Jan Audun Lutro, Nils Konrad Bua og  Vibecke Nes Vigre har fra ulike ståsteder mange mening-er om sakenes tilstand på Haugalandet. Foran årets Byggarena har vi gitt dem fritt spillerom til å si noe om utfordringene for Haugalandet. De hadde mye på hjertet. 

Tekst: Terje Emil Johannessen

Årets ByggArena står kommende fredag for døren med en rekke spennende tema for alle bygge-, anleggs- og eiendomsbransjer som er involvert. I en av programpostene har næringsforeningen og programkomitéen utfordret Tysvær-, Karmøy- og Haugesundordførerne til å snakke om Haugalandets utfordringer akkurat nå. Hvor går Haugalandet?
Jobb & Næring har for vår del utfordret tre samfunnsaktører over samme tema. Det er Jan Audun Lutro, Meglerhuset Rele AS, Nils Konrad Bua, daglig leder og handelsmann i Condor Retail AS og fersk samfunnskommentator fra Karmøy, Vibecke Nes Vigre. Det ble en livlig samtale, rett fra levra.

–Feilslåtte virkemidler
J&N: –Jan Audun Lutro – du har jobbet i over ti tiår som eiendomsmegler og næringsmegler – hva er det største utfordringene som du møter til daglig på Haugalandet anno 2017?
–Jeg har en stor kundemasse i næringslivet på Haugalandet og opplever hvor skoen trykker dag for dag, måned for måned, år for år. Det globale bildet kan vi ikke gjøre så mye med, men når vi ser på de lokale forholdene som vi selv kan håndtere, er jeg først og fremst opptatt av kommuneplanen for Haugesund fikk i 2015. Ingen ante rekkevidden av de bestemmelsene som her ble vedtatt, politikerne inkludert. Planen stanset utviklingen i regionsenteret og førte til en dreining av handelsbalansen i Haugesundområdet. Det popper opp nye handelsvirksomheter på Norheim, mens det er sterke begrensninger for nyetableringer på Raglamyr. Coop sørvest har fått nei til det store byggeprosjektet sitt og det er vanskelig å få gjort noe med eksisterende bygg. Hver gang noen ønsker det, må de drive med finjuss gjennom engasjerte jurister, ikke med hjelp av arkitekter som man vanligvis bruker til slikt arbeid. Mange stanger hodet mot en vrang kommune og et vrangt fylke.

J&N: –Men intensjonen for kommuneplanen er jo å styrke regionsenteret..?
–Det som er feilslått er virkemidlene. Planavdelingen i kommunen tror at de kan styre markedet med å legge ned forbud. Slik virker ikke markedet. Markedet finner enten nye veier eller velger vekk. Veien går for eksempel fort over kommunegrensen til Karmøy eller andre kommuner. Markedet styres ikke av administrasjonen i en kommune. Det styrer seg selv.  Det pågår med andre ord en uheldig utvikling fordi virkemiddelbruken er feil. Haugesund kommune blir sittende igjen mens kommunene omkring klapper i hendene etter hvert som nyetableringene kommer.

- Haugesund kommune blir sittende igjen mens kommunene omkring klapper i hendene etter hvert som nyetableringene kommer. - Jan Audun Lutro

 

Presset konkurransesituasjon
Lutro minner om at vi lever av handel med folk som bor i Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke. Alle tettstedene omkring regionsenteret er i ferd med å styrke seg i forhold til handel. Også i Stavanger og Bergen bygges de store kjøpesentrene ut. I Lagunen i Bergen er det snakk om hele 80.000 kvadratmetere. På Sotra, Åsane og i andre bysentre, skal det bygges ut i stor stil. Konsekvensen er at vi kan komme til å miste enda flere sunnhordlendinger og hardinger til Bergen. Handelsnæringene på Ytre Haugalandet risikerer å forvitre og stagnere.
–Veien til Haugesund er brolagt med gode intensjoner, smetter Vibecke Vigre inn og trekker paralleller til diskusjonen omkring Bygnes versus Kopervik. Problemet for handelsnæringen her er at det ikke er tilstrekkelige arealer til større etableringer i Kopervik.
–Heller ikke her fungerer forbud som virkemiddel, kommenterer Lutro. Poenget hans er at det ikke går an å presse XXL som trenger 3000 kvadrat inn i Kopervik eller Haugesund sentrum. Det er ikke areal og logistikk til det.

Galt perspektiv op konkurranse
J&N: Nils Konrad Bua – du driver handel både i Haugesund sentrum, på Oasen og på Amanda. Du har dermed et unikt utsyn som handelsmann på Haugalandet. Hva er dine dilemmaer og utfordringer?
–Fortsatt er Haugesund et av landets beste handelsbyer målt i omsetning per innbygger. Vi lever av omlandet vårt, bare delvis av de 37.000 som bor i Haugesund. Det er denne realiteten vi må ha i bakhodet når vi skal bygge regionsenteret. Da må vi hele tiden stille spørsmålet: hvor velger saudabuen å kjøre? Hvor velger de som bor i Odda å kjøre når de skal gjøre helgehandelen? Hvor føler de tilhørighet? I det øyeblikket andre handelsbyer blir mer attraktive, skjer det fort endringer. Nå er for eksempel Kvadrat ferdig med en stor utbygging. I Bergen har Åsane doblet butikkarealet de seinere årene. Lagunen er på vei. Det er denne hverdagen vi sloss med, svarer han og slår for sin del fast at det er her konkurransesituasjonen befinner seg, ikke mellom sentrum og Raglamyr eller Oasen. Den tiden mener han er forbi. Skulle vi gjort noe med det, måtte det ha vært på 80-tallet.
–Det er tydeligvis en del politikere som er i stor villfarelse om hva dette dreier seg om. Klarer vi ikke nå å åpne øynene deres for hva som er virkeligheten, vil løpet være kjørt om ti år. I det øyeblikket tunnelene åpner, er det game over om vi ikke har forberedt oss.

– I det øyeblikket tunnelene åpner, er det game over om vi ikke har forberedt oss. - Nils Konrad Bua

 

En annen bytype?
J&N: –Dette handler også om vi klarer å utvikle de urbane kvalitetene i byene våre. Du Vibecke har hatt klare synspunkter om dagens tilstand i de to store byene på Karmøy. Hva er du bekymret for om du ser Haugalandet i fugleperspektiv?
–Jeg er vel mest bekymret for at det blir verken fugl eller fisk. De som er opptatt av å styrke de små sentrene i regionen må ta inn over seg at den tiden er passert. Vi må fylle byene våre med et nytt innhold. Kanskje skal miljøene i Kopervik, Åkra og Haugesund utvikles til å få et innhold for folk flest som ikke er basert på handel. Kanskje vi må se på byrommene som ren rekreasjon og som har et bevisst kulturinnhold der også arkitekturen spiller en mye mer sentral rolle for å skape de gode og trygge byrommene. Vi vll da få et klarere skille mellom hva vi oppsøker i byene og hva vi oppsøker på kjøpesentrene. Mye av diskusjonen som går nå er krampaktig fordi vi aldri klarer å reversere byene våre til slik de engang var. Da må vi tenke helt nytt. Vi må tenke helt nytt om hva et bysenter skal være.

– Kanskje skal bymiljøene i Kopervik, Åkra og Haugesund utvikles til å få et innhold for folk flest som ikke er basert på handel? - Vibecke Nes Vigre 

 

To ytterpunkter
J&N: – Når ordførerne skal diskutere dette temaet under årets ByggArena, vil det dere er opptatt av kanskje ikke komme tydelig nok fram. De definerer sin egen rolle som om de har full påvirkningsmakt, men det stemmer vel ikke. Dermed er det vel en viss mulighet for at de kan komme skeivt ut..?
–Et innspill til den debatten de skal ha den 27. oktober er den påtenkte områdeplanen for hele området mellom Norheim og Raglamyr som Karmøy og Haugesund nå skal utarbeide, hopper Lutro inn og fortsetter:
–De to kommunene representerer nemlig to ytterpunkter. En av dem er nødt til å gi seg, men jeg er ikke i stand til å se hvem det skal bli slik virkeligheten fortoner seg i dag. Både administrasjon og politikere er på to forskjellige planeter. Jeg utfordrer dem gjerne i forhold til denne problematikken. Vi bør kunne forvente av ordførerne at de ikke bare klargjør hvor de står, men også hvor de vil gå. Og jeg håper inderlig at spesielt Haugesund kommunes ledelse tenker gjennom den krampaktige henvisningen til de Rikspolitiske retningslinjene for kjøpesentre i all sin argumentasjon. Dette er ikke lenger et argument. På Oasen er det gitt dispensasjoner, likedan på Bygnes. I sørfylket er det flere eksempler, i Bergen er det også mange.
–Med den kommunestrukturen vi har på Ytre Haugalandet i dag, utnytter Haugesunds nabokommuner denne situasjonen til fulle. Når det gjelder boligbygging, er det enda mer ekstremt. Haugesund fortsetter å eksportere arbeidsføre innbyggerne sine til nabokommunene, importerer mange sosiale problemer fra distriktet samtidig som byen bruker mye penger på å gi folk gode kulturopplevelser, legger Nils Konrad Bua til.

Uten mål og mening?
J&N: – Dere glemmer at grunnsteinen i den regionale planen er at byspredningen må stanse. Vi kan ikke lenger ha en samfunnsutvikling der byområdene flyter ut og der folk bor lenger og lenger vekke fra kollektivaksene og hvor det er henimot umulig verken å gå eller sykle til jobb. Over år setter det politikerne i en sjakk matt fordi det er en finansiell umulighet å få råd til å bygge nødvendig infrastruktur over alt. Mye av de siste 20-30 års utvikling på Haugalandet har i den forstand vært uten mål og mening…
–En hovedutfordring har vært og er at de aller fleste av oss ønsker å bo i enebolig, kommenterer Lutro. Det er kulturen vår. Vi bor dessuten ikke i London eller i Oslo, byer med sterke begrensninger på tilgjengelige arealer. I Oslo er barnefamilier vant med å bo i en 60-70 kvadratmeter stor leilighet i en bygård eller blokkleilighet. Her vest er vi ikke vant med det. Her har vi store hus og et mål tomt. Om vi tror at vi skal klare å snu denne kulturen, har vi en svært lang vei å gå. Det skjer ikke i mine barns generasjon heller. Jeg vil påstå at det er en av styrkene til haugalendingene at vi faktisk kan bo og bosette oss her. Dette er kvaliteter som folk setter pris på. Til og med Haugesund kommune er større arealmessig enn Stavanger kommune. Dessuten er boligene billigere å kjøpe. I neste omgang betyr det at folk har penger å bruke på kulturliv, på en sydentur eller på ei hytte ved sjøen eller på fjellet.

Sju milliarder
J&N: –I forarbeidene til regionplanen ble det beregnet at i forhold til det offentliges ansvar for infrastruktur for dagens boligområder på Haugalandet, mangler det over sju milliarder kroner for å dekke behovet for gang- og sykkelveier og nødvendig oppgradering av vegnettet til dagens sikkerhetsstandard. Det er jo her dilemmaene ligger…
Det er Lutro som er ivrigst. Han fyrer løs:
–Du får ikke et muslimsk land til å bli kristent. Vi har en kultur. Det er de færreste som er motivert for å flytte inn i 60 kvadrat i sentrum, i alle fall ikke en barnefamilie. Det er ikke realisme i det. Samtidig er selvsagt miljøaspektet viktig. Og jeg synes ærlig talt at samferdselspolitikerne i fylkeskommunen har oppnådd flotte resultater i satsingen på buss i byområdet vårt.  Billigbuss fungerer.
–Men samtidig ser vi også at boligområdene vokser i ytterkantene, repliserer Bua.
–I utgangspunktet ville det ha vært mye enklere om hele det ytre Haugalandet var én kommune slik at det var mulig å ta et fast-ere grep. Når kommunestrukturen ser ut slik som den gjør i dag, er det vanskelig å gjøre noe med dette, mener Lutro.
–Jeg er enig i det, men synes at det er problematisk at det ikke bare er kjøpesentrene som bygges ut, men også boligfeltene omkring. På Norheim er vi i ferd med å få en helt ny bydannelse omkring Oasen. Ingen kommunale planer har gjenspeilt det. Jeg synes for min del at det er meningsløst at ikke Haugesund og Karmøy kommuner er i stand til å bli enige om noen ting som helst langs sine felles grenser. Haugesund sentrum slik vi kjenner det i dag er i ferd med å bli en ytterkant, repliserer Bua.

– På Norheim er vi i ferd med å få en helt ny bydannelse omkring Oasen. Ingen kommunale planer har gjenspeilt det. - Nils Konrad Bua

 

Ingenting var endret på 16 år
J&N: –Vibecke – hvem har du egentlig å snakke med om det som du er opptatt av?
–Jeg føler meg ofte aleine – det er lite folk på banen som er opptatt av hva som kreves av urbane kvaliteter. Kanskje er det en form for resignasjon, jeg vet ikke. Jeg selv har bodd utenfor regionen i 16 år og kommer hjem bare for å konstatere at ingenting har forandret seg. Jeg selv har i mellomtiden blitt eldre og skjønner litt mer om hvordan alle ting henger sammen, om hva som kreves.
J&N: –Er det vanskelig å bli profeter i våre egne byer, spør vi.
–Tradisjonen her på Haugalandet er at du minst må være en fagperson fra andre deler av landet om vi skal lytte til deg. Helst bør du være fra utlandet, spiller Bua inn og mener at tiden er moden for endringer. Det er vi som bor her som kjenner vår egen virkelighet og det er vi som kan gjøre noe med den.
–Men vi har også en form for berøringsangst som er ganske alvorlig, skyter Vibecke inn. Hun mener at det nesten er snakk om en sykdomstilstand, en systemisk feil som er så dyptgripende og så rotfestet i vår historie at folk får kaldsvette bare de begynner å tenke på alle disse overordnede planene vi snakker om. Det første de tenker på er hvordan de skal sabotere for hverandre. De ser ikke lenger enn til nesetippen og det ødelegger for alle, sier Vibecke og lander tankerekken:
–De tror at de har gjort sine egne en tjeneste, men resultatet for regionen og viktige samfunnsmål er at ingenting går framover. Det er utrolig frustrerende å se på. Verden forandrer seg fort og vi befinner oss rett og slett i ei hengemyr.

– De tror at de har gjort sine egne en tjeneste, men resultatet for regionen og viktige samfunnsmål er at ingenting går framover. Det er utrolig frustrerende å se på. - Vibecke Nes Vigre 

 

Konsentrasjon nødvendig
–Jeg er bare en bruker av kulturlivet, smetter Lutro trøstende inn og forsetter:
–Alle kommunene på Haugalandet må innse at vi har et regionsenter. Der har vi svært mange arbeidsplasser, en høyskole, regionens sykehus og våre store kulturinstitusjoner. Kanskje er vi for få folk her på Haugalandet til at vi klarer å finansiere et blomstrende kulturliv i alle tettstedene våre. Må vi ikke konsentrere oss?
–Jeg er helt enig med deg i det, svarer Vigre. De beskjedne kulturpengene som er til disposisjon, smøres i dag tynt ut over en toast. Da blir det smalhans for alle.
–Politikerne på Haugalandet må tørre å gå for én by, slik at vi kan sette inn kreftene, tørre å ta grepene som kreves, fortsetter hun og, viser til fersk forskning fra Telemarksforskning som konkluderer med at tesen om at kultur tiltrekker seg folk, stemmer til et visst punkt. Faktaene viser imidlertid også at folk som flytter på seg, har en høy utdanning.
–Det er dem vi vil ha tak i, fordi de bærer med seg innovative tankeganger og mye kreativ fornying. Synergiene er mange og positive. Satser vi masse på kultur, vinner vi. Og om du driver med bolig (sier hun henvendt til Lutro), fører slik innflytting til at boligprisene også øker. Alt henger i hop, understreker hun.

Kultur gir identitet
–Helt enig, skyter Bua inn. –Vi tiltrekkes av alt det vi vil ha. Vi kjører til IKEA på Forus når vi trenger moderne innredning til nøkterne priser. Det er det samme som gjelder når vi snakker om kulturlivet. Saudabuen og hardingene reiser til byen som de betrakter som sin.
–Kulturen bidrar til identiteten, at du får kontaktpunkter med byen, en tilhørighet. Problemet er at på store deler av Haugalandet ser verken tunge næringslivsfolk eller politikerne på kultur som kapital, som en virkelig verdi. Fortsetter de å holde fast i slik snever tenking, gjør de en kjempetabbe, bemerker Vibecke Nes Vigre.
–Sentrum trenger liv, tenker Lutro høyt.
–Om butikkene forsvinner og sentrum ”dør”, er vi nødt til å redefinere innholdet i byene våre, fortsetter Vigre engasjert. Hun holder fram satsingen på kultur som en viktig innfallsport, kombinert med en gjennomtenkt arkitektur og nye grep som skaper enda flere gode sosiale møteplasser og et yrende byliv.

Minner om eldrebølgen
Jeg forsøker å nærme meg en avrunding, men flammen er tent hos de tre. Bua mener at vi i mye større grad må være opptatt av de muligheten vi har.
–Denne regionen har en beliggenhet som bør tiltrekke seg de store aktørene. Haugesund ligger midt i smørøyet. For å være konkret i en aktuell svømmehall-sak: det er her 50-metersbassenget må ligge! Og det er regionsenteret kultursatsingen må skje med full regional oppbakking.
Lutro: –Det bygges masse på Haugalandet, både i sentrum og i periferi. Fortettingen er på gang og det skjer nesten for fort, men jeg minner dere alle om eldrebølgen. Nå kommer det en stor generasjon som er i ferd med å bli gamle. Det er ikke unaturlig at mange av dem flytter inn til Haugesunds sentrumsområder. De vil være nær tilbudene. Da er ikke husene i landlige områder interessante lenger. Dette er også en utfordring. Men det betyr også at mange haugesundere som ikke fikk tomt på 60-tallet og som derfor valgte å flytte ut, nå vender tilbake til røttene. For Haugesund betyr det at byen kan få en forsterket eldrebølge. Vi må ha en realistisk tilnærming og ikke henge oss for mye opp i overordnede vyer som ikke har rot i virkeligheten. De er ikke minst i utakt med markedet.

-For oss som driver handel er det nå som gjelder
–Vi har ingen sjanse. Byen lever nå. Vi som driver næring, lever av det vi tjener nå. Det er vår virkelighet, sier Bua og mener at det er vel så interessant å se på området Norheim/Raglamyr som et fortettingscase som Haugesund sentrum. Hvordan kan vi bygge dette handelsområdet sammen?
Lutro er tydeligvis fortsatt opptatt av den miljømessige dimensjonen. Han spør:
–Men har vi egentlig et miljømessig problem når vi kan kjøre fra Førland i Tysvær til Raglamyr på 10-15 minutt? Er det et så stort miljøproblem? Alt er innenfor byområdet.
Bua: –Det sier oss noe om utfordringene våre. Også folk fra Førland velger å kjøre til IKEA når de vil ha nytt interiør. Hvorfor gjør de det? Hvorfor handler de ikke lokalt?
Lutro: –Vi burde kanskje i denne samtalen vært enda mer konkrete om hva vi trenger for å gjøre byene og handelssentrene våre mer attraktive, sier han og er bekymret for mulighetene for fornyelse i våre sentrale bystrøk. Alt for mange grunneiere er involvert. Deres forventninger om oppkjøpspriser er så høye at det er fullstendig urealistisk å få gjennomført lønnsomme kvartalssaneringer. Skal alle rønner løses ut til full pris, vil grunnkosten bli hinsides. Ingen vil betale 200.000 kroner kvadraten  for en leilighet.
Bua: –Da vil du prise deg ut og så står det tomt.

J&N: –Er ekspropriasjon svaret?
–Nei, svarer Bua og Lutro nesten i kor. Lutro hever stemmen høyest og får sagt:
–Løsningen er at vi er nødt til å ta vare på det vi har. Det vi har er alt for mange gamle trehus som står tomme og svarte i første, andre og tredje etasje. Skal vi få flere folk til å bo i sentrum, må vi gi alle huseierne et amnesti der kommunen kun setter krav til bruksendring ut fra minimumskrav til brann og sikkerhet. Når det gjelder solareal, lekeplasser, isolerte vegger og vinduer og parkering mv. må kommunen slutte å bry seg. Grunneierne må få ei gulrot, slik at det blir lys både i tomme næringslokaler og bygget leiligheter. Gjør vi det enklere, da får vi folk til å bosette seg!
Der satt vi endelig strek.

Mer debatt får vi på Byggarena den 27. oktober.