Få dager etter at han hadde samlet folk fra hele landet i en heftig demonstrasjon foran Stortinget, sto pasientaktivist Finn Helge Quist på samme scene som helseminister Bent Høie på Rehabiliteringskonferansen i Haugesund.
– Pasienter dør mens politikerne somler, raste han.

Tekst: Terje Emil Johannessen

I sju år har han kjempet for en bedre behandling av sin kreftsyke kone og kjeftet og smelt på helsemyndighetene i Norge. Han mener at den lange ventetiden det tar å godkjenne nye kreftmedisiner, er en skandale. Kreftmedisin som blir EU-godkjent, bør kunne tas i bruk med en gang. I dag kan det ta inntil to år før statens ”Beslutningsforum” godkjenner ny medisin.
–Kreftmedisiner som brukes i andre land, bør også brukes i Norge, gjentok han fra talerstolen i Maritim Hall. Han ønsker seg en mellomfinansiering av livreddende kreftmedisin i tidsrommet mellom EU-godkjenning til det foreligger en norsk godkjenning.
– Her er det ikke snakk om eksperimentell behandling eller utprøvende medisin, men rett og slett akutt hjelp til pasienter med livstruende diagnoser.
– Hvorfor skal Norge være en sinke; det siste landet i Europa til å ta i bruk ny kreftmedisin, spurte han og var forskrekket over at norske helsemyndigheter ikke forstår at for noen pasienter er det ikke noe alternativ å vente. Tiden er en særdeles viktig faktor for de som er i en slik situasjon. Derfor er Statens tidsbruk ikke bare helt urimelig. For Quist og hans kone er det utilgivelig.
–300 norske kvinner har dødd mens nye brystkreft-medisiner lå til godkjenning, slo han fast og utfordret på nytt helseministeren.

Ikke for enhver pris…
I den etterfølgende debattrunden, ledet av redaktør Einar Tho, ble Bent Høie bedt om å kommentere Quist’s fortelling. Statsråden sa at han var enig med Quist på flere punkter, men når det gjelder å finne en ordning med mellomfinansiering, er det vanskelig. Dette handler om forhandlinger mellom staten og de store legemiddelfirmaene om pris på medisinen. Det er snakk om mange hundre millioner kroner og den norske staten er ikke interessert i å styrke denne industriens forhandlingsposisjon. Han pekte for øvrig på at industrien selv har ansvaret for tidsbruken for norsk godkjenningsmyndighet. De leverer svært forsinket inn den dokumentasjonen som trengs i saksbehandlingen.
– Vi vil ha en midlertidig finansiering, gjentok Quist og mente at det var galt av Høie å skylde på industrien.
– De priser ny kreftmedisin himmelhøyt, langt ut over det anstendige – ikke bare overfor Norge, svarte helseministeren.
– Vil dette føre til en todelt helsetjeneste der de ressurssterke sikrer seg ny medisin, spurte Tho.
– Dette handler ikke om alles kamp mot alle. Vi er nødt til å legge noen prinsipper til grunn, svarte Høie.