Betegnelsen ”Nav’ere” brukes både av politikere, media og på folkemunne. Men min opplevelse er at ingen av de som bruker begrepet legger noe godt eller omtenksomt inn i det. Det insinueres som oftest noe negativt – at det er noen som går å ”slenger” rundt og gjør ingenting av egen fri vilje. De ”ligger på sofaen”, ”spiller hele natten”  eller ”er de kanskje litt late”? ”Det finnes jo ledige jobber”? 

Det sies vel ikke direkte – men det er slik veldig mange av oss oppfatter meningen som legges i begrepet.  Jeg kan selvfølgelig ikke garantere at dette ikke gjelder for en eneste en av de som får tjenester hos NAV – men det er absolutt ikke min erfaring!

Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: Jeg har ikke truffet noen som ikke ønsker å jobbe og å bidra i fellesskapet. Mange har imidlertid en rekke utfordringer – både kjente og ukjente som er hindre på veien.  Møtes de nedlatende og stigmatiserende, risikerer vi å legge flere steiner til byrden. Det er jo vanskelig nok å være utenfor arbeidslivet.

Mange ganger blandes begreper og tjenester sammen når NAV omtales. Det er jammen ikke så rart. Spennet i NAV-tjenestene er veldig bredt og stort. Akkurat derfor bør det nyanseres mer når man skal diskutere og mene noe om enkelte grupper brukere. Snakker vi om dem som er uten arbeid, skal de aller fleste forhåpentligvis på ett eller annet tidspunkt  vende tilbake i arbeid. De er det vi kaller for formidlingsklare. Altså er de friske – og  har nok kompetanse til å gå direkte i arbeid dersom bedrifter skal ansette folk. Dette er stort sett de samme personene som de forskjellige bemanningsbyråene har på sine lister, og er de som søker på jobber når arbeidsgivere lyser ut stillinger. Dette er også dem som vi i NAV formidler direkte til vanlige jobber når arbeidsgivere ringer oss. Uten bruk av tiltak og virkemidler av noe slag.  For mange av disse er det oftest arbeidsmarkedets svingninger som regulerer om det blir korte eller lange opphold ute av arbeid.

Det er mer vanlig i Norge i dag å måtte være registrert på NAV for perioder. Mange deler av  arbeidsmarkedet vårt er prosjektbasert, og det er vanlig at folk bytter jobb mye oftere enn før.  Det er derfor vanlig at også folk med høyere utdanning er uten jobb i perioder. Mange har også utdanning som ikke alltid er rettet mot noe som arbeidsmarkedet trenger akkurat nå. Noen arbeidssøkere trenger kanskje litt mer påfyll av kompetanse igjen for å komme ut igjen i arbeid. Da er det ofte snakk om små kurser, litt arbeidstrening i ny bransje eller lignende som skal til. Andre trenger kanskje større løft fordi yrket de har hatt er utgående, og de må vende seg mot helt nye typer arbeid. 

Dernest har vi en del personer som er ute av arbeidslivet av helsemessige årsaker. Dette er en mye mer kompleks gruppe å beskrive, så jeg skal ikke gå inn i alt her. Men  også i denne gruppen er det  mange som er svært kompetente, men som er ute av arbeid kun på grunn av sykdom. Andre i denne gruppen har mer sammensatte utfordringer – altså at både kompetansemangel og sykdom holder dem ute av arbeid. Disse må ofte gjøre litt større grep i livene sine for å komme inn igjen i arbeidslivet. Videre har vi også en gruppe som innimellom er litt vanskelig – de har gjerne bra kompetanse, men de sliter kanskje litt mer sosialt og gjerne psykisk – og har ikke alltid funnet formen på hvordan de skal få seg til å fungere sammen med andre mennesker i forskjellige arbeidsmiljø. Disse vil trenge rause og gode arbeidsmiljøer – og kanskje lengre perioder med arbeidsutprøving for å finne en god balanse med arbeid og helse.

Jeg kunne skrevet mange sider opp og ned for å prøve å bidra til ett mer differensiert syn på folk som har bruk for tjenester hos NAV. Men håper dere allerede har skjønt hvor jeg vil. Det er ”folk flest”. Det kan plutselig være du eller meg som blir syk eller mister jobben.  Det er viktig å ha en mer respektfull og mer nyansert debatt når kompleksiteten og variasjonen på folk er så stor.  Tenk deg derfor godt om før du neste gang velger å bruke begrepet ”Nav’er”.