–Regionen bør ha som mål å doble det beløpet som i dag legges igjen på Haugalandet. En visjon og et mål om å la en milliard bli til to milliarder kroner. Det er oppnåelig. Vi må våge å ha tro på at Haugalandet har et sterkt reiselivsprodukt, og at vi kan bli en betydelig reiselivsdestinasjon i Norge. Vi må våge å satse for å få gevinsten.

Tekst: Terje Emil Johannessen

Reiselivssjef Vigleik Dueland og styreleder i Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS, Inger Karin Larsen, snakker i kor og de er giret opp av oppnådde resultater. De kan vise til at det i fjor var til sammen 330.332 overnattinger på Haugalandet (alle marked, hotell og camping). Basert på nasjonale omsetningstall, som viser hva en gjest i snitt legger igjen pr døgn på den destinasjonen man besøker, ble det lagt igjen over 612 millioner kroner på Haugalandet. Regner vi med at byen og regionen også har et stort antall dagsbesøkende av grupper og privat besøkende, representerer dette i sum en årlig omsetning på omkring 1 milliard kroner.

Mange ringvirkninger
De peker begge to på at regionen har en rekke reiselivsbedrifter som jobber hardt hver eneste dag. Man tenker gjerne ikke på at deres arbeid gir store overrislingseffekter til svært mange andre bransjer, sysselsetting og verdiskaping i hele regionen. I tillegg er destinasjonsselskapet et meget viktig verktøy og et nav for vekst og utvikling av reiselivsnæringen i regionen, sier styrets leder Inger Karin Larsen og reiselivssjef Vigleik Dueland til Jobb & Næring.
– Jo flere markeder det er forventet at destinasjonsselskapet skal gå inn i, og jo bedre jobb destinasjonsselskapet gjør, jo mer koster det selskapet, sier Dueland. Han vise til at selskapet har lykkes med cruisesatsningen til glede for regionen og reiselivsnæringen. For selskapet sin del så øker selskapet sine utgifter for hvert nye cruiseanløp.

–Vi må ta del i veksten!
I ferie -og fritidsmarkedet vokser antall kinesiske tilreisende til Norge betydelig.
–Vi ønsker at regionen skal få ta del i denne veksten. Vi trenger nye markeder. Hotellene i regionen har en alt for lav beleggsprosent ser vi året under ett. Etter oljefallet og trafikken som var knyttet til denne, ser vi at både Bergen og Stavanger satser betydelig midler på arrangementsturisme. Det må Haugalandet også gjøre, understreker Dueland. Han mener at  selskapet må jobbe sammen med allerede etablerte festivaler og kulturarrangementer for å kunne skape flere tilreisende, og stadig søke nye faste eller rullerende arrangementer. I tillegg må det satses for å øke antall kurs og konferanser i vår region. Disse markedene er etter hans mening svært viktige for by og bygd på mange måter. Foruten de direkte verdiene er verdier som bolyst og boglede, omtale og omdømme svært viktige.
–Det bør ikke være tvil om at det vil bety mye for svært mange at vi legger vesentlig mer kraft bak satsningen, argumenterer han.

Et rekordår
Han og staben hans kan se tilbake på et rekordår for reiselivsnæringen i Norge. Innsatsen har vært stor på en rekke områder for å kapre flere besøkende også til byen og distriktet. Nå trenger Destinasjon Haugesund & Haugalandet å konsolidere økonomien i selskapet for å ha kraft i et stadig tøffere marked, for å sikre utvikling og vekst.

Trenger mer penger
I høst må destinasjonsselskapet hente inn mer penger fra eierne for å sikre driften. Styret i selskapet har bedt kommunene om en emisjon. I dialogen med eierne er det også satt søkelys på at det faste, årlige driftstilskuddet ikke har vært indeksregulert de siste elleve årene. Det betyr at den reelle verdien av tilskuddene er redusert med flere hundre tusen kroner. I tillegg har kraften i det internasjonale markedet svekket seg betydelig sett i relasjon til valutaendringene. På toppen av det hele kommer den realitet at det faste tilskuddet på 1,5 millioner som selskapet har fått fra Lufthavnutbygging AS (LUB) som ledd i deres markedsaktiviteter, faller bort i 2018. 1. mai neste år går avtalen mellom Avinor og LUB bort. Per i dag er det ingen som vet hvem som kommer til å bli ny driftsoperatør for lufthavnen vår. Skal destinasjonsselskapet unngå kutt i driften, må eierne etter alt å dømme måtte forholde seg til økonomien deres i to vendinger det nærmeste halvåret. Hvis 1,5 millioner fra et stramt budsjett på 7,6 millioner kroner forsvinner, vil virkningene være godt merkbare for hele regionen.

God dialog
Både styreleder Inger Karin Larsen og reiselivssjef Vigleik Dueland er meget fornøyd og setter stor pris på den dialogen som nå pågår med eierkommunene. Det synes å herske bred enighet om at det også må satses lokalt om regjeringens og stortingets målsettinger for utvikling av reiselivsnæringen skal settes ut i livet. Vi føler det er en forståelse for betydningen reiselivet har for veldig mange andre næringer, og for verdiskapingen det totalt utgjør. Selskapets status ble derfor gjennomgått i Regionrådet i april og i september, og skal på nytt drøftes i Regionrådet den 27. oktober.

Trenger muskler
Vi spurte styrelederen om den opprydningen i økonomien som nå skjer egentlig er tilstrekkelig for at selskapet kan satse langsiktig.
–Vi kunne levd med den situasjonen vi hadde, men vi hadde slitt. Imøtekommer eierne våre emisjonsønskene og om kommunene kompenserer for eventuelt frafall av tilskuddet fra Lufthavnutbygging AS, vil det gi oss tilsvarende handlekraft som i dag, men det bør være muskler til å ta tak i alle mulighetene som ligger foran oss. Det er dette alt handler om nå, sier Inger Karin Larsen. Hun viser til at reiselivet på Haugalandet kan se tilbake på et meget godt år. Markedsmulighetene er gode og åpenbare, gitt at forholdene legges til rette.
–Vi er på rett vei og er overbevist om at 2018 blir enda bedre. Men det kommer ikke av seg selv. Resultatene kommer fordi vi har satset optimalt, påpeker hun. Nå bør vi ta et kvantesprang, og gi satsningen mer muskler.

Kan få store følger
–Hvor trøblete blir det for dere når tilskuddet fra Lufhavnutbygging AS ikke blir kompensert?
–Det faller bort i 2018. Da må vi enten få inn tilsvarende kapital fra andre kilder eller så må vi skjære ned aktivitetene våre. Da vi det gå ut over reiselivet, annen næring, og verdiskapingen i hele regionen. Vi skal derfor gjøre alt vi kan for å motivere kommunene og næringslivet til å ta et større grep, slik at vi kan få økt forutsigbarhet i driften vår. Det ville være fullstendig galt om vi kommer i en situasjon der vi må bruke den begrensede arbeidskraften vår til å jakte på penger i stedet for turister. Det er ingen god løsning. Vi har en fantastisk gjeng her nå som gjør en kjempejobb.

–Vi har vanvittig mye å by på
–Hva er den viktigste lærdommen du har ervervet deg i den tiden du har sittet i destinasjonsselskapets styre?
–At både reiselivet og regionens politikere oftere bør sette seg ned og se på hvilket stort potensial vi egentlig har for å utvikle denne næringen. Fra havet, med fjorder til fjell – vi har så vanvittig mye å by på. Vi ligger midt mellom Prekestolen og Trolltunga, de to store attraksjonene. Vi må kjenne vår besøkelsestid, svarer hun og viser til egen hverdag på fjordhotellet i Skånevik:
–Det er ingen som kommer til oss og som ikke skal ut på tur.  I Skånevik klatrer gjestene våre opp på alle fjelltoppene og kommer ned med stjerner i øynene. De er kjempebegeistret.  Tenk hvor mye vi kan få til i vår region om vi legger forholdene til rette og spiller på lag med Sunnhordland.
Styreleder Larsen viser deretter til de samarbeidsavtalene som selskapet nå har inngått med Stavanger og Ryfylke. Tilsvarende samarbeidsavtale bør nå inngås med Sunnhordland.
–Gjør vi det, blir vi ikke lenger en utkant i forhold til de store landsdelssentrene sør og nord for oss, bemerker hun.
–Et slikt formalisert samarbeid ville begge parter ha tjent på, legger Vigleik Dueland til.

Trenger flere fyrtårn
–Innenfor hvilke markedssegmenter er det flest ubrukte muligheter her i regionen
–Vi har et fantastisk grunnlag for å gi enda flere tilreisende gjester gode naturopplevelser. Men vi trenger flere fyrtårn. Vikingland er vi nødt til å få på plass. Dette prosjektet vil bli en gudegave om vi får det på plass. Og ikke bare for oss her på Haugalandet og i Sunnhordland, men for hele Vestlandet og landet vårt.
–Beregninger viser at Vikingland kan føre til 300 000 innreiser per år. Om alle bestemmer seg for å bli over natten på Haugalandet, og om vi følger offentlig anerkjente tall om hvor mye hver enkelt gjest legger i snitt igjen pr døgn, er det snakk om 1850 kroner pr gjest. Det ville skapt en årlig meromsetning i vår region på godt over 500 millioner kroner. Om bare halvparten av dem gjør dette til mer enn et dagsbesøk, er det likevel snakk om et stort årlig omsetningstall. I tillegg må det satses på arrangementsturisme og konferanser, legger Dueland til.

Motorparken viktig
Fjord Motorpark er et annet prosjekt som Larsen mener kan bety mye om det blir realisert.
–Vi har stor respekt for de politiske prosessene, og uten å legge meg oppi disse, og snakke for næringen generelt som jo er vår oppgave, så må vi få lov til å si at dette kan bli et fantastisk tilbud som øker innreisen fra inn- og utland, sier hun. Vi jobber med å sikre flyplassen vår. Både gjennom å skape tilreisende, og gjennom samarbeidet med LUB hva ruteutvikling gjelder. Fjord Motorpark vil være en viktig driver også for utvikling og dette arbeidet.
– PWC Norge (Pricewaterhouse Coopers) har sammen med Norway Convention Burau utarbeidet en kalkulator for verdiskapingsanalyser rundt arrangementer. I følge en slik analyse som er gjort for arrangementet ”Gatebil” på Rudsskogen, er lokal og regional verdiskaping på dette ene arrangementet, denne ene helgen, på hele 41 millioner kroner. Tilsvarende arrangementer vil kunne arrangeres her.
–Om de ikke er klar til å ta imot dette prosjektet på Karmøy, må det vurderes en alternativ lokalisering i distriktet.
Det er stor interesse for motorsport, og overrislingseffektene vil være store, sier Larsen og understreker kraftig:
–Det er slike prosjekter som våre folkevalgte må løfte fram og opp og som øker attraktiviteten vår, sier styreleder Larsen og understreker samtidig at slike attraksjoner også vil føre til at flere velger å få enda mer av Haugalandet og Sunnhordland med seg. Også handelsnæringene og utebransjen vil fort merke ringvirkningene. Dette gir verdiskaping på hele Haugalandet, som igjen gir inntekter til kommunene.

Bare fantasien som setter grenser
–Om dere skulle fått frie tøyler og et optimalt økonomisk grunnlag for å tenke 15-20 år fram i tiden, hva snakker vi om da sammenlignet med dagens situasjon?
Larsen unnviker å svare konkret på det spørsmålet. Hun er tydeligvis mer opptatt av å få basisøkonomien på plass enn å komme med vidløftige ønskemål. Derfor velger hun å svare slik:
–Da ville fort effekten ha blitt at vi ble nødt til å begrense tilstrømmingen av turister til Haugalandet og Sunnhordland. Med dagens infrastruktur ville vi ikke hatt kapasitet til å ta imot dem. På nasjonalt nivå er det for lengst opplest og vedtatt at reiselivet kommer til å bli en av de store vekstnæringene. Det er bare fantasien som setter grenser. Men vi må bygge opp et apparat som har kapasitet til å ta imot flere gjester.
–Reiselivet er en av de seks strategiske nasjonale satsingsområdene, minner Dueland om. Han og Larsen savner et lokalt og regionalt virkemiddelapparat som er økonomisk dimensjonert for å sette destinasjonsselskapene og reiselivsbedriftene i stand til å forbedre kvalitet, drive produktutvikling, lage nye reiseruter på tvers av regionen og landsdelen og ikke minst ha mer å spille på for å understøtte arrangementer og festivaler med stort innreisepotensial.

Strategisk plan i januar
–Dere skal nå utarbeide en revidert strategisk plan. Hvor fort kan den komme på plass?
–Den bør være ferdig innen januar, sier Dueland.
–Og innen da bør vi ha fått alle avklaringene som vi trenger. Først da kan vi vite hvor mye vi kan satse for å kunne nå vekstmålene, framhever Larsen. Hun ser fram til videre dialog med kommunene utover høsten.
–Om eierne mener at satsingsområdene er viktige, må det følge ressurser med. Jeg håper inderlig at kommunenes eierskapsstrategier fører til at det følger midler med på de innsatsområdene de velger å prioritere, sier han forhåpningsfullt. Og styrelederen nikker bejaende.

Er Haugalandet klar for fortsatt reiselivssatsing?

Fakta

Om turistrafikken i Norge
Antall turister som kommer til Norge øker, og de legger igjen mer penger enn før. Det samlede turistkonsum var nesten 160 milliarder kroner i 2015, ifølge foreløpige beregninger fra SSB. Etter noen år med moderat forbruk tok turistenes etterspørsel seg opp, og i 2014 ble det samlede turistkonsum mer enn 150 milliarder kroner. Mens de norske turistenes forbruk er relativt stabilt, er det særlig de utenlandske turistenes konsum som har økt i perioden.
Utenlandske turister brukte vel 45 milliarder kroner i Norge i 2015, ifølge foreløpige beregninger. Deres turistkonsum i Norge utgjorde 28,6 prosent av det totale turistkonsumet, mot 26,3 prosent i 2013. I 2016 viser tall fra Turistundersøkelsen at turistenes samlede forbruk i forbindelse med norgesreisen er anslått til 84,1 milliarder kroner i 2016.
21,7 milliarder kroner, som er en andel på 26 prosent av det samlede turistforbruket, ble brukt i Oslo og Akershus. Deretter følger fjordfylkene på Vestlandet med en andel på 23 prosent.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket til en norsk ferieturist var 1 665 kroner i 2016, mot 1 450 kroner i 2015. For gjester fra utlandet var døgnforbruket 1885 kroner.
Den gjennomsnittlige lengden på en norgesferie var 7,6 dager i 2016. En halv dag mer enn året før.

Om cruisetrafikken til Norge
Cruisetrafikken til Norge er i god vekst. I fjor var det totalt 1 809 cruiseanløp, en økning på 5 prosent sammenlignet med 2015. Totalt gjorde 658 882 cruisepassasjerer 2,7 millioner dagsbesøk på norske destinasjoner, en økning på 8,5 prosent sammenlignet med 2015.
Tyskland og Storbritannia de største og viktigste markedene, både i antall og omsetning. Prognosene for 2017 viser en økning i antall passasjerer til Norge og besøkstallet vil igjen kunne nærme seg 3 millioner dagsgjester fra cruise. Mye av denne veksten kommer på vår og høst og ikke midt på sommeren hvor det allerede er et stort antall besøkende både cruise og landbaserte gjester på våre mest populære destinasjoner.
Den seneste undersøkelsen Innovasjon Norge har gjort på cruiseturisters forbruk, viste at de i gjennomsnitt brukte 860,- per person per ilandstigning.
I dag går 2,7 prosent av verdens cruisetrafikk til Norge.

Om reiselivet på Haugalandet
Det var i fjor 330.332 overnattinger på Haugalandet (alle marked). Basert på nasjonale omsetningstall, gir det en årsomsetning på over 612 millioner kroner. Regner vi med at byen og regionen også har et stort antall dagsbesøkende og også private besøk, representerer dette i sum omkring 1 milliard kroner. Av dette utgjorde campingturisten ca 118 millioner kroner.
Haugesund hadde i 2016 17 cruiseanløp med til sammen 25.616 passasjerer. I 2017 har det vært 34 anløp med 64.000 passasjerer. Legge man til grunn Innovasjon  Norge sin undersøkelse, så er verdiskapingen på Haugalandet i 2017 hele 53 millioner kroner. I tillegg kommer inntekter til Karmsund Havn og Kystverket. For 2018 er det hittil booket inn 45 cruiseanløp med til sammen 76.000 passasjerer – som gir en verdiskaping på Haugalandet på 65 millioner kroner.