norske utbyggingsfelt for flytende vindmøller.  Han legger raskt til:
–Vi venter spent på den formelle beslutningen av Regjeringen. Vi følger prosessen opp tett; har hatt flere møter med våre lokale stortingspolitikere, hvorav fire sitter i energi- og miljøkomitéen. Vi jobber også tett på Norwegian Offshore Wind Cluster, som styres ut fra Haugesund og som stadig får tilslutning fra aktuelle bedrifter som vil delta i en slik satsing. Vi har vært en konstruktiv støttespiller i denne organiseringen. Det er vårt klare mål å posisjonere regionen vår som den norske hub’en for offshore vind. Når Utsira Nord kommer, er hub’en fysisk lokalisert hos oss i strekket mellom Skudeneshavn og Søre Bømlo.
Det er forventet at markedet for flytende offshore vindparker i 2030 vil være på rundt 300 milliarder kroner årlig. På Hywind Scotland var den norske andelen av investeringen 30%. Norske bedrifter har potensiale til å ta en enda høyere andel ved å utvikle leverandørkjedene.
Den norske maritime bransjen og olje- og gassbransjen har kompetanse og ressurser til å ta en betydelig posisjon i markedet for flytende offshore vindparker. Å komme inn i dette markedet på et tidlig stadium vil gi muligheter for en betydelig vekst. Ved konsekvensutredningen av Utsira Nord ble det påpekt følgende regionale konsekvenser:

300 milliarder
Det er forventet at markedet for flytende offshore vindparker i 2030 vil være på rundt 300 milliarder kroner årlig. På Hywind Scotland var den norske andelen av investeringen 30%. Norske bedrifter har potensiale til å ta en enda høyere andel ved å utvikle leverandørkjedene.
Den norske maritime bransjen og olje- og gassbransjen har kompetanse og ressurser til å ta en betydelig posisjon i markedet for flytende offshore vindparker. Å komme inn i dette markedet på et tidlig stadium vil gi muligheter for en betydelig vekst. Tormod Karlsen viser til at det i konsekvensutredningen av Utsira Nord ble påpekt følgende regionale konsekvenser:
• Den samlede potensielle nasjonale verdiskapningen fra Utsira nord er beregnet til om lag 60 millioner kroner per MW over vindkraftverkets levetid (Multiconsult, 2012.
• Potensial for verdiskapning regionalt er beregnet til om lag 23 millioner kroner per MW over vindkraftverkets levetid.
• Hvis et vindkraftverk på 1000 MW etableres i Utsira nord er det estimert et behov for om lag 80 000 årsverk over en 25-årsperiode (Multiconsult, 2012). Mesteparten av behovet vil være i byggefasen. 

Havroms-strategi
– Vi skal nå i gang med en havromsstrategi-prosess. Ut over vinteren og våren skal vi ha møter med en rekke relevante samarbeidspartnere for å gjøre arbeidet vårt treffsikkert og relevant, sier Tormod Karlsen og idet vi signaliserer at vi har mer enn nok innhold til dette intervjuet, ser vi av kroppsspråket hans at det var atskillig mer han burde ha snakket om. Det får vi komme tilbake til etter hvert. Poenget er at han og hans medarbeidere nå er godt i gang i ”Nye” Haugaland Vekst IKS. 

Fakta:
• Nye Haugaland Vekst IKS får et årlig bidrag fra eierkommunene på kr 6 116 072.
• Selskapet skal jobbe med følgende strategiske hovedsatsingsområder:
• Næringsvennlig region
    • Profilering/påvirkningsarbeid
    • Gründerskap/Nyskaping
    • Infrastruktur
    • Kompetanse
    • Næringsklynger
    • Finansiering av nyskaping og regionale prosjekter