Fortsatt er det stor avstand mellom ideelle mål og faktiske realiteter i oppfølgingen av mennesker som trenger habilitering og rehabilitering etter sykdom eller skade i landet vårt. Annerledes går det ikke an å oppsummere årets Rehabiliteringskonferanse i Haugesund. Terje Emil Johannessen

Folkets Gave fortsetter å fylle ut sin nye rolle som vaktbikkje for pasienter i og brukere av norsk helsevesen. 30. og 31. august var en stor del av Maritim Hall på Scandic Maritim Hotell fylt opp av en bredt sammensatt forsamling som alle er opptatt av at pågående helsereformer raskere skal nærme seg sine kvalitetsmål. Mange miljøer var representert i møtet mellom representanter for pasientgrupper og fagfolk og byråkrater fra alle nivå innen helsevesenet og med også en rekke politikere til stede. I front for dem var helseminister Bent Høie, som selv innledet med en gjennomgang av hva han omtalte som ”pasientens helsetjeneste”.

Pasienten i fokus
– Alle pasienter skal møtes i samme øyehøyde. Pasientenes egne erfaringer må gis økt vekt i behandlingen. Kjernen i rehabilitering er at de fortsatt skal kunne mestre sine egne liv i tett samspill med sine pårørende og fagfolk, sa han og mente at det var gledelig at ”pasientens helsetjeneste” synes å være bredt akseptert og absolutt i fokus.

– Det er i møtet mellom den enkelte pasient og legen/helsepersonell at nøkkelen ligger og der vi må bli enda dyktigere i kommunikasjonen med hverandre om et rehabiliteringsløp skal bli vellykket, sa han og viste til at det har skjedd svært mye positivt de seinere årene og at mange piler peker rett vei. Statsråden understreket at mye gjenstår før helseressursene kan sies å være rettferdig fordelt. Helseforskjellene er fortsatt store mellom pasientgruppene. Rusavhengige har for eksempel 20 års kortere levetid enn andre grupper. De får ikke nok hjelp. Pågående reform vil hjelpe på dette og han ser fram til at sykehusene har én inngang for alle grupper og ikke skiller mellom fysiske og psykiske sykdommer og plager.

Kommunene mangler ressurser
Stortingsrepresentant Kjersti Poppe (Sp) viste til intensjonene bak Samhandlingsreformen og ønskene om å få til mer helhetlige pasientforløp. Gjennomføringen av reformen har etter hennes mening ikke fått den styrken som var tenkt. Samarbeidet mellom sykehusene og primærhelsetjenesten i kommunene er fortsatt ikke bra nok. Hovedårsakene til det er at det mangler ferske penger i kommunene og at det er for få fastleger rundt om i landet. Og mange av dem som er der, har det for travelt til å gjøre en god nok jobb for alle pasientene sine.

– En styrking av kommunehelsetjenesten er en forutsetning for å få samhandlingen til å virke, sa hun og trakk særlig fram det faglige arbeidet med rehabilitering på sykehjemmene. Her er ressursene alt for knappe i dag, på tross av at et målrettet arbeid her kan gi positiv helseeffekt for mange.

– Og det er de skrøpeligste som har størst nytte av slike tilbud, slo hun fast.  På samme måte mener hun at kommunene må gis økt økonomisk ryggrad til å intensivere innsatsen sin overfor rus- og psykiatripasienter. I alt for lang tid har det vært opplest og vedtatt at tiltakskjedene må bygges kraftig ut. Store grupper mangler fortsatt arbeid, bolig og fritidstilbud som ledd i sin rehabilitering. Det går alt for sakte med å få tiltakene på plass.

Trenger reell opptrapping
– Det er bare kommunene som kan klare dette. De må gis tyngre økonomisk armslag for å få de fysiske leddene i behandlingskjedene på plass, ellers får vi ingen helhetlige pasientforløp for denne gruppen, understreket hun kraftig og advarte dermed også på å ha for sterkt fokus på selve pasientrollen. Blir man for nærsynt eller har for snevert utsyn, glemmes fort hvilken infrastruktur som må på plass omkring pasientene om man skal lykkes i å gi folk nytt fotfeste i egne liv. Det gjenstår store investeringer før man kommer så langt. Vi er langt fra målet.

– Rehabiliteringsfeltet trenger en reell opptrappingsplan, ikke bare gode, fromme og ideelle tanker, sa hun blant annet.

Mange kommuner for små
I den etterfølgende spørsmålsrunden fra salen, tok blant andre generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Tone Granås, ordet og etterlyste en mer forpliktende opptrappingsplan i kommunene. Bent Høie svarte at realiteten er slik at mange kommuner er for små til å skape gode nok fagmiljøer. Derfor må kommuner finne sammen og bygge sine faglige fyrtårn på tvers av kommunegrensene. Kjersti Poppe svarte at det eneste som nytter er at staten lager en opptrappingsplan med en miks av øremerkede midler og økte generelle rammer, slik at de kan bygge opp både bedre fagmiljøer og investere i nødvendig infrastruktur.

Tre svikt
Konferansen inneholdt begge dager en rekke interessante innlegg der sentrale personer på ulike nivå i Helse-Norge ga status for eget arbeid på rehabiliteringsfeltet og formidlet signaler om hva som kommer til å bli framtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom første- og annenlinjetjenesten. Også avdelingsdirektør Bente E. Moe fra Helsedirektoratet slo fast at gjennomføringen av Samhandlingsreformen så langt i all for stor grad har lagt for stor vekt på sykdom framfor utvikling av pasientenes medvirkning til å bli friske. Hun slo kort og godt fast:

• Det har vært svikt i brukermedvirkningen

• Det har vært svikt i samhandlingen

• Det har vært svikt i kapasiteten i førstelinjetjenesten.

Moe signaliserte at en større ansvarsplassering hos kommunene skal følges opp med 91 millioner kroner i stimuleringsmidler kommende budsjettår og at satsingen vil føre til at kommunerammen vil øke med 100 millioner kroner i 2018 og skal økes til minst 300 millioner kroner i 2019.

”Raskere tilbake”-forsøket avsluttes
Avslutningsdagen inneholdt bl.a. et interessant foredrag av seniorrådgiver Hilde Rudlang i Helse Vest om ”Raskere tilbake-ordningen”. Dette er et prosjekt som har pågått siden 2007 med fokus på sjukemeldte folk som er i jobb og der helseforetakene samarbeider tett med NAV om prioriteringer og innhold. I den seinere tid har fokuset vært på pasienter med muskel- og skjelettplager og pasienter med lettere psykiske lidelser. Dette er pasientgrupper som lett kan komme tilbake i arbeid om forholdene legges til rette. Nå er hele ordningen under evaluering med tanke på prosjektavslutning og full implementering av opparbeidet kunnskap i den ordinære sykehusdriften. I Helse Vest er det over 600 millioner kroner som årlig har vært bundet opp i dette prosjektet.

–Det er godt dokumentert at arbeidsdeltakelse er bra for folks helse og livskvalitet. Tverrfaglighet er den brukte arbeidsformen og nøkkelen er samhandling på tvers av aktører og forvaltningsnivåer. Det er nødvendig med en løpende dialog mellom alle involverte om vi skal oppnå resultater, sa hun og understreket kraftig hvor viktig det er å få tidlig hjelp i et sykdomsforløp for å unngå kronisk sykdom. På den annen side var også hun opptatt av at helsetjenestene skal være likeverdige og rettferdig fordelt mellom helseregionene. Vedtas omleggingen i forbindelse med statsbudsjettet i høst, skal helseforetakene fortløpende ta standpunkt til den praktiske gjennomføringen i sine ansvarsområder i tråd med ferske statlige kvalitetsindikatorer.

LANGT IGJEN: –Mye gjenstår før helseressursene kan sies å være rettferdig fordelt, slo helseminister Bent Høie fast i sin innledning. Foto: TEJ