De henger sammen i tykt og tynt, servitørene Hrønn og Torunn fra Island. Men tvillinger er de ikke…

Man skulle i det minste tro at de er i slekt. Men Naustets islandske servitører traff hverandre ved en tilfeldighet. – Du treffer alltid islendinger på Maritim. Under krisen i 2007/2008 talte jeg 12 servitører som kom fra Island. Da gikk det unna her.

Torunn Ægisdottir himler med øynene, og bryter ut i latter. Igjen. Søsteren som ikke er søster, men som «alle» tror er søsteren, Hrønn Helgadottir Kristjansson, følger etter.
-Vi skjønner det ikke, men det er blitt verre med årene. Det er stadig flere som tar feil av oss- noen tror sågar vi er tvillinger. Det hender gjester sier «vi tar den du anbefalte» uten at jeg har vært ved bordet deres. Da gjør jeg som ingenting og går ned til Torunn for å høre hvilken rett hun snakket om, sier Hrønn.

Så ler de igjen..
Altså; de forveksles stadig oftere, men er ikke i slekt i det hele tatt. Faktisk visste de ikke om hverandre, før de møttes på et Islands-treff på Åkra på slutten  av 1990-tallet. Da hadde Torunn fått servitørjobb på Maritim via naboen, og litt senere var hun med på å rekruttere Hrønn.
Torunn og mannen Johann kom fra Danmark, der de hadde bodd i seks år etter at de valgte å flytte fra Island. En slektning av Johann lokket med jobbtilbud på Husøy, og da slo de til.

Til Haugalandet
Hrønn havnet på Haugalandet ved en ren tilfeldighet. Hun jobbet på Nordens største diskotek, Hotel Island i Reykjavik, men ble innhentet av den økonomiske krisen i landet. Sjefen rådet henne til å se seg om etter noe nytt, og ryktene om et godt arbeidsmarked i Norge trigget henne.
Hrønn tok skjeen i egen hånd og prøvde lykken på Haugalandet- uten mannen Kristjan. Hun fikk raskt jobb på Lanternen i Skudeneshavn, og etter noen uker ringte hun sin ektemake og sa at nå kunne han også komme over.
Nå har de to turtelduene fra Sagaøya over 20 års fartstid som servitører på regionens «grand hotel». Restauranten på Naustet er arbeidsstedet, og vaktsystemet er innrettet slik at du treffer alltid en av dem på jobb. De elsker jobben sin, det rustikke miljøet, omgangen med gjestene, tilbakemeldingene. Og de har sin egen måte å håndtere stress på…
– Vi ler. Andre blir oppfarende og forvirret. Vi får det med latter, og jo tettere vi jobber, desto mer ler vi, sier de to og innrømmer at de av og til har måttet be om forståelse hos gjestene.
– Men vi tror de bare synes det er sjarmerende, sier Hrønn og Torunn.

Bobilferie
De henger forresten ikke bare sammen på jobb. De bor begge på Veldetun, de har hver sin datter som også jobber på Maritim, og andre i familien har også tatt sin tørn på hotellet.
– Nesten som en familiebedrift, konstaterer Hrønn.
Så har de samme smak. Det viser seg for eksempel når de, uavhengig av hverandre, har kjøpt briller og kommer på jobb med samme innfatning. Eller når de handler i butikken og kommer ut med samme genser – i nøyaktig  samme farge.
Og så reiser de de på bobilferie sammen. Hver sommer kjører de lagtempo i hver sin bobil til favorittstedene Ungarn og Kroatia.
– Det er blitt mye Kroatia de siste årene. Der liker vi oss. Det er ikke så kaldt som på Island, istemmer de to servitørene, som har et par turer til hjemlandet i løpet av året. Begge har en forelder som lever på Island og søsken å besøke.
– Det er godt å komme «hjem» til Island en gang i blant, men det blir veldig travelt også.

Servitørene fra Island.

Turnus
Å jobbe i vaktturnus på en restaurant gjør noe med livssituasjonen. Denne dagen skal Hrønn på jobb klokka 18 og Torunn klokka 16. Det sosiale livet de lev-
er på jobben skaper et behov for å være asosial på fritida.
– Å. det er så godt å sitte hjemme og bare slappe av i frihelgene. Og kose med barnebarna, sier Hrønn.
Torunn har et brennende fagforeningsengasjement- oppdaget ved en tilfeldighet. «Noen» måtte være tillitsvalgt på Gallionen, ingen ville, og Torunn tok motvillig på seg vervet. Det angrer hun ikke på i dag.
Hun har steget i «gradene» og er nå hovedtillitsvalgt på Maritim.  Hun er også med i bransjerådet og i regionalstyret i Fellesforbundet. 

– Lært mye
– Jeg har lært mye, og truffet mange spennende mennesker. Dette er ingen enkel  bransje, men her på bruket føler jeg vi har en god atmosfære, og gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Vi har åpne dører, og det er enkelt å springe til Reidar om det er noe vi må ordne, sier Torunn.
Hrønn minnes streiken i 2016, da hun og kollegene satt streikevakt, og da Kristian Eidesvik stakk ut med en kopp kaffe og to til «motstanderne» utenfor hotelldørene.
-Det viser at vi kan snakke sammen selv om situasjonen kan være alvorlig, konstaterer hun.
I disse dager er det bånn gass på jobb, og lutefisk er favorittretten til mange. Torunn må beskjemmet innrømme at hun aldri har spist lutefisk selv, men smakt på tilbehøret.
– Men tilbakemeldingene vi får på lutefisken er fantastiske, og Hrønn like lutefisk, så jeg stoler på gjestene og på Hrønns anbefalinger, sier Torunn, slår seg på låret og ler høyt og hjertelig- enda en gang.
Jeg tror våre islandske venner kommer til å leve veldig lenge…