Marie Linn Havsgård – aktivist for å rekruttere flere jenter til rørleggerfaget. Foto: TEJ

Marie Linn Havsgård åpnet årets ByggArena med en forfriskende fortelling om hvordan hun og andre kvinner i Bergensområdet jobber for å rekruttere flere kvinner til rørleggeryrket.

Hennes utgangspunkt er at det 260 kvinnelige rørleggere i Norge. Tretti av dem jobber i Bergensområdet. Marthe L. Havsgård og hennes kvinnelige kolleger mener at det er på høy tid å normalisere kvinners plass både i hennes fag og i yrkesfagene generelt. De organiserte «Rørleggerjentene», som er et fadderprosjekt for ferske jenter i bransjen og fulgte også systematisk opp de som valgte å slutte. Initiativet ble raskt utviklet til «Rørjentene i Vest». De turnerte med egen buss til yrkesmessene for 9. og 10.-klassinger i fylket for å motivere flere jenter til å velge teknologifag. Men det tok ikke slutt med det.
I dag er «Ingeborg-nettverket» en organisasjon for alle kvinner i bransjen i Norge. De har for lengst utfordret på en rekke punkter, ikke minst de dårlige brakkeforholdene . På mange byggeplasser er det ikke tilrettelagt for kvinner og jentene krever nye, tunge grep for å skape likestilte og trygge forhold. –Vi skal tvinge hele næringen inn i en ny æra, slo den frittalende, unge kvinnelige rørleggeren fra Bergen fast – og høstet stor applaus i en mannsdominert forsamling.

 

Rogaland mot strømmen

Et av de mest verdsatte innleggene på årets ByggArea sto Neijra Macic for. Den bosniske innvandrerkvinnen jobber i dag som sjefsøkonom i Prognosesenteret AS i Oslo og var hyret inn til for å fortelle forsamlingen om hvordan framtidens boligmarked blir. Hun hadde forberedt seg godt.

Hun innledet med å gi deltakerne en rekke nasjonale fakta om utviklingen på boligmarkedet langs konjunktursvingningene de siste tjue årene og i lys av EU-utvidelsen tidlig på 00-tallet som utløse en betydelig arbeidsinnvandring til landet vårt. Når vi nå er inne i et nytt oppsving i olje- og gassinvesteringene, mener hun at det ikke nødvendigvis trenger å føre til bedre tider på boligmarkedet. Risikoen er at renten kan øke med flere prosentpoeng.
Neijra Macic spår at boligprisene på nasjonalt nivå først i 2020 kan nærme seg nivået vi hadde i 2016. Markedet er omgitt av en farlig coctail: renteøkning, økt tilbud av boliger i markedet og avtagende befolkningsvekst. På den annen side presenterte hun prognoser som er forskjellige mellom landsdelene med hensyn til vekst i etterspørselen. Mens boligbyggingen i viktige regioner på Østlandet avtar, skjer det motsatte i Rogaland. Her ventes hele 6 prosent høyere igangsetting av nye boliger enn hva landstallene tyder på.
–Det har utviklet seg mer positivt her enn i resten av landet, slo hun fast. Forklaringen hennes er naturlig nok den anleggsboomen som vi er på vei inn i og som vil nå sitt høydepunkt i 2022. Hun gikk deretter videre inn på nordfylket. Regionen er i ferd med å bli spennende for mange. Hun gjennomgikk en rekke tall knyttet til sysselsetting og etterspørsel etter boliger. Haugesund vil de kommende årene ha behov for 197 nye boligenheter pr år. I stor grad er det folk over 65 år som er i bevegelse. Vi tar også med følgende interessante fakta fra foredraget hennes:
Kvadratmeterprisen for eneboliger i Haugesund er på kr 19.234, noe som er 21,7 prosent lavere enn for eneboliger ellers i landet.
Kvadratmeterprisen for småhus i Haugesund er på kr 18.426,-, noe som er 43,8 prosent lavere enn for småhus ellers i landet. Kvadratmeterprisen for selveide blokkleiligheter i Haugesund er kr 28.434,-, noe som er 46,1 prosent lavere enn for blokkleiligheter i Norge for øvrig.


Neijra Macic – presenterte viktige fakta om boligmarkedet i Haugesund og Haugalandet. Foto: TEJ