Den 1.september tiltrådte hun stillingen som daglig leder i Filmkraft Rogaland. Ingvild Bjerkeland (37) har flyttet tilbake til hjembyen Haugesund og skal fylle stillingen med arbeidstid på begge sider av Fjorden. Hun har et klart mål: hun skal bidra til å styrke mangfoldet og kvaliteten i rogalandsk og vestnorsk filmproduksjon.  

Terje Emil Johannessen

Hun har solid bakgrunn for å bekle denne viktige jobben for filmarbeidere og filmmiljøet på Sørvestlandet.  Styreformann i Filmkraft Rogaland, Simon Nesse fra Karmøy, slo fast når ansettelsen var et faktum at Ingvild Bjerkeland er en av de i Norge med best kompetanse på regionalt filmarbeid.  I vår disputerte hun med doktoravhandlingen ”The New Regional Cinema of Norway” ved NTNU i Trondheim. Utsynet var bredt: utviklingen av miljøene for regional filmproduksjon i Norge i lys av utviklingen i nasjonal og europeisk kultur- og filmpolitikk, herunder også perspektiver knyttet til kulturnæring og regional utvikling. I avhandlingen belyser hun også hvordan desentraliseringen av norsk filmbransje har påvirket dens produksjonsvilkår og økonomi og hvilke muligheter denne satsingen har for å fremme regional kultur og –identitet. 

Forfatter, professor og rådgiver
Før hun havnet på NTNU i Trondheim, hadde hun lagt bak seg en mastergrad i film- og fjernsynsvitenskap på Lillehammer og et år på forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark. (Hun har utgitt tre barnebøker). Underveis i NTNU-forskningen har hun også undervist i film- og TV-faget på Høgskolen på Lillehammer, noe hun trivdes godt med. Hun har også jobbet som rådgiver for det regionale filmfondet Filminvest for Trøndelag  og innlandet. 

Hjemlengsel
Vi inviterte Ingvild Bjerkeland på formiddagskaffe på en av Haugesunds stamkafeer, Hun virker åpenbart meget glad for å puste inn havluft etter mange år i ”utlendighet” og vi spør nysgjerrig om hva som utløste spranget vest- og hjemover. Hun kunne ha valgt mange andre retning-
er på livet sitt.
– Jobben i Filminvest for Trøndelag og innlandet var spennende og utfordrende. Jeg fikk bruke den kompetansen jeg hadde tilegnet meg gjennom forskningen. Etter sju år i akademia og tilbakelagt doktorgrad, måtte jeg bestemme meg for en videre akademisk karriere eller å bruke kunnskapen min tettere på bransjen. Jeg bestemte meg for det siste alternativet da jobben i Rogaland dukket opp, smiler hun og legger ikke skjul på at det var en kraftig understrøm i henne: hun hadde lyst til å flytte hjem. 

Omorganisert regionalt filmmiljø
Filmkraft Rogaland har vært gjennom en omfattende organisatorisk prosess der deler av den offentlige finansieringen til filmproduksjoner nå er løftet over i et Vestlandsfond, men der det som er igjen av ressursen i Rogaland brukes til å drifte et senter, faglige møtesteder.
Senteret finansierer også utvikling av langfilm og tv-serier, samt utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. I tillegg til at vi utvikler bransjen og gir manusstøtte.
– Fondet har de kommersielle rammene og skal finansiere fiksjonsfilm, dokumentarfilm med kommersielt potensial på kino og spillutvikling. Som senter i Rogaland skal vi først og fremst utvikle bransjen, gi økonomisk støtte til manusarbeid både til kinofilm og TV-produksjoner. Et godt eksempel er Birgitte Tengs-serien som i høst går på TV2. Den har vi bidratt med utviklingsstøtte til. Heldigvis ble konseptet etter hvert solgt til TV2, sier hun og legget til at senteret også gir støtte til kortfilmprosjekter. 

Rogaland har ikke stått stille
– Hva er det opplendingene har fått til på Lillehammer og som vi aldri har klart å få til her i Rogaland på tross av at Haugesund har væt arrangørsted for Den norske filmfestivalen i så mange år?
– Jeg vil ikke si at utviklingen av filmmiljøet i Rogaland har stått stille i disse årene. I Stavanger har det utviklet seg et bra dokumentarfilm-miljø. I Lillehammer-distriktet er de ikke kommet lenger. Byen har et godt miljø omkring filmutdanningen på høgskolen, men det kommer også mange flinke folk fra medieutdannelsen i Stavanger som viser godt igjen, svarer hun og legger raskt til at det er vanskelig å måle næringsutviklingen av satsingen. Samtidig er det mange som har urealistiske forventninger til hvor fort effektene kommer:
– Det tar langt tid å bygge opp en slik bransje. Det er umulig å måle effekten på to-tre år. Det vi imidlertid vet er at for hver krone som vi legger inn i en filmproduksjon, genereres mellom halvannen og to kroner. En filmproduksjon krever store lokale ressurser både med hensyn til bruk av statister og tjenestekjøp av ymse slag. 

Haugesund utvikler seg
– Likevel er det vel rart at vi rogalending-
er ikke har klart å utnytte det potensialet for verdiskaping som er knyttet til Den norske filmfestivalen i Haugesund?
– Denne festivalen er den store, årlige møteplassen for bransjen. Det er hovedfestivalen for alle landets kinosjefer, alle produsenter og de regionale filminstituttene, med andre ord for besøkende. Det har liten effekt ut over hotell- og restaurantnæringene. Men samtidig har festival-
en de seinere årene forsøkt å skape en møteplass for den lokale filmbransjen. I år hadde vi for eksempel et lokalt bransjemøte underveis i festivalen.  Vi arrangerte også Filmkappløet, en kortfilmkonkurranse  i samarbeid med Appex og deres filmgjeng. To  flotte arrangement der også mange yngre krefter deltok, slår hun fast og nevner også at de i samarbeid med Pål Jackmann og Pia Noreger hadde en Festivalbar på det gamle bedehuset de bor i.
– En flott møteplass som vi skal fortsette med fordi det fører til at våre lokale krefter møter profesjonelle aktører i bransjen og kan strekke seg mot det faglige nivået som kreves. Det er snakk om nettverksbygging i vid forstand, forklarer hun engasjert før hun på utpust legger til at  Filmkraft Rogaland arrangerer annen hver måned RogaLerret og HaugaLerret som viktige faglige møtesteder på begge sider av Fjorden. 

Låner ut opptaksutstyr
Hun viser også til at Den teknologiske utviklingen har gitt oss produksjonsutstyr for filming som blir stadig billigere og som gjør det mulig for flere å prøve seg.
– Vi har en egen avdeling som hete Filmkraft Talent, som jobber med aldersgruppen fra 16 til 30. Vi har utstyrspakker som unge talenter kan låne gratis. At det er mange som benytter seg av dette tilbudet er et tegn på at filminteressen er stor og økende i fylket vårt, sier hun og legger raskt til at hun gjerne ser at det skjer mer i nordfylket:
– Når åremålsperioden min er over håp-
er jeg at vi har bidratt til en betydelig økt aktivitet nord for Boknafjorden. Det er kanskje urealistisk å tro at vi kan få et stort bransjemiljø i Haugesund. Klarer vi imidlertid å finne fram til og understøtte de talentene vi har, er vi et godt stykke på vei. 

– Jeg selv har ingen ambisjoner om å lage film, men jeg vil bli fryktelig stolt om jeg og vi kan klare å skaffe penger til spennende prosjekter, sier hun og trekker igjen fram ”Hvem drepte Birgitte?” som et eksempel på hva det er mulig å få til. 

Karmøy bør være med
– I dag er det bare Haugesund fra nordfylket som har gått inn i Filmkraft Rogaland med eierkapital. Er det på tide at flere kommuner herfra går inn?
– Det ville ikke være unaturlig om den største kommunen i Nord-Rogaland, Karmøy, engasjerer seg. Kommunen har ved flere anledninger blitt benyttet som innspillingssted og bør være svært aktuell også i framtiden. Her er et stort potensial for lokal verdiskaping. Penger brukt på en filmproduksjon, genererer mange penger i lokalsamfunnene som blir involvert, svarer ei smilende Ingvild Bjerkeland og legger kjapt til at nettopp denne del av Filmkraft Rogalands arbeid, filmkommisjonsarbeid, er noe som hun kommer til å engasjere seg mer i.
– Det er absolutt noe som Karmøy burde vært interessert i. Det er utrolig mye gøy vi kunne fått til der, ikke minst i forhold til den viking-profilen som kommunen i mange år har satset på.
Hun har nå seks år på seg på å bygge og utvikle film-miljøet i Rogaland. Hun har en talentfull stab omkring seg, et oppegående styre og mange talenter rundt om i fylket. Vi forstår godt at hun gleder seg til fortsettelsen.