Selv om det later til at mange tror det?  Vi ser det er mange myter og antakelser knyttet til NAV sin bruk av tiltak og virkemidler. Mange har meninger knyttet til om dette er bra og nyttig eller om det resulterer i at arbeidsgivere utnytter folk på disse ordningene.

Mye av statsbudsjettet går til NAV, gjennom ytelser og tiltak/virkemidler.  Og det bør selvfølgelig være krav til resultater i bruk av disse virkemidlene. Vi skal også som etat delta som aktør i den offentlige debatten om tema. Det skulle bare mangle. Men jeg savner en mer nyansert debatt. Og bare snakke om «NAV-tiltak»  uten å ta med hvilke vi snakker om, og hvilke kandidater som bruker dem – ja –  det blir som å snakke om fotball uten å avklare om vi snakker om Jente-13 eller ett Elitedivisjonslag. Og det er jo som kjent litt forskjell på hvordan man trener og får resultater for disse forskjellige fotballagene.   

Alle de arbeidsrettede tiltakene vi har i NAV, skal være knyttet opp mot behovet til kandidatene og til deres utfordringer med å få jobb i ett bevegelig arbeidsmarked. Altså skal det være den enkelte kandidats behov for hjelp til å komme i arbeid som vurderes når Nav sier ja eller nei til bruk av tiltak. Arbeidsgivere kan ikke bare ringe og si at «Vi trenger folk – kan jeg få noen på tiltak?». NAV driver ikke med gratis arbeidskraft! Ta arbeidstrening, et tiltak som ikke skal fortrenge ordinær arbeidskraft, men komme på toppen av bemanningen som er fra før. Men – oppgavene som kandidatene skal løse, skal være meningsfylte og gi dem god nok praksis til å komme seg videre inn i arbeidslivet etterpå. Så det er hele tiden hårfine balanseganger som må håndteres i dette arbeidet. Er det er snakk om lønnstilskudd, så blir kandidaten ansatt i en helt vanlig stilling, og får vanlig lønn – men arbeidsgiver får dekt en del av lønnen for en avgrenset periode hvor man kan anta at kandidatene – av forskjellige årsaker- kan ha lavere produktivitet enn normalen ved nytilsettinger. De aller fleste av oss vil jo ha en del redusert produktivitet ved overgang til ny stilling, så også denne balansegangen kan være vanskelig å være eksakt på noen ganger.  Dette er bare eksempler på to av NAVs mange ordninger som er ganske forskjellige.  

Det er også slik at hvem som kan få tiltak hos NAV er skiftende. Både hvem som er ledige til enhver tid, og hvilken arbeidskraft som trengs skifter hele tiden. Det betyr også at hvem som prioriteres og hvem som til enhver tid er innenfor NAVs målgrupper skifter. For eksempel så var det nå personer under «oljekrisen» som fikk bruke virkemidler som hadde vært helt utenkelig for to år siden. Flere av disse var aktuelle for bruk av virkemidler fordi de måtte søke jobb i andre bransjer enn den de hadde kompetanse fra – men inn mot egen bransje så ville de ikke vært aktuelle for bruk av de samme virkemidlene.  I dette ligger noen av fordelene med det virkemiddelapparatet som er tilgjengelig. Det at det er situasjonsavhengig skal være med å få tiltakene våre og arbeidsmarkedet til å fungere.

De aller fleste arbeidsgivere som trenger folk og ringer til NAV – de hjelper vi med å formidle kandidater til ordinære stillinger – uten bruk av virkemidler. Altså ordinær formidlings/rekrutteringstjeneste. Men noen kandidater kommer gjerne flere ganger ett godt stykke ned på rekrutteringslistene, når de sammenlignes med de andre kandidatene. Ikke fordi de er dårlig arbeidskraft – men kanskje fordi de ikke har kompetanse/egenskaper som nødvendigvis er så lette å se på papirer som CV/søknad. Eller fordi høy ledighet i noen yrkesgrupper gjør at konkurransen om jobbene er stor. For noen kan det være at de aldri har vært i arbeid før, mens andre mangler kompetanse til å gå inn ny type jobb og gammel type jobb er forsvunnet. For andre kan det være kortvarig sykdom eller langvarig sykdom av enten fysisk eller psykisk karater. Som i «oljekrisen» så kan det også være konjunktursvingninger som gjør at folk ikke får arbeid. Så jeg tenker at vi skal være forsiktig med generalisere. Både ledighet og sykdom er dessverre ømtålige og private tema for mange – og kanskje forteller ikke alle alt til alle. Så dermed kan kanskje noen ganger tiltaksbruken se litt snodig ut på utsiden – men så viser det seg at det er gode grunner når alt kommer til alt.  Så dermed vil jeg oppfordre til forsiktighet ved å trekke konklusjoner på naboens vegne – eller nabo-bedriftens vegne for den del.  

NAV får innimellom tips og tilbakemeldinger om mulig misbruk av ordningene eller forhold på arbeidsplassene som er uakseptable. I slike saker skal vi alltid sjekke opp i forholdene og gjøre nødvendige tiltak om dette stemmer. NAV er avhengig av ordentlige og ryddige forhold i bedrifter vi samarbeider med – og at arbeidsgiv-
erne er flinke til og forholde seg til de lover og regler som påkreves.  

Samarbeid om tiltak bør være en vinn – vinn – vinn situasjon; nyttig for kandidaten, bedriften og for AS Norge. Så når det fremstilles som at noen bedrifter tjener på å ha personer på tiltak, så håper jeg da inderlig det!  Dette er jo nettopp litt av poenget med tanken bak tiltakene. Kandidater som kanskje ikke umiddelbart ser ut til å være rett for jobben – viser seg ofte å være det når de får vist seg frem og prøvd seg ut litt. Litt kan være alt fra et par uker til måneder. Vårt mål er alltid at disse kandidatene så raskt som mulig skal få overgang til ordinært arbeid enten i den bedriften de er på tiltak i eller i andre. 

Dette er ett stort og omfattende tema å snakke om – men jeg håper dette var med og gav deg litt mer nyanser og innblikk i ett viktig tema.