Mahmoud Al Ali i er 36 år, flyktning fra Syria og har 24 års erfaring som billakkerer. Regnestykket stemmer ikke, sier du? Jo, det gjør det. Mahmoud sluttet nemlig på skolen 12 år gammel og begynte å jobbe. Han er en av flere flyktninger på Haugalandet med lite skolegang, men lang yrkespraksis. Med lyst til å jobbe med yrket sitt, for å forsørge seg selv og familien.

I dag arbeider Mahmoud to dager i uka hos Haugesund Lakksenter på Spannavegen og går på skole for å lære norsk de andre tre dagene. Selv  kunne  han nok tenke seg mindre tid på skolebenken og mer tid på verkstedet. Han liker bedre å jobbe enn å studere. Han er sånn sett midt i målgruppen for «Vi bygger», det interkommunale prosjektet på Haugalandet der hovedmålet er å få flyktninger ut i ordinært arbeidt og bli kvalifisert for yrkeslivet i Norge.

Han kan få jobbe så mye han vil for vår del, sier Bjørn Nicolay Høgenæs, eier og daglig leder ved Haugesund Lakksenter.

Han forteller at han i utgangspunktet var litt skeptisk til enda en forespørsel om praksisplass og arbeidstrening fra det offentlige. Hadde ikke bare gode erfaringer med disse prosjektene. Den erfarne biloppretteren gikk imidllertid med på å møte Mahmoud , ta en prat, og vurdere om han hadde noe å gjøre i kjeledressen  på et lakkeringsverksted. Høgenæs ble imponert.

Mahmoud snakker  ikke særlig godt norsk og er vel heller ikke akkurat pratsom av natur. Men jeg bestemte meg for å gi han en sjanse til å vise hva han kunne. Det ville ta tre minutt å avsløre han om han ikke hadde vært borti faget,  smiler Høgenæs.

Mahmoud demonstrerte raskt at han kunne rette opp bulker, sparkle, pusse og ellers alt som hører til på et lakkeringsverksted. Ikke bare behersket det – han var flink.

Ingen tvil om at Mahmoud har svært lang og allsidig erfaring. Han er herlig selvgående og har dessuten meget høy arbeidsmoral. Jeg må hente han ute på verkstedet når vi skal hjem om ettermiddagen, forteller daglig leder ved Haugesund Lakksenter.

Motivasjon

Flyktningen fra Syria kom til Norge for litt over halvannet år siden. Kom først til et flyktningemottak i Kristiansand, før han fikk fast bosted i Tysvær kommune. Da han flyktet fra krigen i  Syria hadde han et klart mål om å få komme til Norge og Haugalandet. Her hadde nemlig hans bror havnet etter sin flukt en tid før.

Snart etter kom Mahmouds kone og de to barna på to  og tre  år etter. Kona går på norskkurs og barna er begynt  i barnehage. Familien holder på å etablere seg på Haugalandet og Mahmoud føler seg forpliktet til å forsørge seg selv og familien gjennom sitt daglige arbeid. Det har med stolthet og tradisjon å gjøre. En mann skal jobbe og forsørge familien.

– Jeg forstår mer og mer norsk og snakker også litt, stotrer han, litt sjenert.

Han får også frem at skolelivet ikke akkurat er en favorittsyssel, men innser at det er nødvendig med noe. Men han har altså ikke vært på skolebenken på 24 år og vil helst bare jobbe. Nå er han en av flere flyktninger på Haugalandet i samme situasjon, og som nå jobber med et fag de i utgangspunktet kjenner fra før. Arbeid som ikke krever utdanning i hjemlandet, men som krever opparbeidet  kunnskap og ferdigheter innen håndverk eller  praktiske fag. Kandidatene som plukkes ut har mer til felles enn bare flykningstatus, lav formell utdanning og lang yrkeserfaring. De er også svært motiverte for å jobbe og aller helst innen sitt kjente fag.

Interkommunalt prosjekt

«Vi bygger» er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Tysvær, Haugesund og Karmøy. Prosjektet  ble etablert i august 2017 og hensikten er å bidra til at flyktninger bosatt i kommunene skal ut i ordinært arbeid. Spesielt de som har liten, eller ingen, formell utdanning fra hjemlandet, men lang yrkespraksis. Prosjektleder er Linda Beate Saltvedt.

– Jeg er blitt tatt godt i mot hos bedriftene jeg kontakter med spørsmål om praksisplass. Ikke alle har mulighet, men ingen er negative ut fra holdninger til flyktninger, understreket Saltvedt.

Hun forklarer at gjennom prosjektet skaffes det praksisplass noen dager i uka for kandidatene. Bedriftene som tar i mot kandidater har kun Linda å forholde seg til. Hun ordner alt papirarbeidet, søknader om midler og tar seg av alt det praktiske rundt transport og koblingen mot skoledager og introduksjonsprogram for flyktninger.

– Kandidatene er mellom 18 og 55 år og skal ha flykningstatus. De er altså ikke asylsøkere, men har fått permanent opphold i Norge. De kommer blant annet fra Eritrea, Kurdistan og Syria. Til nå er det kun menn på programmet, og hovedfokus er mot bygg og anleggsfagene, forklarer prosjektlederen.

– I bygg og anleggsbransjen er det få utfordringer knyttet til språket. Polakkene har gått foran og bransjen er vant med å jobbe med flinke folk, som ikke nødvendigvis snakker norsk, sier Saltvedt.

I disse dager går søknaden om midler til fortsatt drift av prosjektet avgårde. Nå ønsker de å utvide tilbudet, til også å omfatte servicefagene. Hensikten er å få flere kvinner med flyktningstatus i ordinært arbeid.

Arbeidskar

– Vi har travle dager her på verkstedet og skulle gjerne hatt Mahmoud her mer enn bare to dager uka, innrømmer daglig leder Høgenæs ved Haugesund Lakksenter.

Prosjektleder Saltvedt i «Vi bygger» forteller at dette  muligens lar seg gjøre etterhvert som Mahmoud blir flinkere i norsk. Nå har den motiverte tysværbuen også fått tilbud om å tjene en del ekstra ved å jobbe kveld og helg. Hva flykningen gjør etter ordinær arbeidstid,  på sin fritid, påvirker ikke praksisplassordingen. Mahmoud har foreløpig ikke lønn fra Lakksenteret på dagtid, med daglig leder ser for seg at det etterhvert vil endre seg.

– Når han er ferdig med sin norskopplæring og ordningen med praksisplass er over så er det nok sannsynlig at vi har bruk for hans kompetanse og kapasitet, forteller Høgenes, og fortsetter:

– Mahmoud er en arbeidskar. Han er flink og samvittighetsfull og det er artig å konstatere at biloppretning og lakkering er såpass internasjonalt at han kjenner alle prosessene, metodene og verktøyet fra sitt arbeid i Syria, konstaterer Høgenæs.