Sterk i truen: 25 år har gått og Ole Henrik Nesheim har fortsatt stor tro på FKH-satsingen. Forutsetningen er at lagspillet fortsetter og at folk stiller opp. Foto TEJ

FKH er 25 år nå i oktober. Vi har bedt Ole Henrik Nesheim om å se seg både tilbake og litt framover. Han er en av dem som har betydd mye for satsingen – og han minner oss alle om at det fortsatt er en realitet at klubben har til gode å vinne noe som helst. Men troen har han fortsatt intakt; i fullt monn. Gitt at vi fortsetter å løfte i flokk. 

En av dem som satt i interimstyret og som 25 år seinere fortsatt er meget aktiv i FKH-familien er Ole Henrik Nesheim. Selv om persongalleriet er bredt, er det vanskelig å komme utenom ham om vi skal stanse opp ved 25-årsjubileet. 

Et formidabelt lagspill
Vi spurte ham om han kan trekke fram de enkeltpersonene han mener er viktige for de resultatene som er oppnådd gjennom disse årene. Han nøler litt, de er tydeligvis mange og ville ha blitt ei omfattende greie.
– Jeg tror at det viktigste for meg er å si at ingen nevnt, ingen glemt. Det jeg kan si er at mange har betydd mye og som offentligheten aldri har sett. Dette har vært et formidabelt lagspill også utenfor fotballbanen. Det laget har vi bygget gjennom 25 år. I dag sitter det mye kompetanse i veggene på Haugesund stadion, sier Nesheim og minner om at det nesten hadde spilt fotball i Haugesund i nærmere hundre år uten at vi hadde nådd toppnivået. Fakta var den gang at «Fotballbyen Haugesund» i og for seg var en realitet, men vi var ikke i nærheten av å spise kirsebær med de beste lagene i landet.
– Da jeg kom tilbake til Haugesund etter femten år utenbys, var det åpenbare svar-
et på hvorfor vi sto stille at ressursene våre var for fragmentert, for mye spredd for tynt ut over. Da vi fikk til å etablere FK Haugesund, var det fellesskapet som seiret over sekt-kulturen, sier han over en kaffikopp i stadionkantina.  

«Heia Haugesund»
For Norheims- og dermed Karmøybuen Ole Henrik Nesheim er det spesielt et fenomen som illustrerer hva som er oppnådd gjennom dette kvarte århundret i en region der motsetningene er mange, tidvis uovervinnelige:
– Haugesund stadion er den eneste arenaen overhodet der karmøybuen kommer inn til regionsenteret og roper: «Heia, heia Haugesund». Tenk på det, sier han uten ytterligere kommentarer. Han har utvilsomt et godt poeng der – fra folkedypet.

Profesjonell lokal forankring
– Kan du si noe mer om hva du mener er status for klubben per i dag, sett fra ditt ståsted?
– Vi har så lett for å glemme at vi i begynnelsen av 1990-tallet ikke hadde oppnådd noen ting som helst bortsett fra å ha tapt noen cup-finaler. Etter 25 år med bygging av kultur, har vi mange herfra som «har vært der ute» og samlet verdifull erfaring. De som i dag driver klubben, er lokale gutter. Han som leder klubben, kommer fra ledermiljøet omkring det norske alpinlandslaget. Han har vært og er koblet sammen med dyktige lokale gutter som alle har ei fortid i eliteserie-spill og som vet hva som kreves. Vi har dessuten eksportert lokale gutter til eliteserieklubber i inn- og utland. I løpet av disse 25 årene har vi bygd opp en kompetanse som vi ikke hadde for 25 år siden. 

Fortsatt ikke profeter i egen by
– De fleste andre elitserieklubbene i Norge har et større befolkningsgrunnlag enn hva som er tilfellet for FK Haugesund. Har FKH klart å ta ut potensialet for oppslutningen for eliteseriefotballen på Haugalandet?
– Jeg tror at Fotball-Norge er mer imponert over hva vi klarer å få til med knappe ressurser enn hva vi haugelendinger selv er. Fortsatt er det slik at vi sliter med å bli profeter i egen by, svarer Nesheim. Han er opptatt av å ta fellesskapstanken videre og erkjenne hvilken verdi FKH har for byen og regionen, så er han overbevist om at vi kan nå mye lenger.
– Men da må vi alle ville det, slår han bestemt fast. Folk må stille seg bak og bidra med sitt. Og han fortsetter:
– Det handler om det grunnleggende: komme på stadion, ha på seg supporter-utstyr, være med å heie og synge. Sponsorene må stille opp. Ingenting er umulig. Selvsagt kan FKH komme seg ut i verden!

Kommer den neste generasjonen?
– Du har gjennom disse 25 årene hatt en spesiell rolle i klubben og bidratt med ditt. Er engasjementet ditt intakt? Hva tenker du selv om din videre rolle i og for klubben?
– Folk bør ikke legge så stor vekt på min rolle. Realiteten er at det er mange som har bidratt og som gjør det den dag i dag. Mange engasjerte sponsorer er bokstavelig talt på ballen, noe som gjør meg overbevist om får at vi skal klare å bevege oss videre framover. Vi opplever akkurat nå utfordrende økonomiske tider. Det må vi takle. Klubben har et flott og livskraftig nettverk rundt seg. Jeg skal bidra med mitt, men ønsker gjerne nye ildsjeler på laget.
– Har du noen spesielle i tankene?
– Nei, det har jeg ikke, men de er der ute. Det viktigste er at han eller hun har ressursene, kompetansen og som både ser verdien av og har gleden av å løfte fram et slikt flott fellesskapsprosjekt, svarer styrelederen i FKH AS.  

Alt er mulig
– Hva burde være klubbens mål for de kommende 25 årene?
– Connie Carlsson, den første treneren vi hadde, han sa alltid: «Dette her kan gå hur longt som helst».  Det kan det faktisk. Mulighetene ligger rett foran oss. Vi har masse flinke folk omkring oss. Om vi kan klare å skape et enda tettere og dyktig lag og få enda flere med oss, kan det bli morsomt å være fotballinteressert på Haugalandet i årene som kommer. Og vi har fortsatt til gode å vinne noen ting som helst – bortsett fra bronsemedaljen. Husk det, oppfordrer Nesheim, hvorpå han tar runden og hilser på sultne spillerne som kommer inn fra trening, rydder tallerkenen sin og setter den på plass i oppvasksystemet og hilser på gamlegutta som tar seg en kopp kaffi før de begynner å tråkke grasmatta etter helgens kamper. Dugnadsånden lever videre i FKH-miljøet, side om side med spillere, trenere, administrasjon og en fotballgal, gavmild haugesunder. Fra Karmøy. Eller en velkjent Høyremann som har en ubøyelig, lidenskapelig tro på fellesskapet. Vi lever i en spennende verden.