Etter en periode med nedbemanninger og svekking av kompetanse på Haugalandet, er nå tiden til å satse – med god økonomisk støtte fra myndighetene. Tone Robberstad og Inger Johanne Bligaard i AOF Haugaland venter på flere bedrifter som vil sette i gang tiltak.

 

Ordningen er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk, og skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav om omstilling i arbeidslivet. Også i 2018 er det avsatt 200 millioner kroner til bedrifter som har behov for ekstra drahjelp i omstillings- og fornyingsarbeidet. Flere lokale bedrifter har de siste ti årene benyttet seg av muligheten og kan vise til gode resultater. AOF Haugaland er en godkjent opplæringspartner for bedrifter og organisasjoner som vil søke midler.

–I fjor hentet vi ut cirka 2,5 millioner kroner av denne statlige potten til våre samarbeidstiltak og ambisjonene våre er minst like store i år, sier Inger Johanne Bligaard til Jobb & Næring. Hun og Tone Robberstad forteller at konkurransen om å få hånd om slike midler til bedriftene blir stadig tøffere.
–Ordningen begynner å bli såpass kjent at søknadsmengden øker. Det er derfor ikke penger til alle tiltak som ligger innenfor tildelingskriteriene. Staten er derfor nødt til å foreta prioriteringer.
–Men dere kjører på..?
–Vi kjører på, svarer Bligaard og Robberstad i kor. I fjor fikk de tilslag på en rekke prosjekter og satser på ytterligere gjennomslag når det gås en ny runde i vinter.

Økende krav til språk og dataferdigheter

Det er en forutsetning for å få midler at tiltaket er arbeidsnært og arbeidsrelatert. Mange bedrifter driver i bransjer der det stilles store krav til arbeidstakere når det gjelder for eksempel leseferdigheter, skriftlighet og bruk av data.
–Mange arbeidstakere har behov for oppfriskning av disse ferdighetene, spisset inn mot egen arbeidssituasjon og arbeidsgivers forventninger og krav til kompetanse. Dette kan bedrifter og offentlige virksomheter søke midler til, sier Tone Robberstad. AOF Haugaland yter bedriftene hjelp til alt fra søknader, rapportering og skreddersydd opplæring.

Inventum et godt eksempel
–Kan dere gi eksempler på et eller to nylig gjennomførte og vellykkede tiltak her på Haugalandet?
–Ta for eksempel Inventum-gruppen i Haugesund. Fremmedspråklige restaurantarbeidere har fått en solid dose norskopplæring. Bedriften har slått fast at norsk skal være arbeidsspråket. Mange av dem som deltok, kunne ingenting på forhånd. Nå har de gjennomgått tre kurs med meget godt resultat, svarer Robberstad. Begge to framhever også at kommunene har vært flinke til å benytte seg av ordningen, også for å øke de digitale ferdighetene. Omsorgsenhetene har vært aktive frampå, barnehager likedan. Her lokalt fungerer samarbeidet både med Espira og Trygge Barnehager godt. God digital kompetanse blir stadig viktigere i det pedagogiske arbeidet i barnehagene.

Søknadsfrist rundt hjørnet
Nye søknader må være innsendt innen 13. november. Det er med andre ord bare tiden og veien for de bedriftene som leser dette og som ønsker å henge seg på denne søknadsrunden. Bligaard og Robberstad er midt oppe i avklaringer med en rekke private og offentlige virksomheter, men de har kapasitet til en god del flere.
–Vi ønsker at flest mulig av disse midlene skal komme Haugalandet til gode.

Finansieringsordningen er god.
Tiltakene koster bedriftene svært lite. Fra myndighetenes side er dette et viktig tiltak for å unngå utstøting av arbeidsfolk med lav kompetanse, påpeker de to overfor Jobb & Næring.