– Sterkt fallende ankomster av asylsøkere gjør at UDIs behov for mottaksplasser har falt dramatisk. Av den grunn har UDI sagt opp driftsavtalen med Haugesund Mottakssenter. Det er dessverre ingen vei tilbake, sier daglig leder for Haugesund mottak, Preben Svendsen.

Tekst: Terje Emil Johannessen

Siden 1. halvår 2016 er nærmere 80 prosent av alle mottaksplasser for asysøkere i Norge lagt ned. Nå er turen kommet til det velrennomerte Hero-mottaket i Haugesund, som har holdt på helt siden 1999, den gang landets første desentraliserte mottak.  I praksis betyr dette at 80  prosent av mottaksplassene en hadde i første halvår 2016 nå er lagt ned. Haugesund mottak har hatt et godt rykte i UDI-systemet og det var med tungt hjerte at dette ble inkludert i kuttrunden i slutten av august.
De har vært veldig fornøyde med driften av mottaket, bemerker Svendsen.

Over 200 må flyttes
–Det som er sikkert, er at avtalen med UDI er sagt opp og at den siste arbeidsdagen vår er 31. desember. Våre åtte ansatte må over i andre jobber. Alle husleieavtaler sies opp. Haugesund mottak for asylsøkere skal avvikles. Det er UDI som har ansvar for å tilby en ny mottaksplass til de over 200 beboerne som bor på mottaket i dag, legger han til. Hvilket mottak de tilbys plass på og når det vil skje er foreløpig uavklart.

Alle ressurser som kommunen har avsatt for å betjene våre beboere, vil det ikke lenger være behov for. Alle de frivillige organisasjonene som samarbeider med oss, vil få mindre å gjøre. Handelsstanden vil merke det på omsetningen sin. Haugesund sentrum vil bli tommere.
– Hvordan har beboerne tatt beslutningen?
– Er det én ting de er innstilt på, så er det å overleve. Det vil de klare igjen. Beskjeden er tøff. De trives i Haugesund; det er et godt sted for dem. Det blir nå en tid med usikkerhet for alle, sier Svendsen.

Stort aldersspenn
Av de 220 plassene mottaket har, er 119 av dem familieplasser, 22 kvinneplasser og 61 manneplasser.
– Per dato har vi 203 beboere i alderen fra 2-3 måneder gamle til 65 år. Fjorten nasjonaliteter er representert, forteller Svendsen. De største gruppene kommer fra Syria og Irak, både arabere og kurdere, Iran, Etiopia og Eritrea. I snitt er beboerne knyttet til mottaket i halvannet år. Da foreligger det en endelig beslutning om han eller hun får være i Norge eller må reise hjem.
– Noen bor her lengre..?
– Ja, vi har eksempler på beboere som har vært knyttet til norske asylmottak i opp mot ti år, men det er et klart mindretall.
– For asylsøkerne er det vel et problem at de må flytte så mye på seg?
– Jeg kan ikke svare for dem, men jeg tror det viktigste for dem tross alt er å få svar på om de får bli i landet, ikke hvor de skal bo. På den annen side er det klart at en ny flytting ikke er heldig midt inne i en periode der de har det tøft og det er uheldig for integreringen.
– Og byen mister opparbeidet kompetanse og mye verdifull erfaring i denne type viktig arbeid når mottaket legges ned?
– Selv om det har vært utskiftinger i staben underveis, har Heros mottak i Haugesund hatt en kontinuitet i sitt arbeid og holdt et godt faglig nivå.
– Jeg er veldig stolt at det arbeidet de ansatte har utført, kompetansen de har utviklet og hvordan vi sammen har klart å drive et veldig godt mottak. Dette er noe vi alle tar med oss på veien videre. Når vi nå trist nok legges ned, tror jeg at den kompetansen som dagens ansatte har, helt sikkert vil komme andre arbeidsgivere til gode. Jeg håper jo at kommunene og næringslivet på Haugalandet kjenner sin besøkelsestid.

Tilskuddskutt for kommunen
– Men også for vertskapskommunen vil denne nedleggingen ha negative konsekvenser?
– Ja, i den forstand at det etter årsskiftet vil være færre barn som vil gå i barnehage, færre barn og voksne som går i skole på Breidablikk læringssenter, færre barn som går i ordinær skole og færre asylsøkere som bruker helsetjenestene. Kommunen vil miste vertskommunetilskuddet sitt for asylsøkere fra nyttår. Konsekvensene av dette har allerede blitt tatt opp av ordføreren i media.
– Hvilket ansvar har Hero for de ansatte i den oppståtte situasjonen?
– Det er Hero som er arbeidsgiver og meg som mottaksleder som har ansvar for å ivareta de ansatte. Vi er fullt innstilt på å følge våre ansatte opp og gjøre det vi kan for dem. Det som UDI må bidra med er å finne et nytt mottak for alle beboerne, forklarer Svendsen. Han minner om at dette er i aller høyeste grad en omskiftelig bransje. Forutsigbarheten er sterkt begrenset i og med at det er flyktningestrømmen som bestemmer behovet for antall mottaksplasser.

Grensekontroll og politikk
– Samtidig vet vi ikke noe om når nye grupper på flukt når fram til landets grenser. Dagens avtaler med Tyrkia og Italia er skjøre. Her kan situasjonen fort endre seg…?
– Jeg begynte her for to år siden. I 2015 hadde Norge den høyeste ankomsten av asylsøkere noensinne. Et år seinere hadde vi den laveste tilstrømmingen siden 1997. Hva som skjer i fortsettelsen handler om grensekontroll og politikk i Norge og de enkelte europeiske landene. Det er lite vi kan gjøre med det, sier en nøktern daglig leder.

Utenfor rollen
Preben Svendsen har også relativ fersk bakgrunn fra nødhjelpsarbeid i Afrika, nærmere bestemt i Kongo. Vi lurer rett og slett på hva han personlig gjør seg av tanker om hva som kreves for å stanse flyktningestrømmen fra denne verdensdelen.
–Det ligger ikke i min rolle som leder av et lokalt Hero-mottak å uttale meg om dette selv om jeg selvsagt har mine personlige meninger om temaet. Vår og min jobb er å hjelpe UDI å gi et bo- og aktivitetstilbud til asylsøkere i Haugesund. Og når det er vedtatt at vi skal legges ned, er det vår jobb å bidra til at dette skjer på en så god måte som mulig, for ansatte, beboerne, samarbeidspartnere og kommunen, svarer Svendsen. Han er godt i gang med avviklingsarbeidet – og med det informasjonsarbeidet som omgivelsene har behov for etter det negative UDI-vedtaket.