IMO-kravene om rensing av ballastvann for skip er fortsatt ikke gjennomført, til stor frustrasjon for de rederiene som har tatt utfordringene på alvor. Et av dem er Knutsen OAS Shipping i Haugesund.

 

Terje Emil Johannessen

Knutsen-rederiets satsing på å utvikle en metode for rensing av ballastvann på skip startet opp i 2005 under ledelse av Per Lothe. og i datterselskapet Knutsen Technology. Rederiet tok konsekvensen av at FNs sjøfartsorganisasjon IMO året før vedtok en internasjonal konvensjon om krav til rensing av ballastvann fra skip. Målet for konvensjonen var og er å hindre uønsket spredning av marine organismer. Skipstrafikken, som er helt avgjørende for å bringe varer mellom land og verdensdeler, bringer med seg ballastvann fra en havn til en annen som inneholder mikroorganismer, dyr og planter som kan skade miljø og økosystem der det slippes ut. Mer enn 80 prosent av verdens handelsvarer transporteres med skip. Med disse skipene flyttes også mellom 3 og 12 milliarder tonn ballastvann for å stabilisere skipene når de returnerer uten last. Problemet har vært kjent lenge, men det har tatt lang tid å få på plass internasjonale avtaler og gode renseteknologier.

Alle trodde på 8. september 2017
Tolv år seinere er nemlig konvensjonen fortsatt ikke gjennomført. Den åttende september i fjor trodde alle at det ville være tilfellet fordi et tilstrekkelig antall nasjoner (52) da hadde godkjent avtalen. Ballastvannkonvensjonen ville dermed tre i kraft nøyaktig ett år etter, altså i høst. De 52 nasjonene representerte totalt 35,1441 prosent av verdensflåten. Siden det var en forutsetning at minst 30 stater som representerer tilsammen 35 prosent av verdens tonnasje måtte ratifisere avtalen før den kunne tre i kraft, har det tatt sin tid. Først da Indonesia, Marokko og Finland ratifiserte avtalen i løpet av høsten 2016 var den nødvendige oppslutningen sikret. I ettertid har imidlertid IMO brutt sedvanen og utsatt    iverksettelsen av konvensjonen i 2 nye år, til stor skuffelse både hos en del norske rederier og ikke minst norske forsknings- og utviklingsmiljøer.

Norge godkjente nemlig IMO-konvensjonen allerede i 2006. Derfor har også norske teknologimiljøer jobbet iherdig med ulike løsninger. Ikke alle har lykkes, og noen har underveis måtte endre teknisk plattform. Det som ser ut til å være dominerende frem til nå, er en kombinasjon av filter og UV-belysning eller filter og kjemikalier. Utfordringene er å få systemer som ikke er fort energikrevende, kompliserte og store, og som samtidig dreper og fjerner organismer effektivt.

Begynte med KVOC
Knutsen OAS Shipping AS har hatt stor suksess med egenutviklede KVOC, et system for reduksjon av oljedamp ved lasting av olje.  KVOC-systemet reduserer utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) til atmosfæren. Dette er en teknologi som reduserer VOC-dannelse fra tankskip under lasting og transport ved at oljen blir hindret å avgi gasser under lasteprosessen. Her har rederiet til nå hatt sitt hovedmarked innenfor bøyelastere i Nordsjøen, men systemet kan også brukes på alle typer lasteanordninger, tankskip og plattformer. Når KVOC sørger for mindre utslipp av VOC til luft, medfører det reduserte utslipp av CO2-siden. VOC i atmosfæren oksyderer til CO2. I tillegg sørger systemet for at man minimerer produkttap ved redusert oljedamp, og at mer verdi dermed kommer frem til kundene. KVOC har vært på markedet i over femten år, og rederiet har så langt installert mer enn 45 slike systemer på ulike tankskip.

Fra KVOC til KBAL
Satsingen på rensing av ballastvann er basert på kunnskapen som ble opparbeidet gjennom KVOC teknologien. De samme mekanismene som er årsaken til at oljedamp eller VOC frigjøres fra olje under lasting, blir anvendt i KBAL til å drepe organismer i ballastvannet. Selskapet Knutsen Ballast Vann AS ble dannet i 2009. Egne tester på selskapets testanlegg i Haugesund ga svært gode resultater og systemet ble etter en lang og kostbar kvalifiseringsprosess etterhvert godkjent av IMO. Det spesielle med dette systemet er at det ikke har kompliserte filtersystemer. Det renser heller ikke ved bruk av kjemikalier. Rensingen foregår ved bruk av UV-stråling som er akseptert i markedet. I tillegg utsetter KBAL sjøvannet for et plutselig vakuum som sprenger og eliminerer organismene slik at de lettere blir eksponert mot UV-bestråling. Systemet er enkelt i sin oppbygging og består av et begrenset antall bevegelige deler, og er derfor enkelt å installere og lite plasskrevende. En viktig forutsetning for utviklingen av KBAL var å unngå filtersystemer som erfaringsmessig er veldig vedlikeholdskrevende.

Forsinket kommersialisering
For Knutsen Technology og de andre leverandørene i Norge, er forsinkelsen i implementeringen fra IMO av det nye regelverket svært kjedelig. Ut over installeringen av KBAL i egne nybygg, som var helt nødvendig for å kunne få IMO godkjenning, har rederiet ventet på fortgang i en kommersialiserings-fase. Markedspotensialet for slike anlegg på store skip er betydelig. Intensjonen er å kunne tilby spre KBAL til de mange skipene over hele verden som etterhvert trenger ballastvann-håndtering.

Strengere amerikanske krav
Samtidig som den langvarige IMO kvalifiseringen ble gjennomført, besluttet USA samtidig å fastsette en strengere tolking av kravet om at organismene etter behandling ikke skal være levedyktige. Innenfor IMOs regelverk er «ikke formeringsdyktig» akseptabelt, noe industrien håpet at også amerikanere skulle bestemme seg for. Forskjellen på ”ikke levedyktig” og ”ikke formeringsdyktige” er formidabelt og har medført at mange leverandører har måttet endret mange av sine forutsetninger.  De amerikanske kravene ble iverksatt i juni 2012. Derfor må de som skal slippe ballastvann i amerikansk farvann, ha en renseteknologi om bord som er testet og godkjent i henhold til de amerikanske kravene. USA krever altså at organismene skal være døde ved prøvetaking.

Et heftig dilemma
Skal Knutsen-rederiet gjennom dette nåløyet med sin teknologi, er det en kostbar affære. Per Lothe sier til Jobb & Næring at det fort kan dreie seg om en kostnad på nærmere 30 millioner kroner. Forklaringen på dette er at om man skal oppnå slik hundre prosent rensing som amerikanerne krever, må energibruken økes betydelig og alt må testes om igjen. Her er et heftig dilemma, både i miljømessig og i økonomisk forstand. Vi vet organismene ikke kan formere seg, men allikevel må vi tilføre mer energi for at de alle skal se døde ut sier Lothe. Når får de en sjanse til å tjene inn disse utviklingskostnadene igjen? Ingen kan svare på det. Han trekker på skuldrene og legger ikke skjul på at vi lever i en burlesk politisk verden der lite henger sammen.

–Det globale systemet fungerer kunnskapshemmende. Jeg er meget skuffet over at ingen tar et overordnet ansvar og fjerner de ekstreme flaskehalsene dette representerer. Den største taperen her er miljøet.

Stor risiko, mye pepper
–Det utviklingsarbeidet vi har vært gjennom har kostet både penger og frustrasjon. Rederiet har tatt en stor økonomisk risiko og endringer i forutsetninger og regelverk er vanskelig å planlegge etter. Vi har heller ikke mottatt noe form for støtte, sier han og legger samtidig ikke skjul på at han også reagerer på at den norske staten gjennom sitt virkemiddelapparat i betydelig grad har forskjellsbehandlet de norske miljøene som har jobbet med ballastvann-utfordringene for skipsflåten.

–Vi vet at KBAL teknologien dokumentert gjennom IMO kvalifiseringen fungerer. Men selv om teknologien fungerer, så gjenstår mye perfeksjoneringsarbeid på de Knutsen-skipene der KBAL er installert og i drift.

–Det å få en ny teknologi til å fungere som en integrert del i et moderne skip, er ikke lett. Men vi har kommet svært langt, oppsummerer Per Lothe og krysser fingrene for at IMO i nærmeste framtid iverksetter ballastvann-kravene sine.  Det beste som kunne skjedd i dag både for miljøet, for leverandørene og for rederiene, er at amerikanerne kunne ha akseptert IMO sin tolkning av hvor døde organismene som skal drepes skal være.

Per Lothe arbeider nå mest for å kunne anvende KBAL teknologien inn mot andre bruksområder, slik som eksempelvis oppdrett. Til å ferdigstille KBAL for ballastvann- håndtering har nå Jorunn Seglem fått en fremtreden rolle.