Det er vanskelig å forstå fellesmøtet mellom ordførerne og rådmennene på Haugalandet og i Sunnhordland annerledes enn at de er dypt bekymret for den nye fylkesorganiseringen på Vestlandet.

Terje Emil Johannessen

Sunnhordlendingene er redd for at de kan bli en sørlig utkant i det nye Vestland-fylket der Hordaland og Sogn & Fjordane smelter sammen og der bergensernes fokus tvinges nordover. Haugalendingene føler at de har et større næringsfellesskap og samspillspotensial nordover enn sørover. For dem er fylkesgrensa som skjærer gjennom regionen ei kunstig administrativ grense som mer hemmer enn fremmer samfunnsutviklingen og som etter de fleste mener burde ha blitt fjernet for lenge siden. Haugalandet og Sunnhordland er i dag et felles bo- og arbeidsmarked med utstrakt pendling kommunene mellom. De har en helseregion sammen med deler av Hardanger. Høgskolen er knyttet nordover og har lokale campuser på Stord og i Haugesund. De regionale statsforvaltningene er organisert i organiske, velfungerende enheter på tvers av den usynlige fylkesgrensen. 

– Akt for puslete
Derfor var det en markant politisk frustrasjon som på nytt kom til uttrykk de de to rådene hadde den ene av sine to fellesmøter på Hemmingstad kulturhus i Haugesund fredag 20. april.  Følelsen deles av to stortingsrepresentanter fra storregionen. Stordingen Magne Rommetveit (Ap) oppfordret regionrådet om å appellere til Rogaland om å revurdere standpunktet sitt i regionreformen. Resultatet ble alt for puslete for vestlendingene samlet.
– De som tjener på dette er alle andre enn oss. Vi har havnet i et blindspor, sa han.
Vindafjordingen Terje Halleland (Frp) var også skuffet over utfallet. Haugalandet og Sunnhordland er to sterke regioner sammen, men som ikke har klart å spille ballen godt nok mens reformprosessen pågikk.
– Situasjonen per i dag er fastlåst, beklaget han. 

Har kraft til å bli motor
Flere av rådsmedlemmene understreket at det i den foreliggende situasjon var desto viktigere at de to naboregionene står sammen. Det vi gi storregionen i midten en større kraft.
– Regionråda merker seg at Rogaland og Hordaland dessverre ikkje fann saman i regionreforma. Ein sterk region mellom Stavanger og Bergen ville kunne vorte ennå sterkare om dagens politisk/administrative grenser hadde blitt viska ut. Regionråda merkjer seg også at det over tid kan vera grunnlag for å ta opp nye samtaler. Haugaland og Sunnhordland region er einaste region på Vestlandet som i tillegg til Bergen og Stavanger som har reell kraft til å vera ei motor i utviklinga av eit samla Vestland, heter det blant annet i den enstemmige uttalelsen fra møtet.
Regionråda ber spesifikt om at dei to fylkeskommunane samarbeider på tvers av grenselinene for å finna gode løysingar for å fremja vidare vekst i den samla regionen Sunnhordland-Haugalandet.

Havkraft og statlige arbeidsplasser
I den vedtatte uttalelsen heter det at regionrådene skal innlede et mer forpliktende samarbeid for å sikre at nye offentlige funksjoner blir lokalisert hit. De er også åpne for at funksjoner kan flyttes internt i regionen der det er strategisk riktig og viktig. Fram til de to rådene blir enige om en slik forpliktende plattform for samarbeid, skal ordførerne og rådmennene konsentrere seg om å ta felles grep på to områder. Det ene området er flytende havvind. Rådene skal jobbe i fellesskap for at staten velger å satse på Utsira Nord som et av to demonstrasjonsfeltene som Stortinget har bedt om blir etablert. Det andre er lokalisering av statlige funksjoner som skal flyttes ut av hovedstaden. I uttalelsen pekes det på SIVA og Imdi som gode kandidater.