20 år er i utgangspunktet ingen alder, men så lenge de 140 medlemsbedriftene i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland står for om lag en tredjedel av verdiskapingen i privat næringsvirksomhet i storregionen vår, var det ikke unaturlig at organisasjonen valgte å markere begivenheten. 

Tekst og foto: Terje Emil Johannessen

Det skjedde med nærmere 80 personer til stede fredag 27. oktober, først i sokkeletasjen til Sjøfartens Hus på Indre kai (der Sjur Lothe tidligere holdt til), deretter i Rederiforeningens lokaler like ved. I Sjøfartens Hus ble det markert at Maritimt Forum nå inngår i et kontorfellesskap med MKold, Stagenda, Metcentre og Høyskolen på Vestlandet, noe som daglig leder Sverre Meling jr var meget fornøyd med. Han får nå et større miljø omkring seg og håper at nye prosjekter og spennende initiativ kan vokse ut av dette kontorfellesskapet. Med andre ord: han forventer synergier.

Det bruste i glassene
rederiforeningens lokaler inviterte styret i Maritimt Forum til hyggelig samvær med noe seriøst attåt. Underholdningen sto Brit Synnøve Johansen, Gjertrud Økland og Pål Jackman for i et til dels fyrrig sammensatt musikalsk program som fikk både champagneglassene og eplesaftglassene til å bruse over parkettgulvet. Merket vi ikke også tilløpet til lette dansetrinn i tilårskomne kropper en fredags ettermiddag? En fargerik markering for en livskraftig og vital 20-åring.

40 milliarder
De maritime næringene i storregionen vår har gjennom disse tjue årene vært gjennom en formidabel vekstperiode. Rederiene, verftene, leverandørene og de tjenesteytende virksomhetene hadde i fjor en omsetning på omkring 40 milliarder kroner og sysselsatte hele 14.600 personer. Underveis har bedrifter forsvunnet og nye har kommet til og eiersammensetninger har endret seg. Sammensetningen av klyngen har dermed også vært i bevegelse hele tiden. Omstillingsevnen har vært stor, dristigheten er fortsatt til stede hos mange sentrale aktører.

MUSIKALSK FLØRT: Brit Synnøve Johansen syngende på gulvet i Rederiforeningen i et sjarmforsøk overfor flere, her Knut Wendelboe Aanensen.

Seglem: veien blir til mens du går
Tre ledere hadde fått ordet på denne markeringen for å gi korte riss om hva de tenker om de kommende tjue årene i egne virksomheter. Først ute var skipsreder Trygve Seglem. Rederiene hans har vært gjennom en formidabel utvikling. Han trakk spesielt fram noteringen i 2013 på New York Stock Exchange av deler av rederivirksomheten som særdeles vellykket og mente denne ville generere vekst i fremtiden.
–Om 20 år tror jeg at dette børsnoterte selskapet vil være ganske stort. Det vil bli et ”milliard-dollar-selskap” ganske fort, sa han før han gjorde seg noen tanker om hva som kreves av en reder i dagens markedssituasjon.
–Det sies at veien blir til mens du går. Jeg er enig i det. Når du driver business, dukker det opp muligheter hele veien. Det er faktisk noe av det mest verdifulle med å være i business. Det at du får muligheter og at du ser muligheter. Å lage langsiktige strategier har jeg ikke særlig tro på. Vi vet jo ikke hva som skjer i framtiden og hva som eventuelt dukker opp. I dag har vi en helt annen verden enn hva vi hadde for ti år siden, både politisk og kommersielt. Om noen hadde fortalt meg i 2012 at vi skulle få en negativ rente om fem år, ville jeg tro at vedkommende var gal. I dag er Euro-renten på minus 0,37; det er helt utrolig. Ta pengene og legg dem i madrassen! Da har du like mye penger i morgen som du har i dag, oppfordret han. Samtidig mente han at tidene formelt sett er blitt bedre å drive business i, gitt at du har muskler nok. Skal et rederi kunne mestre myndighetskravene til sikkerhet og takling av klimautslipp, må det imidlertid ha en størrelse som gjør det finansielt mulig å møte dem.
–Derfor har jeg ikke tro på at smårederiene klarer å overleve i det lange løp, sa han og mente at selv 17 skip er for lite i dag. Et rederi må opp i 30-40 skip om det skal drives noenlunde fornuftig, sa han. Men også Knutsen-rederiene sliter med selv i dag med å etterfølge myndighetskrav. Han trakk fram et eksempel fra Martin Linge-feltet, der rederiet fikk det de trodde var en gullkantet kontrakt.
–Vi har produsert skipets vekt i engineering-tegninger. Hadde vi holdt på slik, hadde den kostet tre ganger så mye. Folka som krever slik detaljrikdom, kommer fra en helt annen verden. Dessverre har de så mye penger at kostnadene betyr ingenting. Dessverre betyr de noe for oss, sa han og la til at rederiet måtte avskrive 104 millioner dollar i fjor og sikkert litt i år og på prosjektet. Denne prosjekterfaringen har vært en tøff og viktig læring for rederiet.
–Veldig tunggrodd. Jeg gremmes når jeg tenker på det, la han til.

Tøffe tider i Ølensvåg
Adm. dir. Øystein Matre i Westcon-gruppen sa seg mye enig i Seglems tenkemåte. Han siterte i den anledning sin far som en gang hadde kommentert planleggingsmanien med å vise til at det kun var i bedehuset du planla for ti år framover. Han syntes for sitt vedkommende at det var svært vanskelig å spå hvor bedriften ville være om 20 år. Etter å ha beskrevet kort bedriftens ekspansjon gjennom ulike grep fra 1997 og fram til i dag og som førte den fra skipsvedlikehold over i offshorebransjen, har den i år fått kuttbølgen over seg etter fallet i oljeprisene. Oppdragsmengden har falt dramatisk. Og de har det vondt. Tusen mann er ute av lønningslistene på konsernnivå.
–Det som er utfordringen nå er å omstille oss og håpe på bedre konjunkturer, sa han og slo fast at Westcon skal ta tak i mulighetene som ligger i det grønne skiftet.
–Vi har nylig gjort installasjon av et nytt hybridsystem på Viking Princess, sa Matre og forklarte mer detaljert om hvilke markedssegmenter bedriften orienterer seg mot.
–En ting er sikkert, sa han og konkluderte:
–Vi har et spennende kompetansemiljø sammen med underleverandørene våre i Ølensvåg og distriktet omkring. Det kommer helt sikkert til å overleve. Spennende blir det; vi vil være med på den videre utviklingen, selv om vi i dag ikke helt vet hva den kommer til å inneholde.

FIKK DET TIL MENS HAN GIKK: Skipsreder Trygve Seglem har ingen tro på langtidsplanlegging i et marked i konstant endring. Når du driver business, dukker det opp nye muligheter hele veien.

Bygger infrastruktur for framtiden
Havnedirektør Tore Gautesen rundet av det hele. Karmsund Havn har under Gautesen tatt en stadig sterke posisjon på Vestlandet, og hva var derfor mer naturlig enn at Sverre Meling jr introduserte ham som den som skulle samle Norge til ett havnerike med utgangspunkt i Karmsundet, som Harald Hårfagre før ham samlet Norge fra kongsgården sin på Avaldsnes.
Tore Gautesen syntes tydeligvis at dette var vel store ord, men han taklet det diplomatisk. Han refererte nemlig på at noen har lansert en satsing på Havinor, kystens og havnenes motstykke til Avinor, det statlige driftsselskapet for landets flyplasser. Om et slikt nasjonalt havneselskap noensinne blir en realitet, var han ikke villig til å si noe om. Det var også med hans ståsted vanskelig å si noe sikkert så langt fram i tid som 20 år.
–De tunge investeringene som vi nå gjør, er ikke lønnsomme på kort sikt. Men vi bygger en infrastruktur på havnesidene som fører til økt aktivitet. Investeringene gir oss imidlertid også en fleksibilitet. Det som skjer på havneområdene om 20 år er kanskje ikke det som skjer i dag, sa han og pekte på at Karmsund havn er landets mest ekspansive containerhavn som neste år vil håndtere nærmere 37.000 containere. Verdiene av eiendomsporteføljen øker hele tiden og vil i 2025 utgjøre mellom 2 og 2,5 milliarder kroner. Ambisjonen er å være en godshavn for hele Vestlandet når E39 blir fergefri.
–I 2037 vil jeg være 54 år. Det føles ufattelig lenge til. Da tror jeg at Karmsund havn vil være en av de største havnene i Norge. Vi har fått sjølgående skip, forbruksmønstrene har endret seg. Vi har også fått en ny næringsgren, deep sea mining. Gruvedrift på dypt vann vil komme mer og mer. Norsk oppdrettsnæring har også utviklet seg. Nærmere sytti prosent av all fisk vi spiser, vil komme fra oppdrett. Det vil kreve havneområder og infrastruktur for den slags type virksomhet. De fasilitetene som vi nå bygger, er ikke bare dimensjonert for å dekke behovene i et tiårsperspektiv, men lengre enn det, sa Gautesen før han overrakte daglig leder i Maritimt Forum et stort foto av anlegget på Killingøy, en av de viktigste økonomiske motorene for havnevesenet de siste 10-15 årene. Det er bare å gratulere Maritimt Forum med vel overstått 20-årsdag.

 

Meling jr om fremtiden
–Når nye 20 år har gått og vi skriver 2037, tror jeg trenden vi har sett de siste 20 årene med et stadig sterkere eierskap fra Oslo og utlandet i lokale maritime bedrifter har forsterket seg. Dette er en del av en global utvikling som blant annet skyldes kommunikasjonsutviklingen. Den lar seg ikke endre, men kan fylles med lokalt innhold. Operasjonell kompetanse og entreprenørskap vil fortsatt være viktig. Kommunikasjonsutvikling, og digitalisering handl-

er dessuten om nye måter å gjøre ting på. Det skulle ikke forundre meg om Aibel på ny bygger skip om 20 år, fullt konkurransedyktige med Asia. Er vi dyktige på det vi gjør, vil alltid verdens oppmerksomhet være vendt mot regionen vår. Da går det oss vel lokalt som globalt.
(En av Sverre Meling jrs oppsummeringer på nettsidene til Maritimt Forum)

HAR DET TØFT AKKURAT NÅ: Westcon-gruppen har hatt mange gode år, men nå har også bremsen i olje- og gassindustrien innhentet Øystein Matre & Co. Konsernet er i full omstilling og har fortsatt sterk tro på framtiden.