KOBLERNE: Daglig leder Åse T. Samdal i Validé Haugasundregionen i midten flankert av Validé-kollega Rikke T. Lønning (til v.) og Kjersti Vikse Meland fra UNI Research Polytec. Foto; TEJ

Kan havbruksnæringen på Vestlandet dra nytte av romfartsteknologi? Temaet sto på dagsorden i en såkalt HavBrunch som Validé Haugesundregionen arrangerte i slutten av april sammen med Uni Research Polytec og Atea. Svaret er selvsagt ja.

Terje Emil Johannessen

Erik Monsen fra Validé i Stavanger er en kunnskapsrik foredragsholder som har bred erfaring innen forskning og produktutvikling. Han ivaretar i dag rollen som kompetansemegler for ESA og har ansvar for å formidle teknologioverføring fra romfartsindustrien til nye næringer i Norge. I foredraget for førti deltakere på HavBrunchen i Auditoriet på Oasen Storsenter spente han ut et spennende lerret for norske bedrifter, spesielt med fokus på den lokale havbruksnæringen.
– Dette ESA-oppdraget har blitt intensivert de siste årene og det var spennende å få Erik Monsen til nordfylket for første gang, sier daglig leder Åse T. Sandal i Validé Haugasundregionen til Jobb&Næring. Vi traff henne, Validé-kollega Rikke T. Lønning og Kjersti Vikse Meland  fra UNI Research Polytec i etterkant av arrangementet for å høre nærmere om hvordan de følger opp temaet på Haugalandet. 

Mange koblingsmuligheter
Når det gjelder det spesielle fokuset på havbruksnæringen, peker Samdal spesielt på området materialteknologi som særlig interessant koblingsområde. Også satellitt-kommunikasjon og værdata er aktuelle kunnskapsområder for norske havnæringer.  – Tåkevarsling er et aktuelt tema, legger Kjersti Vikse Meland til og viser til at Polytec også er faglig sterke på sensorteknologi anvendt i overvåking. Å kunne følge med for eksempel på algeveksten i havet og fjordene er viktig for oppdrettsnæringen. Her er det mye kunnskap  å hente i ESA-nettverket.
– Vi ønsker å relatere den tilgjengelige romfartsteknologien til havbruksnæringen og utfordre de enkelte bedriftene til å tenke gjennom hvilke områder som er særlig aktuelle for dem selv, fortsetter  Åse og viser til at hun og Kjersti Mæland i Polytec begge jobber som regionale kompetansemeglere i fylkets VRI-program. De skal begge to bidra til å senke terskelen for bedrifter når det gjelder bruk av forskningsmiljøer. Tjenestene deres er gratis.
–Det handler først og fremst om å kartlegge behovene i den enkelte bedrift som vil utvikle nye produkter og tjenester og å løfte dem videre, forklarer hun.

Stor aktivitet
– Overføring av romfartsteknoligien til land og hav kan virke kryptisk og svevende, mens den ofte synes opplagt etter den er tatt i bruk f.eks. som vi ser ved mobiltelefoner, legger Rikke T. Lønning til. I nåværende fase er det viktigst for dem å peke på mulighetene som finnes og sette tankeprosesser i gang. Stavangerbaserte Erik Monsen kan kobles opp når de ønsker det.
–Hvilket bilde kan dere tegne av pågående F&U-aktiviteter i nordfylket?–Ut fra vårt synsfelt er det stor aktivitet, svarer Åse Samdal.  En stor andel av VRI-midlene går til nordfylket. Her er det ikke bare snakk om teknologioverføring. Mange bedrifter benytter anledningen til å kvalitetssikre egne prosjekter eller løsninger for å optimalisere, beregne og til syvende og sist redusere risikoen. Dette er en ordning som er et tilbud både til eksisterende og nye bedrifter.
–Går vi noen år tilbake, jobbet mange bedrifter på Haugalandet med nyskapende prosjekter i dypeste hemmelighet, livredde for at konkurrenter skulle få vite om dem. Forstår jeg det rett at slike holdninger nå er på vei ut?
–Ja, holdningene har endret seg betraktelig. Som kompetansemeglere har vi i dag stor pågang fra små og mellomstore bedrifter som føler at de har behov for å bli koblet opp til forskningsmiljøene. Vi har mange spennende prosesser i gang, sier Kjersti Meland. –Interessen går faktisk begge veier, legger Rikke Lønning til. Også forskningsmiljøene har behov for kommersialisering av prosjekter som de har jobbet med og søker etter samarbeidspartnere i regionen eller landsdelen. Lanseringen av Captain Sig’s Krabbeagn, som nylig skjedde i Skudeneshavn, er et glimrende eksempel. Bak produktet ligger flere tiår med forskning på krabbens luktesans og et engasjert gründerteam som har jobbet hardt for å få produktet ut i markedet.
– Får man til de rette koblingene, er kommersialisering ikke vanskelig å få til, peker hun på.

Statsråden på besøk
Alle tre framhever at HavBrunch er et konsept som er kommet for å bli. Omkring halvparten av inkubatorbedriftene tilknyttet Validé-basen på Oasen, har fokus på havrelaterte næringer. Samdal, Lønning og Meland ser fram til å få besøk av Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø den 27. juni.
– Et slikt besøk vil ytterligere synliggjøre viktigheten av forskning for å redusere risikoen i forretningsutvikling, bemerker Lønning og legger smilende til:
– Man trenger ikke å finne opp alt selv.

Hva er Validé?
Validé Haugesundregionen AS arbeider for hele regionen, og mottar driftsstøtte fra Rogaland Fylkeskommune, SIVA, Karmøy kommune, Haugesund kommune, Tysvær kommune og Bokn kommune. Regionskontoret i Haugesund er en del av det faglige fellesskapet i innovasjonsselskapet Validé som representerer Rogaland.  Selskapet er offisiell partner for teknologioverføring for flere forskningsmiljøer og godkjent Siva inkubator.
Inkubator Validé Haugesundregionen skal hjelpe gründere og bedrifter som har gode forretningsideer med å få ideene fram til lønnsom virksomhet. Bedrifter som tas opp i inkubatoren vil kunne få tilført kompetanse, kapital og nettverk. Validé Haugesundregionen er en pådriver og støttespiller innen entreprenørskap og innovasjon, og bidrar til å skape morgendagens vekstbedrifter.

Eiere og styre:
Validé Haugesundregionen AS ble stiftet som Ipark Haugesundregionen AS i 2010, og eies av Ipark AS (50 %), Rogaland Ressurssenter AS (34 %) og Haugaland Kunnskapspark/Stiftelsen Polytec (16 %). Styreformann er Terje Handeland. Styremedlemmer er Mariann Salvesen, Jan Håland, Inger Kallevik Håvik. Kjersti Vikse Meland og Liv Reidun Grimstvedt. 

 

FRA VERDENSROMMET TIL JORDEN: Erik Monsen fra Validé i Stavanger er kompetansemegler for ESA og jobber med teknologioverføring fra romindustrien til nye næringer i Norge. Foto: TEJ

Erik Monsen: – Vår mann mellom verdensrommet og landjorden

Romvirksomhet er ikke bare et spørsmål om tapre astronauter og spennende astronomi. Det er også et spørsmål om å bruke rommet til å løse utfordringer på landjorden og om verdiskaping i en høyteknologisk industri. Da Erik Monsen besøkte Haugalandet nylig, minnet han oss om at Norge er et lite, men viktig rom-land. 

Erik Monsen fra Validé i Stavanger er kompetansemegler for ESA og jobber med teknologioverføring fra romindustrien til nye næringer i Norge. Den europeiske romfartsorganisasjonen har over lang tid bygget opp et nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter som er opptatt av å tilegne seg ny kunnskap, nye materialer og ny teknologi. Rundt om i verdensdelen vår er det 18 sentre som organiserer og samordner de ulike arenaene, programmene og satsingsområdene. I Norge er det Validé i Stavanger som sammen med Norsk Romsenter i Oslo og Sintef Ocean i Trondheim tilrettelegger for overføring og kommersialisering av rombaserte teknologier og tjenester for bruk på landjorden. Validé jobber også sammen med Kjeller Innovasjon, ESA, Norsk Romsenter og Innovasjon Norge for å etablere en større nasjonal inkubatorsatsning for selskaper som ønsker å utvikle egne løsninger og tjenester basert på rombaserte teknologier.

En lang tradisjon
Historisk sett har Norge en lang tradisjon som romnasjon – mye grunnet vår nordlige beliggenhet. Kristian Birkelands berømte Terrella-eksperiment, der han i 1896 laget kunstig nordlys, var starten på moderne romvirksomhet. Han forsto at det var sola som er årsaken til nordlyset og at den vekselvirker med jordas magnetfelt og atmosfære.
I vår tid har avanserte norske industrimiljøer lenge jobbet opp mot romfartsindustrien. Flere av ESAs forskningssatellitter har komponenter fra norsk industri, og norske mekanismer til styring av solcellepaneler eller antenner er nå i bane rundt både Venus og Mars. Og over 200 satellitter har elektronikk fra et firma i Horten. Nytteaspektet ved utnyttelsen av rommet blir stadig mer fremtredende. Og Norge er stor forbruker av satellittobservasjoner.

Hjelper de minste
ESAs hovedoppgave er å utvikle satellittsystemer og den tilhørende nødvendige infrastrukturen på bakken. I tillegg er en viktig oppgave utvikling av oppskytningsraketter. Satellitter blir utviklet både for rent vitenskapelige formål, men også for romsystemer for jordobservasjon, telekommunikasjon og navigasjon. Noen av de største medlemslandene i ESA har sine egne romfartsorganisasjoner, mens ESA inntar denne rollen for mange av de små medlemslandene. Dette er infrastruktur som mindre medlemsland ellers ikke ville ha ressurser til å opprettholde.

Fra verdensrommet til Haugesund
Et viktig anvendelsesområde for satellittene er måling av vær, vind, bølgehøyde, havtemperatur og planktonvekst, havis, og mye mer. De brukes også til blant annet navigasjon, kommunikasjon og sporing av fartøy til havs. Slikt utstyr finner du blant annet hos Kystverket i Haugesund. På land samler og sammenfatter avanserte datasystemer informasjonen fra satellittene med informasjon fra brukere, fartøy, sensorer, prosesser og andre kilder. Det gir raskere og bedre oversikt over ulike maritime og offshore-aktiviteter, og hjelper til med å styre og ta beslutninger. Equinor (tidligere Statoil) er en av bedriftene som bruker en slik dataplattform til å samle og sammenfatte informasjon over aktiviteter, installasjoner og sensorer på land og til havs. 

OVERVÅKER: Norsk satellitt overvåker plankton i havt. Foto: PML

Telenor var tidlig ute
Norge var svært tidlige ute med å ta i bruk satellittkommunikasjon. Dette ga god kommunikasjon med handelsflåten, offshore-virksomheten og med Svalbard. En av de første rombaserte tjenestene i Norge var bruk av satellitt for å lokalisere nødpeilesendere ved skipsforlis. Telenor har vært en av verdens fremste bedrifter innen satellittkommunikasjon, mens de i dag fokuserer mest på satellittbasert TV distribusjon. Norsk industri har også vært ledende innen satellittelefoner og utviklet i 2006 verdens første bredbånds-satellittelefon. Slike telefoner brukes flittig av journalister som rapporterer fra katastrofe- og krigsområder der det ikke er vanlig mobildekning.
Kongsberg Norspace i Horten har funnet en nisje; de bygger filtre som skiller signal fra støy i satellitter. I dag flyr det over 200 satellitter med elektronikk fra Norspace. Selv Kina kjøper avansert elektronikk fra Norge til sine satellitter.

Styrer fiskefarmer til havs
Anvendelsene er mange. Satellitter og avanserte dataplattformer gjør det også mulig for fiskeoppdrettere å holde øye med vannkvalitet, vannsirkulasjon, bakterievekst, foring og andre faktorer. Om fiskeoppdrett i fremtiden skal gjøres i store og fjernstyrte systemer til havs, er denne teknologibruken nødvendig. På sikt kan slike fiskefarmer bli delvis selvstyrte eller til og med lukkete for å fjerne lakselus, virus, bakterier og utslipp av fiskefór og medisiner.
Siden Norge ligger så langt nord, har vi bedre muligheter til å bruke rommet enn de fleste andre land. Dette skyldes at de satellittene som samler inn den mest nøyaktige informasjon om jorden, går i bane over polene. Dette betyr også at vårt nordlige territorium blir observert oftere enn områder lenger syd. De geografiske fordelene ved Norges nordlige beliggenhet for romaktiviteter er viktige både for nasjonale behov og for å yte service for internasjonale klienter. Helt siden begynnelsen av 60-tallet har norske forskere utforsket nordlyset og utforsket atmosfæren. På Andøya ligger også ALOMAR-observatoriet der forskere studerer jordens atmosfære ved hjelp av kraftige laserstråler. Landet vårt har i dag et av verdens sterkeste fagmiljøer innen solforskning.
Også innenfor den del av industrien som jobber med bemannede romskip, kommer det bidrag fra norske miljøer. Forskningsmiljøer i Bergen og Trondheim har for eksempel levert minidrivhus for matproduksjon i romskip.

Utgifter går mot inntekter
For perioden 2014–2020 er det anslått at kontraktpotensialet for norske aktører i programperioden er på om lag 1 mrd. kroner, omtrent samme beløp som den norske programkontingenten. Så langt har norske aktører vunnet kontrakter for nesten 130 millioner euro i Copernicus. Prisen Norge betaler for å være med i en syvårsperiode er på rundt 126 millioner euro.
Norsk Romsenter har som mål at Norge skal være det land i verden som har største nytte av rommet. Erik Monsen har med andre ord et svært bredt og utfordrende arbeidsfelt i tiden som kommer.  Forskjellen mellom ham og andre norske romaktører er at han ser først på himmelen dernest ned på jorden. Der er hans formidlingsjobb. Kilde: ESA

Hva er VRI? Virkemidler for Regional Innovasjon
I perioden 2017-2019 vil VRI Rogaland ha fire virkemidler:

• Kompetanseutvikling
• Forprosjekt
• Nettverksmøter
• Studenter til låns.

Når det gjelder kompetansemegling, er hovedmålet å mobilisere rogalandsbedrifter til FoU- aktivitet ved å hjelpe dem med å finne rett virkemiddel og relevant forskningskompetanse til innovasjonsprosjekter. Målgruppene er studenter, gründere, SMB-er og store bedrifter, enkeltvis eller i nettverk, som faller inn under satsingsområdene «bioøkonomi» eller «teknologi med framtid».
Kompetansemeglerne (Samdal og Meland)  kan bistå med
• å identifisere utfordringer som kan løses ved hjelp av forskning
• å finne det rette forskningsmiljøet
• å finne den rette støtteordningen
• veiledning i forbindelse med søknader til VRIs virkemidler forprosjekt, nettverksmøter og student til låns
• veiledning i forbindelse med utvikling av søknad om støtte til andre programmer