HAUGALANDET – HVA NÅ? Fredag 15. desember var alle de ti kommunene i Haugaland Vekst samlet for å gjennomgå status og videre arbeid med «Utviklingsplan for Haugesundregionen» på Hemmingstad Kultursenter. Foto: Haugaland Vekst

Ordførerne og rådmennene på Haugalandet har et uløst problem i fanget. Hvordan og om hva skal de samarbeide og hvem skal finansiere dette samarbeidet? Det pågår en omfattende diskusjon om framtiden til Haugaland Vekst IKS.

Terje Emil Johannessen

Den 15. desember vedtok rådet i Haugaland Vekst IKS – etter flere runder i alle kommunene – Utviklingsplanen for regionen med handlingsplan for 2018. Det skjedde uten debatt og uten at uenigheter kom til syne. Det er en ambisiøs plan som forutsetter at det regionale selskapet skal være på svært mange baller i året som kommer om ny vekst skal sikres og viktige flaskehalser i infrastrukturen omkring oss skal fjernes. Blant de tunge arbeidsoppgavene det kommende året finner vi også sikring av framtiden til Haugesund Lufthavn, Karmøy, profilering av regionen for å tiltrekke seg nye investeringer og høykompetent arbeidskraft, stimulering av de viktige næringsklyngene våre og oppfølging av gründerne.  En gjennomgang av den vedtatte handlingsplanen gjør det vanskelig å trekke opp grenseganger mellom det alminnelige regionalpolitiske arbeidet og det rene næringspolitiske arbeidet.

Skeiv fordeling av kostnader
Da Haugaland Vekst for fire år siden fikk fem nye eierkommuner, ble det inngått en avtale der det interkommunale selskapet skulle dekke en regional utviklingsfunksjon for samtlige ti kommuner, men bare ha næringsservice for fem kommuner; Haugesund, Tysvær, Bokn, Sveio og Utsira. Disse kommunene la sine lokale næringsfunksjon er hit. Seinere har Bokn og Utsira sagt opp sine avtaler.  Problemet for selskapet er at det bruker betydelig mye mer ressurser til regionalt arbeid enn de nærmere to millionene som de ti kommunene årlig betaler inn i kontingent.  Selskapet har sju ansatte i fulle årsverk.  Selv om man trekker fra for eksempel 1,5 millioner kroner for den næringspolitiske funksjonen som Inger Kallevik ivaretar, er det Haugesund kommune som er den desidert største bidragsyteren til selskapet med tre millioner kroner. Til sammenligning betaler regionens største kommune, Karmøy, årlig omkring 700.000 kroner for det regionale utviklingsarbeidet Haugaland Vekst utfører.

ADVARTE MOT SVEKKING: Adm. dir. Egil Severeide i næringsforeningen viste til at selskapet har hatt en god utvikling de siste årene og advarte mot å svekke det som bindeledd i det regionale utviklingsarbeidet. Foto: Haugaland Vekst

 

Fjernes næringspolitisk arbeid?
Den diskusjonen som nå pågår er hvordan Haugaland Vekst kan styrke sin regionale funksjon uten lokalt næringspolitisk arbeid. Det synes å være enighet om at oppfølgingen av den nettopp vedtatte  utviklingsplanen krever vesentlig mer ressurser til regionalt utviklingsarbeid enn hva selskapet har i dag. Etter det vi forstår, er det ikke trukket noen konklusjoner. Neste etappe er et felles formannskapsmøte som de ti kommunene skal ha den 21. februar. Her skal saken drøftes i full bredde før styre og råd i selskapet trekker sine konklusjoner.

Vil styrke, ikke svekke
Til rådsmøtet den 15. desember hadde rådet invitert flere eksterne aktører med i diskusjonen. Adm. dir. Egil Severeide i Haugesundregionens næringsforening (som den da fortsatt het), påpekte at Haugaland Vekst har hatt en riktig og god utvikling de siste årene. Han advarte sterkt mot å svekke selskapet som bindeledd i det regionale arbeidet. Lederen i fylkeskommunens samferdselsutvalg, Arne Bergsvåg (Sp) anbefalte å styrke Haugaland Vekst ytterligere.

–I enkelte saker har det vist seg at kommunene i ordet er enige, men i handling ikke er samstemte. Det er gjennom handling det viser seg om vi får noe til, og da nytter det ikke med festtaler, sa han blant annet og var overbevist om at kommunene trenger et verktøy som Haugaland Vekst.

Positive ordførere
I møtet signaliserte Karmøy-ordfører Jarle Nilsen at kommunen ønsker å bruke mer penger, kompetanse og ressurser til regionalt arbeid for å kunne være tidlig med i viktige prosesser samt generere og ta initiativ til store prosjekter.  Ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn sa at Haugesund kommune vurderer å ansette egen næringsssjef, men at dette ikke skal innebære en nedtrapping av kommunens satsing på Haugaland Vekst.

–Tvert om ønsker vi å være med på å løfte det regionale samarbeidet i næringslivet, sa han blant annet. Med to så klare utsagn fra de to største kommunene, er det grunn til å tro at det ut på vårparten finnes en løsning for Haugaland Vekst IKS og at de sju ansatte som selskapet i dag har i en eller annen form kan være sikre for jobbene sine.

NESTE MILEPÆL: I et felles formannskapsmøte for de ti kommunene den 21. februar skal framtiden til Haugaland Vekst IKS drøftes. Deretter blir det en omfattende jobb for adm. dir. K. Tormod Karlsen og rådsleder Jarle Nilsen å få alle klossene på plass for Nye Haugaland Vekst. Foto: Haugaland Vekst