RIGGER FOR FORSTERKET REGIONAL INNSATS: Rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen i Haugesund og adm. dir. K. Tormod Karlsen i Haugaland Vekst IKS er meget fornøyd med at alt nå ligger til rette for mer kraftfull regional jobbing i årene som kommer. Foto: TEJ

Alt ligger nå til rette for at vi får ”Nye Haugaland Vekst” opprettet fra kommende årsskifte. Planen er at by- og kommunestyrene i de ti kommunene skal ha ferdigbehandlet saken innen sommeren og at høsten skal benyttes til å få alle formaliteter på plass. Næringssjef-funksjonene for Haugesund, Tysvær, Bokn, Sveio og Utsira forsvinner; de regionale utviklingsoppgavene rendyrkes.

Terje Emil Johannessen

– Representantskapet i Haugaland Vekst har enstemmig vedtatt rammene for ”Nye Haugaland Vekst”. Næringssjeffunksjonene tas  tilbake for de kommunene som har hatt denne tjenesten, og det regionale arbeidet blir styrket. Nå går den politiske behandlingen sin gang i kommunene. Både formannskapet og bystyret i Haugesund har ferdigbehandlet saken og påtatt seg vertsrollen og et noe større økonomisk ansvar for selskapet, sier rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen til Jobb&Næring. Vi traff han og adm. dir. K. Tormod Karlsen på Rådhuset forleden dag for å sjekke opp status i omformingen av det interkommunale selskapet, der Thorbjørnsen for øvrig er styreleder. 

Bekymringen er borte
Karlsen var i vår noe bekymret for om endringene ville føre til at han satt igjen med en svekket stab og økonomi. I dag virker han mer beroliget, men avventer til alle 10 kommunestyrevedtakene kommer på plass, før skuldrene senker seg ned til normalen. Bemanningen og budsjettrammen er sikret. Oppnås det enighet i alle de ti kommunestyrene, er det bare å kjøre i gang med justert kurs. Signalene er gjennomgående positive.
– Jeg er beroliget. Vi får nå mye større muskler i det regionale utviklingsarbeidet enn vi hadde tidligere. Hele organisasjonen på sju medarbeidere er intakt og skal nå inn i en mye tydeligere rolle som regional utviklingsaktør. Vi gleder oss til å ta fatt, sier han og viser til rammeverket for arbeidet som er nedfelt i den relativt ferske regionale utviklingsplanen.
– Den er det overordnede veikartet. Innenfor denne rammen må vi selvsagt foreta prioriteringer mellom de ulike prosjektene. Noen er korte og noen til dels veldige lange, forklarer han og viser til at regionen for eksempel har jobbet med E134 i tretti år.
– Jobbingen med å sikre framtiden til flyplassen begynner heldigvis å lande i positiv retning etter mange års innsats. Vi har dessuten mange nye prosjekter på blokka, legger han til og minner samtidig om at noe av hensikten med den rendyrkingen av det regionale selskapet som nå skjer, er at det skal ha mye større kapasitet til å være til stede der de politiske beslutningene tas.
– Det blir mer ”hand on” på de viktigste politiske sakene og mer jobbing både i Stortingskorridorene, i regjeringsapparatet og enkelte ganger også i fylkestinget, slår han fast.

En ambisiøs plan
– Fram til nå er det kun1,3 stilling som primært har jobbet regionalt i Haugaland Vekst. Selskapet har hatt begrenset kapasitet. Nå blir det annerledes, skyter Thorbjørnsen inn og peker på at med en betraktelig større bemanning vil Haugalandet få bedre muligheter til å være tettere på ballen tidlig i prosessene.
– Det er en ambisiøs plan, men også  en merinnsats som regionen vår nå trenger, understreker  han og viser samtidig til at hele regionen har vært enige om å gjennomføre denne satsningen. Det er ingen andre som kan løse disse oppgavene for regionen.

– Vi må være med når tog går!
Tormod Karlsen trekker fram et eksempel på hvor viktig tilstedeværelse er. Han deltok nylig på et møte om Utsira nord i Stavanger, hvor Greater Stavanger og Haugaland Vekst samarbeider om prosess men hvor også offshore vind-klyngen, Fornybarfondet og næringsforeningene i begge regionene deltar. Der møtte han blant annet Siri Kvalvik, ny direktør for Fornybarfondet.
– Å være til stede i slike prosesser er viktige for Haugalandet om vi skal unngå å bli akterutseilt. Det er andre rundt oss som tar posisjoner i prosjekter som egentlig burde ha blitt styrt herfra. Å jobbe aktivt sammen med samarbeidsregionene våre sør for Boknafjorden, i Sunnhordland og Ryfylke, vil være særdeles viktig i tiden som kommer.

Sunn konkurranse
– Thorbjørnsen – en av konsekvensene av at hver kommune igjen får sin egen næringssjef blir vel at konkurransen om nyetableringer blir enda tøffere kommunene mellom. Er du bekymret eller glad for at dette skjer?
– Den sunne konkurransen mellom kommunene har alltid vært der og vil alltid bli der. Desto viktigere blir det for oss alle å holde fast Regional utviklingsplan Vi har alltid sagt at det som er  bra for regionen, er godt for regionsenteret og motsatt. Vi må bygge hverandre gode. Vår kommende næringssjef må selvsagt ha fokus på byen, men samtidig ha et regionalt perspektiv. Ellers klarer vi ikke å lykkes.

– Vi må bli enige!
– En av forutsetningene for å lykkes med dette, er at Haugesund og Karmøy blir enige om arealdisponeringen på Raglamyr. Har du forhåpninger om at dette skjer i nærmeste framtid?
– Jeg har tro på at vi ikke bare blir enige om sammensetningen av næringsområdene våre, men om framtidens bosettingsmønster i regionen. Fortsatt er det slik at vi har en  potensiell overkapasitet på boligareal. Vi må konsentrere bosettingen for å utnytte den infrastrukturen vi har. Jeg tror at regionen vil klare det.

Regionen må samle seg
– Apropos befolkningsutviklingen: den siste befolkningsstatistikken fra SSB gir jo grunn til alvorlig bekymring for kommunene på Haugalandet. Veksten har stansen opp – med noen få unntak..?
– Vekst er en forutsetning for lokal velferd. Uten befolkningsvekst blir det mer krevende å drifte kommunene på dagens nivå. Derfor må regionen samle seg om å ta de fornuftige grepene, svarer Thorbjørnsen. Karlsen følger opp:
– Det skjer mye både sør og nord for oss. Rogfast kommer som et lokomotiv. Det blir femti minutter fra by til by. Hvordan skal vi håndtere de mulighetene som kommer og de utfordringene vi kommer til å få? Haugalandet er nødt til å ha et apparat som er med på å tilrettelegge for framtiden. Jeg er glad for at regionens politikere nå har lagt forholdene til rette. Vi som er ansatt i Haugaland Vekst er innstilt på å brette opp skjorteermene og stå på.
Rådmannen er for sin del glad for at prosessen nå går mot en avslutning og at tiden for usikkerhet internt i organisasjonen nå er i ferd med å bli et tilbakelagt stadium.

Fakta:
Den 20. april gjorde representantskapet i Haugaland Vekst enstemmig vedtak om at ”Nye Haugaland Vekst” skal etableres som en slagkraftig aktør for regional utvikling på Haugalandet med virkning fra avtalt dato i løpet av 2018.
Selskapet finansieres med et årlig bidrag fra eierkommunene på 6,1 millioner kroner. Årlig sats settes til kr 50.000 per år per kommune samt kr 45 per innbygger per år. I tillegg bes det om medfinansiering fra Rogaland og Hordaland fylkeskommuner.

Skisserte hovedoppgaver:
• Oppfølging av regional utviklingsplan hvor også momenter nedenfor inngår
• Regional infrastruktur (Flyplass, E134, E39, Rv 13, datafiber osv.)
• Større etableringer i regionen (eks. energi/industri, datasenter, fengsel, utflytting/sikring av statlige/offentlige etater)
• Utvikling av Haugalandet som energiregion (eks.: NCEC)
• Fasilitere møteplasser som Haugaland Vekst regionråd
• Agendakonferanse, Skape
• Forum, Nyskapingsuka, mv.
• Interkommunale prosjekter som velferdsteknologi, planprosesser etc.
• Nyskapingsaktiviteter i samarbeid med lokale aktører
• Profilering/omdømme og nettverksbygging.
• Analyser, rapporter og utredningsvirksomhet som bakgrunn i beslutningsgrunnlag
• Sjukehus – utvikling
• Høgskole – utvikling
• Prosjekter som styrker samhandling i regionen

I tillegg forutsettes det at Haugaland Vekst fortsatt er vertskap for Haugaland Skole Arbeidsliv og Omdømmearbeidet, som har andre finansieringskilder.