– På mange måter speiler vi den fantastiske utviklingen som har skjedd i norsk arbeidsliv de siste hundre årene, sier daglig leder i AOF Haugaland, Sigmund Fosse. Han gratulerer LO i Nord Rogaland med jubileet.  Fagbevegelsen har også i vårt distrikt vært en pådriver for opplysningsforbundet. I dag står AOF-avdelingen på egne bein og driver det særs godt.

Han har hatt jobben siden 1995 og kan i dag skryte av at han  leder den største AOF-avdelingen i Norge.
– Vi er nasjonalt ledende på flere av våre fagområder. Det skyldes de fabelaktige medarbeiderne  våre og  at vi kjent vår besøkelsestid og satset riktig på rette tidspunkter. I dag har avdelingen i Haugesund 22  administrativt ansatte og mellom 250 og 300 på lønningslisten som lærere. Blant de ansatte er to fagskoleansatte i Stavanger. De er dessuten i ferd med å ansette en person i Kristiansand som skal følge opp Agderfylkene i forhold til  fagskolesatsingen.   

Sosial arv er fortsatt en barriere
Sigmund Fosse og hans medarbeidere har i likhet med AOF også et historisk blikk på dagens utdanningssamfunn, der alle barn og unge i utgangspunktet har et likestilt utdanningstilbud helt fram til høyeste universitetsnivå.  I etterkrigstiden har vi hatt en utdanningsrevolusjon her i landet.
– Men samtidig ser vi ofte at vi den dag i dag reproduserer sosial status. Ungene i familier som sliter, har ofte vanskelig for å hekte seg på et langvarig utdanningsløp.  Hvem foreldrene er, betyr mye for hvilken utdanning ungene velger. I den andre enden av utdanningspyramiden ser vi samtidig andre trekk som bekymrer stadig flere. Kanskje er vi i ferd med å få for mange akademikere? Vi nærmer oss et oppgjør med det sosiale mantraet om at vi ikke er vellykkede  dersom vi ikke har en akademisk utdanning, sier Fosse og legger ikke skjul på at han mener at det akademiske jåleriet må ta slutt jo snarere jo bedre. En god yrkesutdanning er  like så viktig og meningsfylt. . I sommer fikk vi en helt ny fagkolelov, lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Den plasserer fagskolen som høyere utdanning med studiepoeng og gir voksne med fagbrev muligheter for å ta høyre utdanning basert på den fagutdanningen de har. Fagskoleutdanning er høyere utdanning med en solid praktisk og yrkesrettet forankring.  I fagskolen gir vi dyktige fagarbeidere en formell videreutdanning, uten at de trenger å gå inn i et akademisk skoleløp. 

Reform 94 ga et løft
Ser han seg tilbake, slår han fast at det har skjedd en formidabel utvikling.
– Vi som er opptatt av kompetanseutvikling blant vanlige, voksne folk, fikk et gedigent løft med Reform 94. En rekke nye fag ble lagt inn som lærefag. Tidligere var det håndverks- og industrifagene som dominerte. Vi jobbet mye med oppfølgingen av reformen, ikke minst overfor dem som hadde lang yrkespraksis i et lærefag, men ingen annen dokumentasjon enn nettopp den. Tusener fikk nå muligheten til å ta et fagbrev. Den dag i dag er det fortsatt mye ugjort her, men de store mengdene folk er tatt. Av den grunn er det utrolig viktig at den nye fagskoleloven nå er på plass. For oss innebærer det at en masse, dyktige fagfolk nå får en sjanse til å løfte seg videre.
AOF Haugaland er en av landets største fagskoler innen helse og oppvekstfagene. Utdanningsinstitusjonen har den høyeste fagskoleakkrediteringen det er mulig å få i Norge. Per i dag er det bare tre fagskoler med en slik akkreditering og AOF Haugaland er foreløpig den eneste innen helse og oppvekstfagene.

Etterspørselen vil øke
AOF Haugaland har jobbet lenge med å  framsnakke yrkesfagene. Å få seg en skikkelig fagutdanning skal være like verdifullt som å bli akademiker.
–Vi ser også at etterspørselen etter kvalifiserte fagfolk kommer til å bli  stor i årene som kommer. De siste 10-15 årene har vi sett at arbeidsplasser forsvinner fra Norge og havner i lavkostland. Prosjekter som krever mye arbeidskraft er billigere å få utført i land der arbeidskraften er billigere.  Skal vi klare å snu denne utviklingen, må vi skaffe oss verdens beste fagarbeidere. Vi er i posisjon til å klare dette.
– På hvilken måte?
– Fordi fagforeningene og bedriftsledels-
ene har jobbet sammen og ikke vært motparter. Vi lider dessuten ikke av teknologivegring, i motsetning av hva som er tilfellet blant de fagorganiserte i mange andre land.  Norge har i dag verdens beste fagarbeidere. Er vi offensive, er det fullt mulig å hente mange arbeidsplasser tilbake igjen.

Aldri ferdig utlært
– I dag er AOF Haugaland først og fremst en kompetansepartner for arbeidslivets, minner han oss også om. Han er i sitt ess når han fortsetter på budskapet sitt:
– Den norske fagarbeideren må forstå at man er aldri ferdig utlært. Det å utvikle lærende organisasjoner forutsetter at man driver  systematisk opplæring parallelt med det daglige arbeidet. Det må mer kunnskaper og flere ferdigheter inn. Det gjør også at fagarbeideren er nøkkelen til å jobbe smartere i bedriftene våre.
– Du nevnte «Den nye fagskoleloven». Kan du si noe mer om den og hva den betyr?
Den 1. juli i år trådte Lov om høyere yrkesfaglig utdanning i kraft. Sigmund Fosse benevner den som Fagskoleloven.
– Vi har jobbet knallhardt over lang tid med å få Regjering og Storting til å utforme dette nye lovverket. Det bygger nettopp på «Den norske modellen». Fagbrevet er Trinn nr 1. Etter å ha jobbet noen år, kan  du ta en fagskoleutdanning og bygge videre på, altså Trinn 2. Vi i AOF har som nevnt slike utdanningstilbud innen helsefagene og oppvekstfagene samt noen andre fagfelt, sier han og etterlater en ubendig tro på at organisasjonen hans skal bidra til å løfte stadig flere, store grupper arbeidstak-
ere videre mot enda mer spennende, meningsfylte jobber. Det går ei heftig og viktig historisk linje gjennom den jobben de gjør i AOF Haugaland.