Fungerende foretaksleder, Inger K Mæland (t.v.) og Randi Lofthus i Haugesund Kultur og festivalutvikling er i hovedsak enige i den virkelighetsbeskrivelsen Telemarksforskning gir i sin rapport.

Telemarksforskning mener at foretaksmodellen har utspilt sin rolle som organisatorisk ramme for det kommunedrevne kulturlivet i Haugesund. Forskerne foreslår at KUF-foretaket erstattes av en tradisjonell kulturetat under folkevalgt styring av et kulturstyre, formannskap og bystyret.

Hovedelementene i forskernes forslag er ut over dette:

1) Edda kinosenter etableres som et eget foretak med selvstendig drift. Om det fortsatt skal være kommunal eller privat drift, bør drøftes og behandles politisk.

2) Den norske Filmfestivalen og Sildajzz bør skilles ut og vurderes etablert som aksjeselskap eller stiftelser. Kommunens eventuelle bidrag bør skje gjennom ordinære kontant-tilskudd.

3) Kommunens konserthus, Festiviteten, opprettes som eget foretak.

4) Tilskuddet til barn og unge, profesjonell kunst eller kunsttiltak utenfor kommunal regi samt kulturminner og bygningsvern bør styrkes gjennom økt tilskudd framfor stillinger.

5) Det bør også vurderes om frivillige lag og organisasjoner trenger en kommunal koordinator.

6) Forvaltningen av bygninger må skje i sammenheng med kommunens øvrige bygningsmasse. Også eiendommene til Haugesund kultureiendom overføres til kommunen. 

7) Kommunen overtar KUF’s eierskap i Haugesund Teater og Haugalandsmusikerne.

8) Det må gjennomføres en evaluering av om kommunen skal overta eierskapet til eller selge seg ut av de øvrige selskaper som KUF har hatt eierskap i.

9) De utarbeides en ny kulturplan, slik at kommunens kulturpolitiske mål og strategier blir tydeliggjort. Det må komme tydelig fram hva som skal være kommunens oppgaver.

10) Kommunen må se nærmere på hva den kan gjøre for å sikre bedre tilbud til barn og ungdom i og rundt kulturfeltet. 

 

Faksimile av rapporten:

Avgjort før sommerferien

Telemarkforsknings forslag til nyorganisering av kultursektoren i Haugesund skal først behandles i styret for Kultur- og Festivalutvikling KF. Det skjer den 30. mai. Mye tyder på at de fleste forslagene blir fulgt opp. 

Det innebærer at KUF legges ned og at byen får tilbake en kulturvirksomhet som er underlagt rådmannen. Virksomhetsrådet skal ledes av en ny kommunaldirektør for kultur og styres av et nytt, politisk sammensatt kulturstyre.
Fungerende foretaksleder Inger K. Mæland sier til Jobb&Næring at de interne drøftingene i kommunens administrative ledelse har ført fram til enighet om å forslå for politikerne at eierskapet til selskapene Haugesund Teater, Nordvegen Musikkselskap og Museum Sydvet overføres fra KUF’et til Haugesund kommune fra årsskiftet. Når det gjelder Den norske filmfestivalen AS og Sildajazz AS, er det planen at disse selskapene skal fortsette som frittstående enheter og der de årlig får tildelt kommunale tilskudd som del av kommunens budsjettbehandling. 

En to-trinns-sak
Når det gjelder Edda Kino og Festiviteten konserthus, mener administrasjonen at det er mest hensiktsmessig at disse enhetene skilles ut som et eller eventuelt to foretak fra samme tidspunkt. Og videre er det stor sannsynlighet at det relativt ferske selskapet Haugesund Kultureiendom blir nedlagt og eiendomsmassen overført til kommunens eiendomsselskap.
– Dette er en to-trinns-sak. Vi vil at bystyret før sommeren skal ta standpunkt til hovedtrekkene. Deretter må vi vurdere andre elementer i rapporten; for eksempel hvordan bydelshusene skal forankres og ledes, sier Inger K. Mæland. Hun satser med andre ord på at resten av detaljene faller på plass i høst.
For henne er det viktig at den nye kommunalråden for kultur får delta i denne prosessen. 

 

Er enige i hovedkonklusjonene 

Både Inger K. Mæland og Randi Lofthus er i hovedsak enige i den virkelighetsbeskrivelsen som Telemarksforskning gir i sin rapport. Den konkluderer med at foretaket ikke har evnet å ivareta bredden i kulturfeltet og at tiden er moden for oppbrudd og å vende tilbake til en tradisjonell kommunal styringsmodell. 

I følge Telemarksforskning er det bare gjennom et slikt grep at det vil være mulig å komme ut i full breddeformasjon igjen. Vi spurte derfor de to om hvorfor det var nødvendig å engasjere eksterne forskere for å komme fram til denne erkjennelsen. Den kunne ha kommet for lang tid siden med selvsyn.
– Det er vanskelig for oss å svare utførlig på det, svarer Lofthus.  Hun peker på at det aldri har kommet noen oppfordring eller vært uttrykt noe ønske om et slikt initiativ. Utredningen kom som et politisk ønske fra KUF-styret i forbindelse med en sak om vedtektsendring i desember. Bestillingen var at vi skulle se på hele kulturfeltet i byen, ikke minst hvordan kommunen i større grad kunne ivareta det frivillige kulturlivet. I fortsettelsen tok styret og administrasjonen i fellesskap et standpunkt om at vi ønsket en total gjennomgang av en ekstern aktør. Det synes vi at vi fortjente. Rådmannen var enig i det.

Uten filter
– Og dere er fornøyd med arbeidet som er gjort?
– Vi er veldig fornøyd, svarer Mæland.
– Telemarkforskning har tett med i rapporten noe av det folkelige ”grumset” som har fulgt KUF gjennom mange år, ikke minst i relasjon til Filmfestivalen. Var det nødvendig at dette kom med i rapporten?
– I utgangspunkt stilte vi oss undrende til om dette var nødvendig å ta med i rapporten. Da vi tok dette opp med forskerne, sa de at det var såpass mange som hadde trukket fram disse tingene at det ville være forskningsetisk uforsvarlig om de tok det vekk. Men samtidig presiserte hun at hun skriver ”Haugesund kommune”. Det er med andre ord ikke bare KUF KF der er snakk om. Det er tydeligvis et inntrykk som folk har også i dag, svarer Mæland.
– Vi hadde også en intern runde om dette var nødvendig å ha med.
Forskerne mener at vi bommer dersom vi anser disse holdningene som noe som er tilbakelagt og som ikke lever i beste velgående. Vi sa oss enige. Et så viktig signal fra folkedypet kan vi ikke ta bort, legger Lofthus til.
– Er det ordtaket ”I en stor by er det meget å se og i en liten by er det meget at høre”, som her kommer til anvendelse?
– Det har vel noe med dette å gjøre, sier Lofthus.
– Vi snakker med andre ord om en form for misunnelse? Den har vi alle levd med gjennom et langt liv, spiller vi inn.
– Også forskerne kommenterte underveis at Haugesund har vært prege av kjente småbyfenomener. Desto viktigere er det i tiden som kommer å unngå alle former for ugreie prosesser bak lukkede dører. Det er noe vi alle må kjempe for, legger Mæland til.

Bør øke innsatsen
– Forskerne foretar en sammenligning av kulturforbruket i Haugesund ned andre, sammenlignbare byer. Forskjellen i forbruk er ganske klare, spesielt ressurser brukt til allmennkulturen. Haugesund ligger godt under snittet. Har dere noen forhåpninger om at den debatten som kommer kan føre til en oppgradering av innsatsen på kulturområdet i Haugesund?
– Det jeg tror er positivt, og som er blitt framhevet av flere, også vår egen rådmann, er at når vi nå forhåpentligvis får en kommunaldirektør for kultur som sitter med rådmannens bord og som kan delta i dragkampen om ressursene. Det å ha en stemme inn i ledermiljøet og at sakene våre i framtiden vil gå til formannskap og bystyre, vil gjøre kulturpolitikken mye mer synlig. Om omorganiseringen utløser en ekstra kultursatsing er imidlertid umulig å si noe om på nåværende tidspunkt i prosessen, svarer Inger Mæland og legger til:
– Vi er selvsagt fornøyde med at Telemarkforskning har synliggjort realitetene på en god måte.  Vi gir forholdsvis mye til festivalene kontra det frie kulturlivet. Jeg ønsker meg en diskusjon på et høyt politisk nivå om det er dette vi vil – eller ønsker vi å styrke kulturarbeidet blant barn og unge og det frie kulturlivet?