Revmatismesjukehuset må finne ny rolle

Rådet i Haugaland Vekst IKS anbefaler at alle kommunene på Haugalandet uttaler seg samlet og koordinert om hvordan revmatologien i Helse Vest skal organiseres. Framtiden til fagmiljøet på Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus står på spill.

Rådet hadde til sitt møte den 27. oktober invitert direktør Kari Nådland ved sykehuset til å gå gjennom situasjonen i den prosessen som nå pågår i Helse Vest om framtiden til revmatologien og hvordan denne best kan ivaretas av sykehusene.  Selv om antallet pasienter innenfor det revmatologiske feltet er stabilt, innebærer den medisinske utviklingen at pasientene får bedre behandling og dermed en mer stabil sykdomsaktivitet. Flere lever lenger med kroniske diagnoser. Utviklingen innebærer også at en større andel av pasientene som diagnostiseres tidlig vil kunne behandles med tabletter og/eller injeksjoner. Dette vil pasientene i stor grad administrere selv hjemme på linje med diabetikere.

Samarbeidsløsninger
På den annen side vil behovet for råd og veiledning fra ulike faggrupper for å forebygge og holde sykdom i sjakk øke. Dette blir en stadig viktigere og ressurskrevende del av pasientoppfølgningen, og krever et bredt sammensatt fagmiljø med tett dialog. Det er derfor naturlig at Helse Vest vurderer nærmere om hvilket revmatologisk fagmiljø det enkelte sykehus trenger. Her står mye på spill for Revmatismesykehuset i Haugesund. Kari Nådland gikk gjennom et omfattende konsept som sykehuset har utviklet og som er basert på at de relevante faggruppene i hele helseregionen skal samarbeid i team på tvers av alle foretaksgrenser. Hun lanserer også tanken om at ortopedisk samarbeid i helseregionen skal utvides og styrke Helse Fonna ved å få spesialistutdanning i ortopedi på 4,5 år. Et tettere samarbeid SUF/HSR kan gi åpning for spesialistutdannelse innen revmatologi i Rogaland. Hun ønsker også å trekke sykehuset på Stord både inn i det faglige samarbeidet og med behandlingskapasitet.

Hvem skal behandle hva?
Haugesundordfører Arne-Christian Mohn spurte deretter om behovet for et tettere faglig samarbeid med sykehuset i Stavanger.
–Hva må Stavanger få for å bli fornøyd, spurte han.
Nådland svarte at det er nødvendig å formalisere hvilke diagnosegrupper som de respektive sykehusene i helseregionen skal behandle. Sykehuset i Stavanger har et bedre indremedisinsk fagmiljø som det er mulig å bygge videre på. Hun frarådde imidlertid å bygge opp en full revmatologisk avdeling i Stavanger.
–Det er dårlig ressursbruk og ikke medisinsk og økonomisk forsvarlig å bygge opp to avdelinger, sa hun blant annet.
15. desember er fristen for å uttale seg. Rådet oppfordret alle kommunene om å avgi uttalelser fra samtlige formannskap.

 

NAV-aksjon for de langtidsledige unge

Det er 1660 unge arbeidsledige i Nord-Rogaland som NAV nå vil forsøke å sette inn ekstraordinære tiltak for. 

I rådsmøtet til Haugaland Vekst fredag 27. oktober satt daglig leder Elisabeth Lie Nilsen i NAV Marked og prosjektleder Ann Helen Vik fokus på de utfordringene som den mest utsatte gruppen på arbeidsmarkedet representerer. Etter å ha gått grundig gjennom fakta fra ledighetsstatistikkene og dokumentert hvor mange arbeidsledige under 29 år som kommunene i vår region har, fortalte de to hvordan NAV i tiden som kommer skal følge opp denne gruppen av arbeidsledige.
Fortsatt er det slik at utdanning er nøkkelen. 35,8 prosent av denne gruppen har avsluttet vgs før tiden. NAV er opptatt av at utdanningstilbudet må tilpasses dette landskapet. Flere må gjennomføre vgs. Samtidig har vi et skolesystem der det er en kjempeutfordring at det er akademikere som skal få praktisk anlagt ungdom til å ta yrkesutdanning. Her er det mange barrierer som må takles i tiden som kommer om basiskompetansen til den svakeste gruppen på arbeidsmarkedet skal økes. Mange av dem trenger også et mer inkluderende psykiatritilbud for å komme seg videre.
Ann Helen Vik påpekte at denne gruppen trenger ikke bare arbeidstrening, men også jobber på gulvet. De må få fotfeste i en bedrift. Kommunene har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette.
Mange rådsmedlemmer hadde ordet etterpå og var opptatt av mye. Det var enighet om at dette er et tema som rådet må følge opp i tiden som kommer og der politikerne må bidra til å holde trykket oppe fra NAV’s side i hver sin kommune.

 

– En lønnsom investering!

Vikingparken Thors Rike i Sveio sto på dagsordenen som orienteringssak i rådet denne fredagen. Hovedspørsmålet i vinter vil bli om kommunene er villig til å stille opp med deler av finansieringen.

Sveioordfører Jorunn Skåden innledet med å gi status for den fysiske planleggingen av anlegget på Bjelland. Sveio kommune har jobbet godt med prosjektet i flere år.
Planprogrammet er utvidet, området lagt om og utvidet for å øke aktiviteten. Det begynner å bli orden på plansiden. Etter Skåden, fikk prosjektleder Terje Devold i Vikingland Utvikling AS ordet. Han viste til at prosjektet har inngått opsjonsavtaler som går ut 2019. Det er tidsrammen og dermed handlingsrommet. Han minnet om at mange etablerte næringer forvitrer mens reiselivsnæringene er i sterk vekst. Trenden skal fortsette – og vikingene er en internasjonal merkevare som er i sterk vekst. I Norge har vi ennå ikke klart å utnytte vikinghistorien kommersielt. Fjord Norge har valgt viking som et av sine fire helårlige reiselivskonsepter. Turiststrømmen går i vår retning men vår region på Vestlandet får mindre andel av trafikken enn hva vi skulle ha hatt. Det kan vi gjøre noe med og et Vikingland er absolutt et virkemiddel.

–En lønnsom investering!
Devold dokumenterte at det er snakk om en lønnsom investering. Får en slik temapark 300.000 årlig besøkende, er det ikke noe hokkus pokkus å få positive tall på bunnlinjen.  Alle tall prosjektet bruker er kvalitetssikret av en tung utenlands aktør. Det vil koste 500 millioner kroner å bygge parken. Tanken er å ha en egenkapital på 200 millioner kroner og låne 300 millioner.
–Vi har per i dag en bekreftet egenkapital på 100 millioner kroner og er med ande ord over halvveis til målet. Det er snakk om lokale investorer som går inn med både kontanter og eiendomsverdier. Vi hadde håpet å være i mål til jul, sa Devold og la til at mange lokale investorer av forståelige grunner opplever prosjektet som risikabelt. For investorer som kjenner stål & mekanikk og som aldri har vært involvert i opplevelsesnæringene, er det forståelig.
–Mange regionale investorer sitter på gjerdet og spør hva kommunene og fylkeskommunen gjør. Hvordan kan regionen bidra, spurte Devold. Han la fram flere tall som viste at beregnede omsetningstall og potensialet for årlig kommunal skatteinngang om parken får de 470 tiltenke årsverkene fra oppstart i 2021. Går alt etter boka, vil antallet ansatte øke til 654 i 2030.  Ønsket fra prosjektledelsen er at kommunene på Haugalandet går inn med 40 millioner kroner som sin del av egenkapitalen. Jorunn Skåden rundet det hele av med å opplyse at Sveio i nær framtid skal holde et eget møte med økonomisk fordypning for å finne finansielle løsninger.

Samarbeid med fiberprosjektet i Ryfylke?

Invitasjonen til kommunene på Haugalandet om å deltakelse i Datasenter-prosjekt som Ryfylke IKS har jobbet med i flere år, kan fort ende opp i et formelt samarbeid med det nylig oppstartede Energiprosjektet. Rådet i Haugaland Vekst skal ta standpunkt til dette i desember. 

Det var Tysvær-ordfører Sigmund Lier som konkluderte slik. Han mener at det er viktig å unngå snubletråder i forhold til Energiprosjektet. De to prosjektene er komplementære. De slår ikke hverandre i hjel. Det sa han etter at prosjektleder i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, hadde orientert rådet om status i sitt prosjekt og som er knyttet til den planlagte Englandskabelen fra til Newcastle til Rennesøy og som de vil strekke videre østover til en kostnad på 468 millioner kroner. Det skal bygges opp en egenkapital på 107 millioner kroner. To av fibrene skal forhåndsselges til staten for 118 millioner kroner, resten finansieres med låneopptak.

Høyeste internasjonale nivå
Prosjektselskapet skal utforme, tilby og forvalte attraktive, grønne, kraftkrevende datasenter og industrilokasjoner i hele regionen.
–Vi må kunne konkurrere på høyeste nivå internasjonalt, sa Barkved og understreket hvor viktig det er å bygge Infrastruktur som er nødvendig for å skape nye etableringer. Med i prosjektet i dag er foruten Ryfylke IKS, Rogaland fylkeskommune og kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand og Forsand.
–Vi må forberede oss på en framtid der vi skal bruke kraftoverskuddet på 30 TWt. Vi må tenke langsiktig om vi skal oppnå resultater, sa Barkved blant annet. Diskusjonen mellom partene fortsetter altså på neste møte i rådet til Haugaland Vekst.