Regjeringen tar sikte på å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs. Staten skal her legge til rette for norske demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft. Utsira Nord er et av de mest aktuelle.  Velges dette området, kan det få positive ringvirkninger for hele landsdelen.

Tekst: Terje Emil Johannessen

Av alle utredningsområdene langs kysten som NVE har vurdert for flytende teknologi, peker Utsira nord seg ut som et område med svært gode produksjonsforhold. Gitt 1000 MW installert kapasitet, vil Utsira nord dessuten ha åtte prosent lavere drifts- og vedlikeholdskostnadene enn gjennomsnittet for de fem områdene som direktoratet har vurdert som mest interessante. Dette skyldes blant annet at Utsira Nord ligger betydelig nærmere land og havner enn de andre aktuelle områdene.

Teknologier skal gjøres markedsklare

Det var i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2018, at Olje- og energidepartementet signaliserte at Regjeringen i år har som hensikt å åpne for ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann. Hensikten med en slik demopark er å teste ut teknologier og hele produksjonslinjer, slik at de deltakende bedriftenes produkter kommer ut av demoparken som markedsklare.

Olje- og energiminister Terje Søviknes ba i slutten av desember NVE vurdere om det har skjedd vesentlige endringer siden direktoratet la fram sin strategiske konsekvensutredning i 2013.  NVE har frist ut mars måned å legge fram sine konklusjoner og anbefalinger.

Skal gripe de industrielle mulighetene

– Regjeringens ambisjon er å åpne ett til to områder så snart som mulig. Vindkraft til havs er i vekst internasjonalt. Nesten all slik vindkraft er bunnfast, og flytende vindkraft er en mindre moden teknologi. Strategien for flytende vindkraft som regjeringen la fram i høst er ikke primært rettet inn mot kraftforsyning, men skal bidra til at norsk industri og norske kompetansemiljøer kan gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av vindkraft til havs, sa Søviknes da initiativet ble presentert i desember. Han viste samtidig til at Enova i dag kan gi støtte til demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft, noe som også er omtalt i strategien. Regjeringen ser derfor heller ingen grunn til å foreslå nye støtteordninger på nåværende tidspunkt. Når NVE’s vurdering foreligger, vil departementet gå umiddelbart videre i arbeidet. Det er aktuelt å konkludere saken før sommerferien.

Vil gjøre Det Grønne Skiftet enklere

– Norge har betydelig maritim og petroleumsrettet kompetanse som kan spille en rolle i utviklingen av flytende vindkraft. På sikt vil slik teknologi globalt kunne bidra med mye fornybar energi, og samtidig gi muligheter for økt sysselsetting og industriell utvikling for norske aktører, sa olje- og energiminister Terje Søviknes i desember i forvisning om at flere norske leverandørbedrifter de seinere årene har gjort en formidabel innsats for å komme inn i dette globale markedet. Tunge næringspolitiske aktører på Vestlandet har ment at en slik demopark vil gjøre Det Grønne Skiftet enklere.

250 milliarder

Norwegian Energy Partners ga i fjor ut en rapport der de beregnet det europeiske havvind-markedet til ca 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene. De forventer at flytende offshore havvind vil nå en kommersiell fase om rundt fem år, noe som vil utvide markedet globalt. Samme organisasjon har også gått gjennom de mest lovende forretningsområdene for norsk leverandørindustri  og analysert seg fram til at mulighetene for norske leverandører kan verdsettes til 28 milliarder kroner pr GW installert kapasitet.

Mye lavere kostnader

Utredningsområdene som kun er vurdert for flytende teknologi ble i 2013 generelt vurdert til å være mindre teknisk-økonomisk egnet. Dette var fordi vurderingene ble gjort med en forutsetning om etablering i 2020. Det ble da sett på som lite sannsynlig at flytende teknologier vil være kommersielt tilgjengelige før dette. Fem år seinere er det en realitet at havvind begynner å bli mye billigere å ta i bruk som energikilde fordi investerings- og installasjonskostnadene har gått ned.  Det er med andre ord ikke lenger noen grunn til fortsatt å avvente utviklingen.

Høyest kapasitetsfaktor

Sammenlignet med de andre fire prioriterte utredningsområdene, har Utsira nord som nevnt gode vindforhold for kraftproduksjon. Netto kapasitetsfaktor for er beregnet til 47 prosent, hvilket plasserer Utsira nord blant dem med høyest kapasitetsfaktor og på grunn av nærheten til land det feltet med lavest drifts- og vedlikeholdskostnader. Dybdene i Utsira nord varierer mellom 185 og 280 meter. Det betyr at det kun er flytende fundamenter som vil være aktuelt ved etablering av en stor vindkraftpark i dette havområdet.