– Om avfalls- og gjenvinningsbransjen på Haugalandet og i Sunnhordland skal strekke seg mot en komplett sirkulær verdikjede, er det viktig at samtlige aktører tar et medansvar for å heve kompetansen i virksomhetene. Det er Jan Egil Stølsvik og Håvard Kallestadbakken som sier dette til Jobb&Næring.

De to jobber i henholdsvis Stena Recycling og Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) og har vært sentrale aktører i fagutviklingen i avfalls- og gjenvinningsbedriftene i stor-regionen, i særdeleshet etablering av en lærlingeordning i tett samarbeid med Opptek, Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet. 

Langt fram
Det har skjedd svært mye positivt i bransjen de siste 15-20 årene. Men som fagfolk er de utålmodige og vil videre. I likhet med bransjen på landsplan gjenstår det fortsatt mye innsats for å oppnå avfallsreduksjon og økt material- og energigjenvinning.
– Skal vi strekke oss mot EU-kravene om sirkulærøkonomi, må vi material-gjenvinne mer og blant annet få til en bedre håndtering av plast og matavfall, sier Håvard Kallestadbakken. Da trenger virksomheten flere fagarbeidere.  Han og Stølsvik sitter begge i fagnemnda for gjenvinningsfaget og vet hvilke krav som stilles til de som ønsker en framtid i bransjen.
– Her kan ingen spasere lettvint gjennom. Du må virkelig gjøre en innsats for å få et fagbrev, du skal bli litt varm i pannen. Og det er ikke mange som oppnår toppkarakter av oss. I snitt tre-fire av femogtyve. 

Flere arbeidsplasser
– Avfall Norge har uttalt at i bransjen som helhet kan det skapes 40.000 flere jobber i landet vårt om verdiskapingen i bransjen øker. Er samlet avfallsmengde på Haugalandet og i Sunnhordland stor nok til å skape slike nye arbeidsplasser her?
– Vi ser for oss en vekst i arbeidsplasser også i vår region. Det er mer å hente ut av produktene vi samler inn og det er fullt mulig å gjenvinne mer ressurser lokalt. På enkelte produktområder må vi nok ut av landet for å finne mottakere av materialer fra vår region. Man må opp i store volumer om produksjonen skal bli lønnsom. Andre produkter som for eksempel gips, blir behandlet i Norge. Plasten går mye til Tyskland, som har store sorteringsanlegg. Når det gjelder restavfall som må gå til forbrenning, har vi store anlegg både i Bergen og Stavanger. 

Plast en kjempeutfordring
– Plasten er vel det aller største miljøproblemet vi har, skyter Jan Egil Stølsvik inn.
– Plasten holder på å kvele kloden. Mikroplasten i havene våre er ikke bra og må håndteres om vi skal unngå en økologisk katastrofe. Dette er en kjempeutfordring på globalt nivå, sier han og viser bl.a. til vårens og forsommerens mange meldinger om strandede hvaler fulle av plast på de thailandske strender.
– Det går femti tonn plast i timen ut på verdenshavene. Det er svære volumer, legger Kallestadbakken til.
– Kildesorteres plast i alle husholdningene på Haugalandet i dag?
– Fortsatt skjer ikke dette på Karmøy, men nå blir de tvungne til å gjøre noe med det. De må også sortere matavfallet sitt. 

Vil ha et sterkere politikerengasjement
Begge to understreker kraftig hvor viktig det er at også økonomien i bransjen er bærekraftig.
– Vi kan snakke om miljø til krampa tar oss, men om det ikke er kroner å hente, blir det vanskelig å få noe til. Det må være kroner å hente, sier Kallestadbakken og setter pekefingeren i bordet for å understreke nettopp det poenget.
– Er kommunepolitikerne nok på ballen i vår region når det gjelder å strekke seg mot de overordnede målene for bransjen?
Begge to sier kontant ”nei” på det spørsmålet.
– Hva forventer dere av dem i kommende valgperiode?
– Jeg føler at de aller fleste kun jakter på enkle, synlige symboler, grønne punkt, for å speile sitt engasjement. Det er for snevert, svarer Stølsvik.
– De står ikke i front, de driver ikke prosessene, legger Kallestadbakken til og fortsetter:
– Fortsatt er virkeligheten slik omkring oss at det foregår mye privat brenning av avfall, selv om miljøstasjonen ligger 100 meter unna. Kommunene bør pålegge sine innbyggere å kutte ut slik praksis – ja, om nødvendig bøtelegge dem. På samme måte må kommunene være mye flinkere til å følge opp riving av hus. I dag skal alle hus over 100 kvm miljøkartlegges før riving skjer. Det skal foreligge en avfallsplan. Her svikter kommunene som det holder i oppfølgingen av huseiere som renoverer og bygger nytt.
– Du jobber jo i et interkommunalt selskap og er omgitt av kommunefolk året på tamp. Innebærer det du nå sa at du også tar selvkritikk?
– Riktig, spesielt på informasjonssiden. Men husk samtidig at det ikke er vi som river, legger Kallestadbakken til 

De eldste klager
– Opplever dere at folk er fornøyd med avgiftsnivået når de bruker miljøstasjonene?
– De mest kranglete er folk fra 60-årene og oppover. De ”griner” mye når de må betale en 160 kroner for å få levert fra seg avfall etter en kjellerrydding. Men det blir stadig færre av dem. Dessuten setter folk stor pris på at har skikkelig orden på Miljøstasjonene våre. Også det koster. De er også klar over at vi ikke skal tjene penger. Våre tjenester skal leveres til selvkost, understreker Kallestadbakken.