De samarbeidet med mange gode krefter på Haugalandet på forsommeren for å renske strendene våre for herreløst avfall. Resultatet ble formidabelt – på landsplan. Nå utfordrer naturforvalter Peder Christiansen på Karmøy den maritime næringsklyngen i regionen: verdenshavene trenger verktøy for oppsamling av marint søppel.

Tekst: Terje Emil Johannessen

Strandryddingen etter plastavfall I hele landet førte til at 400 tonn ble hentet på land og brakt til behandling. På ytre Haugalandet aleine ble det samlet inn over 50 tonn, et resultat som ble lagt merke til på landsplan. En åttendedel!
–I begynnelsen visste vi ikke hvor omfattende det skulle bli. Etter hvert innså vi at interessen og behovet var såpass stort, at vi strakk aksjonen ut over tolv uker. Vi hadde omkring hundre enkeltaksjoner langs strendene på Haugalandet, satt i gang av enkeltpersoner, nabolag, velforeninger, speidere, skoler og andre foreninger av ymse slag, oppsummerer miljørådgiver i Ragn Sells på Karmøy, Margaret Run Einarsdottir. Hun viser til at mange medlemmer i ”Hold Norge Rent” ser til samarbeidet på Haugalandet og måten prosjektet ble gjennomført på.

Må være enkelt å delta
Naturforvalter Christiansen sier til Jobb & Næring at samarbeidspartnerne er enige om at hovedårsaken til at Haugalandet fikk det flotte resultatet, var organiseringen med utsetting av containere med tilhørende sekker og hansker der folk bestilte dem plassert. Det gjorde det enkelt for folk å delta. Dette fungerte aldeles utmerket. Andre steder i landet må folk ofte gjøre en svær jobb selv når de skal samle inn herreløst avfall.

Gammelt og ferskt
Ryddingen på Haugalandet brakte i containerne en god blanding av nytt og gammelt avfall. Det gamle har ligget der i årevis og ventet på å bli hentet av frivillige hender. Men det siger også inn stadig nytt avfall sjøveien.
–Det er noen steder i vår region der strøm- og vindforholdene fører til at det lett samler seg avfall der, forklarer Karmøys naturforvalter og nevner blant annet området under Hydros strømmaster på Fosen som en naturbestemt oppsamlingsplass. Han er derfor spente til neste år om de får samlet inn like mange tonn.

Kan bli rullering
–Betyr det at det kan være aktuelt i stedet å gjøre skippertak for eksempel hvert 5. år?
Aksjonskommitéen planlegger nå neste års aksjon. Vi håper at det kommer midler fra staten i årene fremover også, og vi ser for oss årlige aksjoner. Om vi ser at det minker i avfallsmengde, kan vi for eksempel lage oss et geografisk rulleringssystem. På den måten kan vi også opprettholde engasjementet til folk flest, svarer Christiansen.
–Som naturforvalter i den største kommunen på Haugalandet, ble du overrasket over denne formidable avfallsmengden?
–Nei, jeg er ikke overrasket over mengden søppel. Karmøy kommune begynte dette dugnadsarbeidet i fjor og gjennomførte ca 15 aksjoner sammen med velforeninger, skoler og andre grupperinger. Vi så for oss at her var det mye å hente. At det ble så mange frivillige som var med å rydde, var en gledelig overraskelse.

Tregangen
–Og hvordan opplevde Ragn Sells engasjementet i årets kjempedugnad?
–Vi måtte håndtere tre ganger mer avfall enn hva vi opprinnelig hadde antatt. I ettertid kan jeg bare si at jeg er enormt stolt over at selskapet jeg jobber velger å engasjere seg også i denne form for lokale aksjoner. Selskapet er en av samarbeidspartnerne til ”Hold Norge rent” på sentralt hold, men slapp oss løs i denne lokale aksjonen. Vi har den fysiske kapasiteten og de engasjerte ansatte som kreves for å levere. Det ble en god opplevelse for oss alle, svarer hun.

Staten bidrar
Både Einarsdottir og Christiansen er svært fornøyd med at staten har fulgt opp strandryddingene med ferske penger for å håndtere kostnadene. I Revidert statsbudsjett ble det vedtatt å bevilge ytterligere sju millioner kroner utover de 35 millionene som tidligere var øremerket tiltak mot marin forsøpling. 20 av disse 35 går til strandryddeprosjekter. Norge har også tatt en førende rolle mot marin forsøpling internasjonalt. Regjeringen avsatte tidligere i år 100 millioner kroner til et eget bistandsprogram.

Utfordrer på havrydding
–Her er det vel et rom også for bidrag fra lokale, maritime teknologibedrifter med stor innovasjonskompetanse? Jeg går ut fra at banen ligger åpen for å finne egnede oppsamlingsmåter for marint søppel i åpent hav? Vi vet også at Polytec jobber iherdig med å få etablert et Kystvarslingssenter i Haugesund. Her burde være nye kombinasjonsmuligheter for lokal kunnskap?
Både Einarsdottir og Peder Christiansen mener at havrydding burde være et innsatsområde som den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland burde studere nærmere, særlig med tanke på global innsats i Asia der avfallsproblemene tårner seg opp.
–Jeg mener at regjeringen har avsatt 500 millioner kroner til innovasjon på dette området. Besøkelsestiden er nå, sier Christiansen og legger til:
–Klarer vi her på Vestlandet å utvikle utstyr som kan brukes på verdenshavene, kan det bli kjempestort.

Brukte 70-årsdagen
–Er det en eller flere enkeltopplevelser fra årets aksjon som dere vil framheve?
–Da vil jeg nevne den dama som brukte 70-årsdagen sin i juni sammen med bestevenninnene på strandrydding. Og så har vi det ekteparet som aleine ryddet mange tonn med avfall, kommer det kjapt fra Einarsdottir.
–Jeg må også få nevne gleden over at Barnas kommunestyre på Karmøy har anbefalt samtlige skoler i kommunen om å delta i neste års ryddeaksjon. Jeg vil også nevne de pensjonistene både på fastlandssiden og i andre deler av kommunen som har lovet oss å holde på så lenge de har helse til det, legger Peder Christiansen til.