NAV-Spalten!

Mange tusen ungdommer på Haugalandet og i Sunnhordland står foran vanskelige utdanningsvalg. Jobb & Næring har bedt Elisabeth Lie Nilsen, Leder NAV Marked Nord-Rogaland, om å liste opp hva hun mener dagens tiendeklassinger bør tenke gjennom.

Det er mange ting å tenke på og vurdere når man skal velge retning på utdanningen sin. Det aller vanskeligste er antakelig å prøve å velge klokt for seg selv når man kanskje føler seg umotivert og er lei av skolegang og bøker.

Brukt tiden godt før du begynner å velge med å ta forskjellige interessetester. En enkel og liten en finnes på nav.no.  Les litt om forskjellige yrker etterpå. Her er for eksempel «Jobbkompasset» på Utdanning.no kjempefint å bruke. Det viktigste er kanskje å ikke lytte alt for mye til venner og foreldre når det gjelder selve valget – men bruk dem gjerne til å diskutere med og la dem få utfordre deg litt med spørsmål, slik at du blir nødt til å tenke skikkelig gjennom dine egne valg.

1. Sjekk ut hvor det er jobbmuligheter
Det er kjempeviktig at du velger noe som er i ditt eget interessefelt – men du bør også sjekke ut om det faktisk er jobbmuligheter i fremtiden innen det du tenker å velge. Og om det faktisk gir det inntektsgrunnlaget som du kan tenke deg å leve med.  

Samfunnet vårt er i store endringer for tiden. Det gjør kanskje valgene enda litt vanskeligere nå enn før. Mange yrker er på vei ut – og mange yrker er i stor endring. Det aller vanskeligste er at det allerede om få år antakelig kommer til å være bruk for yrker vi nå ikke vet helt hva er enda.  Mange bruker uttrykket at vi går fra revisjon til relasjon – altså at mye av det som går på tall og beregninger og slikt kan digitaliseres og erstattes av datamaskiner, men at jobber som krever god kontakt med andre mennesker blir viktigere og viktigere.  «Grønne jobber» vil det også bli større behov for. Det å jobbe med miljø, resirkulering og grønn energi vil nok bli både spennende og viktig å jobbe med i fremtiden.

Yrker som sykepleier og lærer vil også være gode og sikre valg, og behovet for disse ser ut til å øke sammen med økt befolkning. Det at mange flere også kommer til å utdanne seg kanskje flere ganger gjennom livet, gjør at utdanningssektoren vil være en vekstbransje.

Arbeidsmarkedet krever både bredde og dybdekompetanse. Det betyr at det å kunne svært mye om noe ofte vil være en godt investert utdanning, men da vil det kanskje være begrenset med jobber – så da bør man sjekke hvor disse jobbene finnes og vurdere om man er villig til å flytte på seg, for å skaffe seg en slik jobb. Og det er det viktig du sjekker før du har tatt utdanningen. Ellers kan man lett bli lenge arbeidsledig etterpå.  Det er for eksempel ikke kjempestort behov for mye kunnskap om reindrift i Rogaland.

2. Skaff deg digital kunnskap
Det er også mange jobber som i fremtiden kommer til å kreve breddekompetanse og gjerne sammensatt kompetanse. Med det mener jeg at mange gjerne kan tenke å ta flere utdanninger innen flere retninger. For eksempel kan det være klokt for veldig mange akademiske yrker å ta IT-fag i tillegg. Når nesten alle bransjer skal digitaliseres, vil behovet for fagkunnskap kombinert med IT-kompetanse bli ettertraktet og nødvendig. Det som er ett fellestrekk for både de praktiske og de akademiske yrkene nå, er at alle kommer til å bli mer digitaliserte. Det betyr at det å ha god digital kunnskap i fremtiden, er like viktig som det å kunne lese, skrive, snakke eller å slå spiker har vært til nå. 

3. Tenk flerfaglig
Fagbrev , fagbrev og fagbrev! Det blir større krav til kompetanse både i de praktiske og de mer teoretiske yrkene. Det betyr at å skaffe seg fagbrev dersom man velger yrkesfag vil være viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Krav om at de fleste skal ha fagbrev ligger ofte inne i kontraktsvilkårene til bedriftene, og gjør det enda vanskeligere for de som ikke har tatt fagbrev å komme inn i praktiske yrker.  Det vi i NAV ser er også at folk som har flere fagbrev – altså er flerfaglige – er mye sjeldnere ute av arbeidslivet, og er gjerne de siste som blir permittert eller sagt opp. Disse kan brukes til flere ting i bedriftene, og derfor er de både effektive og lønnsomme arbeidstakere. Så det er noe å tenke på.  Dersom du ikke er flink med teori og skolefag, så går det an å ta lærlingeløp som er tilrettelagt for å være mer praktiske, så dette bør du da få din rådgiver til å hjelpe deg med å få satt sammen.

Det er også gode muligheter nå for å videreutdanne seg etter at man er ferdig med fagbrev.  Vi ser for eksempel at Ingeniører som har fagbrev i bunn, er attraktive, da de har god både praktisk og teoretisk kunnskap om jobbene som skal gjøres.

4. Søk skoleplass uansett!
Dersom du tenker at du ønsker deg ett år uten studier, er min anbefaling at du tenker deg veldig nøye om. Mange tror at det skal være enklere å skaffe seg jobb for eksempel – men det er mange om beinet på de ufaglærte jobbene. Så jeg vil anbefale at du søker skoleplass uansett, og at du jobber hardt med å skaffe deg jobb så snart som mulig. Det er mange som får problemer med å gå så lenge som ett år uten aktivitet. Det skjer noe med personligheten vår og selvfølelsen vår når vi går lenge uten aktivitet i vårt samfunn. I tillegg koster «pauseår» uten jobb deg veldig mye penger. Da taper man jo ett helt år med inntekt i andre enden av utdanningen.

5. Ta initiativ, vis engasjement
Det er også smart å tenke på å «bygge CV» når man er ung. Altså at man velger å delta på aktiviteter, skaffer seg en deltidsjobb, bidrar i frivillig arbeid, ha hobbyer osv, som bygger opp om det yrkesvalget man tar. Da vil man lettere skille seg ut fra mengden etter utdanningen. Det at du viser at du har godt initiativ og engasjement, er kanskje en av de viktigste personlige egenskapene for å skaffe seg jobb. Jeg har aldri hørt noen arbeidsgiver ønske seg medarbeidere som ikke har det. Med godt initiativ og engasjement kan man lære det meste som trengs i en eventuelt ny jobb. 

6. Ikke avslutt for tidlig!
Prøv å unngå å droppe ut midt i noe! Spør heller om hjelp til å få gjennomføre på ett så tidlig som mulig tidspunkt. Det finnes mange muligheter for å få hjelp til å til rettelegge løp  både på arbeidsplassene som lærling og på skolene om man studerer. Så sjekk ut dette før du eventuelt velger å avslutte noe for tidlig.

Helt til slutt: Tenk nøye gjennom hvor mye innsats man tror man er villig til å gi for å få til noe. Husk at selv om mange sier at «alle kan bli hva de vil i Norge» – så trives de aller fleste av oss godt som gjennomsnittsmennesker i vanlige jobber som ikke er spektakulære og helt usedvanlige.