Optimisme og framtidstro preget det årlige treffet for regionens samlede eiendoms-, bygge- og anleggsbransje. ByggArena 2018 ble arrangert på Byscenen i Haugesund fredag 26. oktober med noe over 200 deltakere.  På programmet sto et godt knippe med aktuelle tema. Noen av dem med nyttig faglig innhold, andre til ettertanke med mer aktuelt samfunnspolitisk innhold og tøffe utfordringer.

På ByggArena: Terje Emil Johannessen

Også i år var ByggArena-konferansen utformet som kafeteriadisk med småretter som enhver kunne forsyne seg av alt etter ståsted og relevans. Relativ tidlig i programmet stilte Anders Solem fra Enova spørsmålet om byggebransjen var klar for Det Grønne skiftet. Han skisserte for forsamlingen mangfoldet av tiltak som staten har tenkt å ta i bruk for å nå klimamålene i det som skal bli det norske lavutslippssamfunnet i 2050.

Anders Solem

Han gjennomgikk en rekke pågående og planlagte prosjekter og redegjorde for Enovas rolle og bidrag i innovasjonsarbeidet. Også i vår region pågår det prosjekter, men potensialet er betydelig større. Han utfordret nærings- og samfunnsliv på Haugalandet og i Sunnhordland om å melde seg på i det krafttaket som nå må tas for at vi skal nå våre nasjonale mål. 

Tirill Fjell

Nordsjø Kontorpark – et forbilde
Anders Poulson fra Base Property og Tiril Fjell fra Atea orienterte om den såkalte BREAM-sertifiseringen av nye Nordsjø Kontorpark i Haugesund, en internasjonal miljøsertifisering som er på inntog også i Norge og som gir både en økonomisk og bærekraftig gevinst. Merkostadene utgjorde 1,6 prosent av totalkostnaden, tomten medregnet. Byggemetoden gir miljøgevinst både for leietakerne, kjøperne og utleier. Måten kontorparken er organisert på og smartteknologien i bygget er kostnadsbesparende. I sum gir det et konkurransefortrinn både for leietakerne og for eier. 

Bente Haraldson Syre

I startgropen
Er bankene med på den grønne offensiven? Administrativ banksjef Bente Haraldson Syre i Haugesund Sparebank skulle svare på sin banks vegne. Hun var ærlig og slo fast at banken har mye å lære. De er i startgropen i utforming av en policy på et bredt område. Hvordan skal tiltakende ekstremvær påvirke deres risikovurderinger i långiving til næringsliv og privatkunder? Skal de gi gunstigere betingelser til kunder som søker billån til elektriske biler for å bidra til raskere utskifting av den fossile bilparken? Skal banken prioritere grønne investeringer?
– Vi skal bygge opp kompetansen i banken og søke samarbeid med relevante fagmiljøer i regionen, lovet hun. 

Meisler også ut strategi startgropa er også Sparebank1 SR-Bank. Banksjef Runar Skarstein viste til den ferske FN-rapporten og mente den var skremmende lesing. De grepene som skal tas i årene som kommer, vil få konsekvenser for oss alle. Han har registrert at også storkapitalen er i bevegelse og begynner å ta klimautfordringene på alvor. Det er et godt tegn. Skarstein er redd for at de pågående klimaendringene fort kan utløse store konflikter i verden og det er viktig å komme på offensiven også i vårt oljesmurte land. Heller ikke i vår region er det noe synlig oppskrift som følger parolen om å tenke globalt og handle lokalt.
– Min bank er søkende. Vi har fått to nye medarbeidere som skal jobbe med bærekraft og som skal hjelpe oss med å meisle ut en strategi for årene som kommer, sa han blant annet.

Elisabeth Kynbråten

Haugesund: sentrum, sentrum, sentrum
Byutviklingssjef i Haugesund, Elisabeth Kynbråten fulgte opp miljøaspektet i en annen dimensjon. Den regionale areal- og transportplanen for Haugalandet utfordrer kommunene om å ta grep for å redusere transportarbeidet. Et av virkemidlene er å bygge dagens byer, Kopervik, Åkra og Haugesund samt kommunesentrene i Tysvær, Vindafjord og Etne tettere. I Haugesund jobbes det nå iherdig med å understøtte fortetting i sentrum. Her er Flotmyr- utbyggingen et nøkkelområde. Kynbråten opplyste om at grunnundersøkelsene som er gjennomført har vist at det er mindre utfordringer i grunnen enn hva man har vært redd for. Et godt signal for videre planlegging og prosjektering. Flotmyr-satsingen omfatter også det nye svømmeanlegget som bystyret har vedtatt plassert nær stadionanlegget. Ny bussterminal er under planlegging og en ny sentrumsskole er også på dagsordenen.
Kynbråten viste til at befolkningsveksten i regionsenteret nesten har stanset opp og det er behov for forsterket innsats. Med hennes ståsted bør det være uaktuelt å etablere mer næringsareal enn det som finnes i byen. Det har allerede skjedd en overetablering.
Seinere i programmet gjennomgikk byplanlegger Kent G. Dagsland Håkull ganske grundig den prosessen som nå er i gang med å oppgradere sentrumsplanen for Haugesund. 

Arvid Eikeskog

Karmøy: styrker også byene
Eiendomssjef Arvid Eikeskog i Karmøy kommune gikk deretter gjennom de viktigste prosjektene i sin kommune. En av hovedmålsettingene er å styrke den lokale sysselsettingen omkring byene og lokalsentrene så langt det er mulig. De neste to årene skal han og hans medarbeidere styre et kommunalt investeringsbudsjett på 2,2 milliarder kroner. I tillegg kommer VAR-investeringer på 1,5 milliarder kroner. 70 prosent av investeringene kommer i oppvekstsektoren, 23 prosent i Helse og omsorg. 

Runar Skarstein, Arne-Christian Mohn og Sigmund Lier

Kommunene vil mye, men handlekraften svekket
Runar Skarstein skulle i forlengelsen hatt en samtale der ordførerne i Haugesund, Karmøy og Tysvær skulle delta, men der Jarle Nilsen hadde måttet melde forfall. Samtalen mellom Skarstein og Mohn og Lier ble dermed litt amputert uten ordføreren i regionens største kommune til stede. Ikke desto mindre kastet de tre seg ut i hovedutfordringen om å få økt sysselsettingen i regionen. Da må vi tilrettelegge for flere private investeringer. I Haugesund må man få til flere investeringer i sentrum, Flotmyr inkludert. I Tysvær jobbes det iherdig med nye etableringer i næringsparkene i Aksdal og på Gismarvik. Et problem for begge ordførerne er at kommuneøkonomien i dagens politiske regime gir dem stadig mindre handlingsrom. Skal de investere mer i å tilrettelegge for økt sysselsetting, er de nødt til å frigjøre penger ved å drifte kommunene billigere. Det er en nesten umulig utfordring i lys av behovet for oppgradering av skoler og økt press i eldreomsorgen som følge av økt antall eldre. De var også innom behovet for investeringer i regional infrastruktur som følge av Rogfast-konsekvensene. E134, E39 og havn ble framhevet som særdeles viktig. Ordførerne vil slå ring om Haugesund sjukehus og fortsette å bygge et mye tettere forhold til Sunnhordland. 

Erling Dokk Holm

Rydd opp i bysentrene!
Samfunnsdebattant Erling Dokk Holm fra Høyskolen i Kristiania avrundet årers konferanse med å sette et kritisk søkelys på nordmennenes notoriske tro på evig vekst i skyggen av høye oljepriser og en jublende leverandørindustri langs kysten. Etter hans syn er realiteten at olje- og gassinvesteringene hemmer innovasjonstempoet i det norske samfunnet. Omstillingsevnen til lavutslippssamfunnet blir for svak. Han sveipet over et bredt lerret der han på den ene siden påpekte at pågående digitaliseringsbølge fører til økt sentralisering i landet vårt og på den andre at som følge av at andelen kvinner som tar høyskoleutdanning er på 65 prosent, fører det til at det svært ofte er de som bestemmer hvor en nydannet familie skal etablere seg. Jobbmulighet-
ene deres er best i de store byene. En faktor som forsterker sentraliseringen. I den sammenheng minnet han blant annet om:
– Flytter folk fra Haugesund, flytter de ut av regionen.
Dokk Holm snakket mye om hva som kreves for å bygge sterke byer. Da må det ryddes opp i den pulveriserte eierstrukturen i bysentrene, en bremsekloss. Først da er det mulig  å få tatt helhetlige grep for å skape større aktivitet og flere gode opplevelser, gjøre bysentrene vakrere og få folk til å trives der framfor å tilbringe fritiden sin på kjøpesentrene.